Advokatloven vedtatt
Advokatforeningen har lenge jobbet for å modernisere lovgivningen for utøvelse av advokatvirksomhet, der advokatenes rolle i rettsstaten kommer tydelig frem – og beskyttes.
Med advokatloven samles reglene om rammeverket som gjelder for drift av advokatvirksomhet. Advokatenes uavhengighet lovfestes og taushetsplikten kodifiseres. Tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles ved at det får færre organer og en mer effektiv organisering, samtidig som uavhengigheten fra staten sikres bedre enn i dag.
«Norge har fått en moderne advokatlov som sikrer advokatenes rammebetingelser for å fylle sin viktige rolle i rettsstaten. Jeg vil takke for et konstruktivt og godt samarbeid med Justisdepartementet, med Stortinget og med de to regjeringene som har vært engasjert i arbeidet, og jeg retter en særlig takk til justisminister Emilie Enger Mehl for å ha rodd prosessen i havn på en så god måte», sier generalsekretær Merete Smith.
Stortinget gjorde tre endringer i lovforslaget fra regjeringen. Forbudet mot å påta seg advokatoppdrag for virksomheter man har styreverv for, ble lagt bort. For det andre ble det gitt hjemmel for å videreføre adgangen til å tilby advokatbistand gjennom rettshjelpsforsikring. Og for det tredje tok ble Advokatforeningens rolle som avgiver av regler for god advokatskikk, tydeliggjort.
Det er ikke klart når loven vil tre i kraft. Det er lagt opp til at det senere skal fremmes en egen ikraftsettelseslov med overgangsbestemmelser. I tillegg skal et omfattende forskriftsverk på plass.
Ved loven oppheves restene av det såkalte rettsrådsmonopolet. Dette har Advokatforeningen gått imot. Vi frykter at publikum vil få vanskeligheter med å orientere seg blant tilbyderne av rettshjelp, at mange vil ha dårlige forutsetninger for å vurdere kvaliteten på den bistand som tilbys, og at bistanden tilbys uten tilfredsstillende tilsyns- og forsikringsordninger. Reglene om hvem som kan opptre i rettergang og bistå i saker med fri rettshjelp, endres ikke.