Forslag til endring i forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

Sendt: 29. juni 2022

Adressat: Nærings- og fiskeridepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringsbrev av 2. juni med bilag fra Nærings- og fiskeridepartementet med forslag til endringer i Forskrift 26. februar 2016 nr. 204 om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (tilskuddsforskriften).

Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern bestående av Lars Arnesen, Cecilie Wille Søvik, Eirin Helen Hauvik, Christopher Sparre-Enger Clausen, Øyvind Molven, Kari Gimmingsrud og Malin Tønseth (leder), som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet, har hatt forslaget til vurdering.

3 ADVOKATFORENINGENS MERKNADER

Advokatforeningen vil innledningsvis kommentere at høringen føyer seg inn i rekken av forslag knyttet til sektorspesifikke lov- eller forskriftshjemler om behandlingsgrunnlag for ulike offentlige virksomheter som ønsker å behandle personopplysninger, uten at forslaget ser ut til å være tilstrekkelig godt utredet, begrunnet eller konkretisert. Forslaget reiser etter Advokatforeningens syn prinsipielle spørsmål knyttet til personvernforordningen artikkel 6 og 9 og vilkårene som stilles til lovhjemmel som behandlingsgrunnlag for innsamling og behandling av personopplysninger som ledd i offentlig myndighetsutøvelse.

Forslag til ny § 3 i tilskuddsforskriften gir etter ordlyden hjemmel for Sjøfartsdirektoratet til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å forvalte rettigheter eller plikter etter tilskuddsforskriften. Formålet med behandlingen opplyses å være kontroll med at vilkårene for tilskudd er oppfylt. Sjøfartsdirektoratet kan videre, ifølge forslaget, innhente personopplysninger fra andre virksomheter når det er nødvendig for å forvalte rettigheter eller plikter fastsatt i forskriften. Departementet peker til at tilskuddsforskriften har hjemmel i Lov av 22. mai 2017 nr. 28 om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Forslaget er relativt kort begrunnet med henvisning til at ""[o]pplysningene som ligger til grunn for å behandle en søknad om tilskudd inneholder persondata i personregelverkets forstand. For at Sjøfartsdirektoratet skal kunne behandle disse må det foreligge behandlingsgrunnlag, jf. personvernforordningen artikkel 6" (jf. høringsnotatet side 2, femte avsnitt).

Advokatforeningen vil peke på det følger av legalitetsprinsippet at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å utøve myndighetshandlinger overfor privatpersoner og at enhver behandling av personopplysninger med grunnlag i lov stiller krav til hjemmelens klarhet. Hjemmelskravet er relativt slik at det stilles krav om klarere hjemmel jo større inngrepet er i den enkeltes personvern. I tilfellet her er det ifølge høringsnotatet snakk om innsamling av blant annet særlige kategorier av personopplysninger (sensitive opplysninger) uten hinder av taushetsplikt. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om kravet til klarhet, slik det følger av legalitetsprinsippet, er oppfylt i saken her og skulle gjerne sett dette utredet og begrunnet nærmere. Vi viser her til at lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs § 4 har følgende ordlyd:

"Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om innretningen av tilskuddsordningen, som bestemmelser om virkeområde, beregning av tilskudd og forvaltning av ordningen, og om plikter og sanksjoner for private i forbindelse med forvaltningens kontroll av tilskuddsordningen."

Etter Advokatforeningens syn burde forholdet til lovhjemmel vært belyst med større tydelighet og det savnes en nærmere vurdering av hvorvidt § 4 innebærer at kravet tilstrekkelig lovhjemmel i nasjonal rett er oppfylt i tråd med legalitetsprinsippet, jf. også kravene etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 9 nr. 1 jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g, sammenholdt med artikkel 6 nr. 3 som stiller skjerpede krav når det er snakk om innsamling og behandling av særlige kategorier av personopplysninger.

Advokatforeningen kan heller ikke se at kravet til "nødvendighet", som er et grunnleggende prinsipp innenfor personvernretten, er tilstrekkelig utredet eller belyst. Departementet har kortfattet visst til følgende uttalelse fra gjeldende digitaliseringsrundskriv (jf. høringsnotatet side 2 avsnitt 2):

«Gjenbruk av informasjon bidrar til raskere og enklere saksgang både for brukerne og for de offentlige virksomhetene. Offentlige virksomheter skal ikke spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst om. Dette omtales gjerne som «kun én gang», og er et langsiktig mål og en av hovedprioriteringene i IKT-politikken. Finnes data hos en annen virksomhet, skal data hentes derfra, forutsatt at det foreligger rettslig grunnlag.»

Som det fremgår forutsetter gjenbruk av data at det foreligger et rettslig grunnlag og Advokatforeningen stiller som nevnt ovenfor spørsmål ved om dette er oppfylt. Videre bemerkes at behandlingen også må være nødvendig for å oppnå formålet slik det er angitt. Det forhold at en innsamling av personopplysninger fra andre virksomheter kan lette saksbehandlingen er etter Advokatforeningens syn ikke i seg selv uttrykk for innsamlingen kan anses som nødvendig. For øvrig vises til at høringsnotatet gir inntrykk av at innhentingshjemmelen bare er tenkt brukt for innhenting fra andre offentlige virksomheter, men en slik avgrensning fremgår ikke av ordlyden i forslaget til ny § 3 som gir anledning til å hente opplysninger fra «andre virksomheter».

 

 


                                             Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                         Merete Smith
leder                                                                           generalsekretær