Forslag til rundskriv om påtalekompetanse

Sendt: 2. mai 2022

Adressat: Riksadvokaten

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Det vises til høring om riksadvokatens utkast til rundskriv om påtalekompetanse, av 25. mars 2022.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sullan, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.

Ved lov 122/2021 ble det gjort endringer i straffeprosessloven, herunder i §§ 65-67 om fordelingen av påtalekompetanse mellom de ulike nivåene i påtalemyndigheten.

Før lovendringen hadde riksadvokaten bare adgang til å delegere avgjørelse av tiltalespørsmålet til statsadvokaten «i den enkelte sak», dersom saken gjaldt lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 21 år. Statsadvokaten hadde tidligere ikke kompetanse til å delegere avgjørelse av spørsmålet om påtale til påtalemyndigheten, verken i den enkelte sak eller ved generell instruks.

De nye reglene gir riksadvokaten adgang til å gi generell instruks om delegasjon av tiltalekompetanse i 21-årssakene til statsadvokaten, og i tillegg til å generelt delegere tiltalekompetanse i saker som etter loven hører under statsadvokaten, til påtalemyndigheten i politiet. Videre åpner de nye reglene for at statsadvokaten i den enkelte sak kan delegere tiltaleavgjørelsen i saker som hører under statsadvokaten, til påtalemyndigheten i politiet. Nytt er også at politiet har fått henleggelseskompetanse i alle saker, når riksadvokaten ikke har besluttet noe annet.

De nye lovbestemmelsene ble begrunnet i et behov for fleksibilitet, og at riksadvokaten som påtalemyndighetens øverste leder burde gis større rom for innflytelse på arbeidsdelingen i etatene. Det ble lagt til grunn at en adgang for riksadvokaten og statsadvokaten til å delegere påtalekompetanse nedover i hierarkiet vil kunne bidra til bedre ressursutnyttelse i påtalemyndigheten, og at endringene vil kunne bidra til at påtaleavgjørelser treffes raskere.

Utkastet til rundskriv om påtalekompetanse som nå er til høring, vil utfylle de nye bestemmelsene i straffeprosessloven §§ 65-67.

3 GENERELL DELEGASJON AV TILTALEKOMPETANSE

Riksadvokatens forslag til utfylling av straffeprosessloven § 65, om generell delegasjon av tiltalekompetanse, er behandlet i utkastets punkt 2, side 2-4.

Forslag til generell delegasjon fra riksadvokaten til statsadvokaten fremgår av punkt 2.2, og Advokatforeningen har ingen kommentarer til dette forslaget.

Forslaget til generell delegasjon fra statsadvokaten til påtalemyndigheten i politiet fremgår av punkt 2.3. Det er foreslått generell delegasjon av en rekke bestemmelser i straffeloven og spesiallovgivingen, med varierende alvorsgrad.

Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for generell delegasjon av de aktuelle bestemmelsene. Det er i forarbeidene ikke gitt noen konkrete føringer på hvilket saker som bør delegeres ved generell instruks og straffeprosessutvalget legger til grunn at riksadvokaten vil benytte adgangen til delegasjon på forsvarlig vis. Det ble likevel angitt at delegasjonsadgangen primært skal brukes når særlige hensyn gjør seg gjeldende. Som eksempler er vist til tilfeller der det, til tross for lovbruddets strafferamme, erfaringsmessig kan forekomme noe mindre alvorlige overtredelser, og der spesialiserte påtalegrupper i politiet har særlig gode faglige forutsetninger.

Riksadvokaten gir uttrykk for noen overordnede føringer under punkt 3.1 i utkastet, i tilknytning til delegasjon av tiltalekompetanse i den enkelte sak. En antar at disse momentene har hatt betydning også ved vurderingen av generell delegasjon.

Det er Advokatforeningens syn at det ved fordeling av påtalekompetanse først og fremst bør være sakens alvor som styrer. Sakens alvor kommer først og fremst til uttrykk i strafferammen, men noen sakstyper anses også generelt som mer alvorlige på grunn av overtredelsens karakter.

Det styrker kvaliteten til en sak at den vurderes på mer enn ett nivå, og delegasjon av tiltalekompetanse som i utgangspunktet ligger til statsadvokaten innebærer at lovbruddene får en mindre grundig behandling. Advokatforeningen er derfor tilbakeholden med å gi sin tilslutning til en generell delegasjon av de mer alvorlige sakene.

Advokatforeningen er enig med straffeprosessutvalget i at det kan forekomme at visse lovbrudd med høy strafferamme som likevel ikke er av de mest alvorlige, og at delegasjon kan være aktuelt for sakstyper der det til tross for høy strafferamme erfaringsmessig kan forekomme noe mindre alvorlige overtredelser. Dette kan også gjelde for saker med høy strafferamme, men som unntaksvis reiser kompliserte bevis- eller rettsspørsmål. Også etter gjeldende rett er det foretatt en generell delegasjon av påtalekompetanse for en rekke straffebud fra statsadvokaten til påtalemyndigheten i politiet, også for saker med strafferamme inntil 6 år, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b.

Det er likevel Advokatforeningen sin oppfatning at det i de alvorlige sakene skal mye til for at særlige hensyn tilsier en generell delegasjon av tiltalekompetanse fra statsadvokat til påtalemyndigheten i politiet.

I tillegg er det noen sakstyper som vil være spesielt viktige på grunn av deres karakter, herunder saker om seksuallovbrudd. Dette gjelder spesielt lovbrudd mot barn eller personer man står i et særegent forhold til. Riksadvokaten har i utkastet foreslått en generell delegasjon fra statsadvokat til påtalemyndigheten i politiet for overtredelse av en rekke bestemmelser i straffeloven om seksuallovbrudd, herunder bestemmelsene §§ 296, 302, 304, 205, 312, 313 og 314.

Behovet for en grundig behandling av påtalespørsmålet er særlig sterkt i slike saker, og spesielt for de bestemmelsene med strafferamme inntil 6 år, herunder § 296 om seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon, § 302 om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, § 312 om incest og § 314 om seksuell omgang mellom andre nærstående. Overtredelser av sistnevnte bestemmelser vil helt unntaksvis kunne betegnes som mindre alvorlige. De samme hensynene gjør seg gjeldende for straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner, som også har strafferamme på fengsel i inntil 6 år.

Til tross for at det er spesialiserte påtalegrupper i politiet som har særlig gode faglige forutsetninger i både saker om seksuallovbrudd og familievold, så er det likevel usikkert om denne særlige kompetansen forekommer i alle distrikter. Advokatforeningen er enig i at det er positivt med raskere saksavgjørelser, men en generell delegasjon av slike alvorlige saker vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid på tjenestesteder uten spesialiserte påtalegrupper.

Dessuten vil statsadvokaten gjennom den nye regelen i straffeprosessloven § 66 annet punktum alltid kunne delegere i enkeltsaker, noe Advokatforeningen legger til grunn at vil være særlig aktuelt der det er tale om mindre alvorlig overtredelser og der det er spesialiserte påtalegrupper i politiet.

Advokatforeningen foreslår etter dette at det ikke bør foretas en generell delegasjon av tiltalekompetanse fra statsadvokat til påtalemyndighet i politiet, når det gjelder overtredelse av straffeloven §§ 296, 302, 312 og 314 om seksuallovbrudd med strafferamme inntil 6 år, og straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner.

4 ØVRIGE FORSLAG

Advokatforeningen har ingen kommentarer til de øvrige forslagene i utkastet.

                                               

                                           Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                             Merete Smith
leder                                                                               generalsekretær