Hovedstyrets årsberetning 2021

Innledning

Advokatforeningen er advokatenes profesjons- og interesseorganisasjon i Norge. Vi har 10 000 medlemmer og representerer nesten 90 prosent av alle advokatene i Norge.

Vårt mål er en advokatprofesjon med høy faglig standard, god yrkesetikk og med gode rammevilkår. Foreningen skal være advokatenes fremste arena for rettspolitisk engasjement. Vi arbeider for å fremme rettssikkerhet og gode rettsstatlige prinsipper, utvikler regler for god advokatskikk og har egen klageordning på advokater. Vi gir medlemsservice i form av rådgivning og en rekke medlemstilbud som advokater behøver i sin virksomhet. Sammen med Juristenes Utdanningssenter administrerer vi det videre- og etterutdanningskrav som påligger alle advokater som vil være medlem i Advokatforeningen.

Advokatforeningens strategi 2021 - 2023

Advokatforeningen skal bidra til å vedlikeholde en robust rettsstat i møte med en ustabil verden og skiftende politikk.

Det gjør vi ved å:

  • virke for rett og rettssikkerhet
  • sikre en uavhengig advokatprofesjon med høy etisk standard og kvalitet i yrkesutøvelsen
  • sørge for handlingsrom og gode rammevilkår for medlemmene våre og sikre et godt samarbeid dem imellom

Vi skal være en uavhengig og innflytelsesrik forening som taler på vegne av landets advokater.

Vi skal ha høy anseelse og oppfattes som faglig gode, og være en troverdig aktør som er opptatt av samfunnets interesser. Vi skal fronte rettspolitikk og være en aktiv høringsinstans. Vi ønsker gjennomslag for våre synspunkter.

Advokatforeningen skal være synlig til stede i medier og i samfunnsdebatt.

Alle advokater skal synes at et medlemskap i Advokatforeningen er en naturlig del av det å være advokat. De skal oppleve et hyggelig kollegialt fellesskap på tvers av geografi og roller, der man står sammen om å styrke og utvikle advokatprofesjonen. Foreningen skal være advokatenes fremste arena for rettspolitisk engasjement – og en sentral arena for alt som gjør advokatrollen viktig i samfunnet.

Vi vil opprettholde størrelse og bredde, og ha mer enn 90 prosent medlemsoppslutning. Våre medlemmer skal være fra hele landet – fra små, mellomstore og store advokatfirmaer – det skal være bedriftsadvokater, organisasjonsadvokater og offentlig ansatte advokater.

Vi skal ha et høyt antall medlemmer som er aktive i organisasjonen gjennom tillitsverv. Vi skal ha profilerte medlemmer som tillitsvalgte – de skal være vårt ansikt utad.

Vi skal ha høy deltakelse på fagdager, kurs og på sentrale arrangementer.

Foreningens administrasjon skal ha et godt fagmiljø som bistår advokatene både i små og store advokatfirmaer. Våre kjerneområder skal være advokatetikk, advokaters rammevilkår og drift av advokatvirksomhet. Vi skal ha god kommunikasjon med medlemmene, og den skal være brukerorientert og kunnskapsbasert.

Hovedpunkter i året som har gått

Korona-år

Nok et korona-år ligger bak oss. Hjemmekontor, karantene, hybridmøter og andre pandemirelaterte begreper er nå godt etablert som en del av dagligtalen. En hverdag som tidligere ville ha fremstått som fremmed, ble årets normaltilstand.

Advokatforeningen møtte få utfordringer som følge av pandemien. Situasjonen var nok mer utfordrende for noen av våre medlemmer, men også her gikk året bedre enn mange kanskje fryktet. Medlemsveksten i Advokatforeningen var stabil gjennom hele 2021, og omsetningsveksten totalt i bransjen fortsatte.

Nye lokaler

2021 ble et spesielt år for Advokatforeningen også av en helt annen årsak. I overgangen til 2022 ble nemlig vårt over 30 år lange samboerskap med Juristforbundet og Juristenes Utdanningssenter (JUS) avsluttet, og vi flyttet til det nye Tullinkvartalet i Oslo.

Flyttingen vil gi mer effektive arbeidsprosesser, og de nye lokalene gjør det mulig å komme tettere på medlemmer og tillitsvalgte. Vi kan arrangere egne kurs hos oss selv, og det skaper nye muligheter for videreutvikling av foreningen – slik at vi kan møte behovene til en advokatbransje i rask endring.

Rettshjelpsaksjonen

Den offentlige rettshjelpsordningen har i mange år vært systematisk underprioritert av politiske myndigheter.

Misnøyen med den stadige underreguleringen av den offentlige rettshjelpssatsen, urealistiske lave stykkpriser, halvering av reisegodtgjørelsen, og ikke minst det at vi ikke har noen forhandlingsrett om rettshjelpsordningen, gjorde at hovedstyret høsten 2021 vedtok å gå til en streikelignende aksjon. Med mål om ikke å ramme publikums rettssikkerhet mer enn høyst nødvendig, men samtidig utøve et press mot Justisdepartementet, gikk aksjonen ut på at forsvarsadvokater skulle si nei til å ta straffesaker i Høyesterett. En dispensasjonsordning ble samtidig vedtatt, der advokater kunne søke om å gjennomføre straffesaker der hensynet til klientens rettssikkerhet veier tyngre enn hensynet til aksjonens formål.

Ved utløpet av 2021 var det dialog mellom Advokatforeningen og departementet om aksjonen, uten at departementet har kommet Advokatforeningen i møte på noen måte.

Advokatloven

Advokatforeningen har lenge jobbet for å modernisere lovgivningen for utøvelse av advokatvirksomhet, der advokatenes rolle i rettsstaten kommer tydelig frem – og beskyttes. Ved utløpet av 2021 var advokatloven i all hovedsak klar for behandling i justiskomitéen, og det forventes at loven blir vedtatt i løpet av vårsesjonen.

Lovforslaget ble opprinnelig utarbeidet av den forrige regjeringen. I proposisjonen legges det opp til at det senere skal fremmes en egen ikraftsettingslov med overgangsregler som i sin tur skal behandles av Stortinget. Spørsmålet om når loven vil tre i kraft er dermed uavklart.

Kommunikasjon

Det synes å være en stadig økende innsikt og interesse for rettsstaten i mediene og i samfunnsdebatten, noe vi selv arbeider for å oppnå, men som selvsagt også skyldes at rettsstaten har kommet under et økende press – og derfor fått større synlighet. Den økende interessen for rettsstaten har gitt Advokatforeningen nye muligheter for synlighet rundt temaer som er viktige for oss. Samtidig har vi gjennom året prøvd ut nye kommunikasjonskanaler.

I april lanserte vårt Mangfoldsutvalg sin podkast-serie «Inkludert» - om det å jobbe og gjøre karriere i advokatbransjen. Samme måned ble serien «Fri prosedyre» lansert, med Berit Reiss-Andersen som programleder. Her var rettsstaten og rettslige spørsmål i fokus.

Ved inngangen til 2021 startet vi også opp produksjon av videosendinger (Rett i sofaen), der Jon Wessel-Aas ledet samtaler med ulike samtalepartnere – ofte med lovutvalgsleder om viktige høringsuttalelser

Advokatprofesjonens interesser og omdømme

Regjeringsskiftet og rettshjelpsordningen

Ved stortingsvalget i 2021 fikk Norge en ny mindretallsregjering bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Regjeringen fikk støtte til sitt første budsjett, statsbudsjettet for 2022, fra Sosialistisk venstreparti. Regjeringsskiftet har gitt anledning til å løfte en rekke av de sakene den avtroppende regjeringen ikke prioriterte i sin periode.   

I oktober varslet Advokatforeningen en streikeaksjon i Høyesterett etter at Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2022 ikke foreslo noen økning av rettshjelpsatsen. Den påtroppende regjeringen la inn en økning av rettshjelpsatsen fra 1085 til 1107 kroner, og i tillegg ble inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp økt til 320 000 kroner. Dette var gledelig – men sett i lyset av de lovnader partiene som utgjør den nye regjeringen hadde gitt før valget, var ikke dette nok, og streiken ble igangsatt 8. november 2021.

Etter Stortingets behandling ble rettshjelpssatsen satt til 1121 kroner. Det ble også fastsatt at regjeringen skal legge fram en proposisjon om ny lov om rettshjelp våren 2023. Men vårt overordnede krav for streikeaksjonen om forhandlingsrett på linje med andre yrkesgrupper, ble ikke innfridd, selv om også dette er noe som regjeringspartiene tidligere har stilt seg positive til.

I våre innspill til budsjettet for både 2021 og 2022 har vi fremmet en rekke forslag til endringer i stykkprisene, med ønske om å få disse opp på nivå som samsvarer med det faktiske behovet for bistand. Ingen av våre innspill er imøtekommet av departementet.  

Reisefraværsgodtgjørelsen ble halvert i 2017. Flere av de daværende opposisjonspartiene gikk imot denne halveringen. Nå når de er i posisjon, har det dessverre ikke kommet en reversering, slik som vi ventet. Dette er også et av kravene for å avslutte rettshjelpsaksjonen.

Når dette skrives er ikke streiken avsluttet, og en reell forhandlingsrett er fortsatt et hovedkrav i tillegg til økt rettshjelpssats og full reisegodtgjørelse. 

Her kan du se en oversikt over utviklingen av streiken.

Myndighetskontakt

Advokatforeningen har dialog med sentrale organisasjoner og aktører på felt som har betydning for våre medlemmer og rettsstaten. Vi har blant annet kontakt med politi- og påtalemyndighet, sentrale justispolitikere, departementene, domstoler og Domstolsadministrasjonen. Vi vil arbeide for å styrke myndighetsdialogen ytterligere i tiden som kommer.

Advokatlov

Forslaget til advokatlov, Prop. 214 L (2020–2021), ble lagt frem i juni – for sent til at Stortinget kunne behandle saken før valget i september. Dermed ble det lagt opp til at proposisjonen ville bli behandlet i Stortinget i løpet av vårsesjonen 2022.

Lovforslaget innebærer en nødvendig modernisering av den norske advokatlovgivningen. Advokatloven samler et fragmentert og uoversiktlig regelverk i en helhetlig lov, som tydeliggjør advokatenes verdi og styrker sentrale rammebetingelser. Taushetsplikten lovfestes, uavhengigheten styrkes, og tilsyns- og disiplinærsystemet forenkles og effektiviseres.

Advokatforeningen har hatt dialog med Justisdepartementet om loven siden Advokatlovutvalgets utredning kom i 2015. I tiden fremover vil kontakten fortsette i forbindelse med at forskriftene til loven skal utarbeides.

Her kan du lese lovforslaget.

Hvitvasking

Advokater er underlagt hvitvaskingsloven for deler av sin virksomhet. Pliktene etter loven er omfangsrike, og Advokatforeningen arbeider kontinuerlig for å øke advokaters bevissthet om hvitvaskingsspørsmål, og for å sikre advokaters etterlevelse av regelverket. I året som har gått har Advokatforeningen hatt dialog med Tilsynsrådet i forbindelse med at de har revidert sin hvitvaskingsveileder. Advokatforeningens nettsider og veiledere er også revidert, et arbeid som fortsetter inn i 2022. Oppdateringene var nødvendig på grunn av forskriftsendringer av 31. mai 2021, kommentarutgaven til hvitvaskingsloven som ble publisert i mars, og den reviderte veilederen til Tilsynsrådet.

Taushetsplikt

En velfungerende rettsstat er avhengig av at innbyggerne har rett til fortrolig juridisk bistand. Temaet står derfor sentralt i Advokatforeningens rettspolitiske arbeid.

Advokaters taushetsplikt har de siste årene fått stor oppmerksomhet. Høyesterett har i perioden avsagt en rekke avgjørelser som klargjør innholdet i den, samtidig som at taushetsplikten har vært tema i flere offentlige utredninger og lovforarbeider. Dette har skjedd i en tid hvor effektiv informasjonsutveksling i stadig større grad blir ansett som et samfunnsgode. Taushetsplikten blir i denne forbindelse beskrevet som et hinder for slik utveksling og utvikling, og anses av mange for å stå i veien for effektiv etterforskning og forvaltning. Det pekes på at oppfyllelsen av gode, sektorvise formål hindres av taushetsplikten.

Taushetsplikten ligger an til endelig å bli lovfestet ved advokatloven. Samtidig er spørsmålet om ytterligere unntak fra taushetsplikten på skatteområdet fortsatt aktuelt. Betydningen av at Advokatforeningen har taushetsplikten som et sentralt tema i sitt arbeid, er derfor stor.

Advokatforeningen delfinansierer for tiden en doktorgradsavhandling om innbyggernes rett til fortrolig juridisk bistand. Denne ventes å være ferdig ved årsskiftet 2022-2023.

Her kan du lese mer om doktorgradsprosjektet.

Advokatforeningen i media

2021 oppleves som et godt år for Advokatforeningen i mediene, der vi i all hovedsak fremstilles som et kompetansemiljø innen rettslige og rettsstatlige temaer. Flere temaer har vært aktuelle i mediene i 2022.

Høringsuttalelser

Våre høringsuttalelser er et viktig bidrag til utviklingen av lovgivningen, og mange av dem skaper et stort engasjement i samfunnsdebatten – både i tradisjonelle og sosiale medier.  

Ankesiling

Ankesiling var et tema gjennom hele året etter at det i februar ble publisert tall som viste en stor andel av de mest alvorlige straffesakene ikke fikk en full ankebehandling. Mot slutten av året ble det lagt frem statistikk fra lagmannsrettene som viste at antall seksårssaker som nektes fremmet til ankebehandling, var enda høyere enn først antatt. Våre bekymringer over dette ble løftet frem i årstalen, noe som ble referert i flere medier – også på lederplass.

Justismord/gjenopptakelseskommisjonen

To grove justisfeil ble avdekket dette året. I tillegg lå selvsagt NAV-skandalen rett bak oss. Dette skapte medieoppmerksomhet rundt rettssikkerhet, domstolene, avhørsteknikker, politiets arbeid, gjenopptakelseskommisjonen med mer – der mange av Advokatforeningens tillitsvalgte fikk stor plass.

Isolasjon, nakenvisitasjon og overvåkning

Isolasjon, nakenvisitasjon og overvåkning av telefonsamtaler og andre menneskerettighetsbrudd i norske fengsler, har fått en god del mediedekning gjennom året – og har vært flittig debattert i sosiale medier. Dette ikke minst takket være innsatsen fra Maria Hessen Jacobsen, vårt menneskerettighetsutvalg og forsvarergruppen.

Den offentlige rettshjelpsordningen og rettshjelpaksjonen

Det har vært betydelig interesse for den offentlige rettshjelpsordningen i mediene gjennom hele året. Advokatforeningens årstale og vår streikeaksjon mot årets utgang, bidro til at omtalen av ordningens betydning for svake og utsatte grupper, og konsekvensene av den stadige underfinansieringen, fikk mye omtale.  

På samme måte som da vi aksjonerte for en økning av den offentlige rettshjelpssatsen i 2015, fikk vi en lang rekke gode medieoppslag og støtte på lederplass, i mediene da vi igangsatte aksjonen i 2021.

Deltakelse i internasjonale advokatorganisasjoner i 2021

CCBE

Advokatforeningen er medlem av CCBE (Conseil des barraux européens – Foreningen for europeiske advokatforeninger).

Advokatforeningen er representert i CCBE ved Mette Yvonne Larsen og Kjersti Ringdal. CCBE ivaretar og samler advokatenes interesser og synspunkter, med søkelys på det som skjer innen EU. CCBE er en viktig møteplass der man blir orientert om og deltar i arbeid knyttet til sentrale spørsmål rundt rettsikkerhet og rettsstat og advokatens rolle. I 2021 har det som tidligere år vært særlig fokus på beskyttelse av advokatens uavhengighet og taushetsplikt. Arbeidet med å få vedtatt en European Convention for Lawyers handler nettopp om dette. Det tar tid, men det er forventet at den vil være ferdig forhandlet i 2023. Ellers er anti-hvitvasking, advokaters taushetsplikt og overvåkning aktuelle temaer som har vært arbeidet med i 2021. CCBE har medlemmer fra flere europeiske land der rettsikkerheten og advokaters uavhengighet utfordres. Rapport fra og forsøk på bistand til disse landene er ofte på agendaen i CCBEs møter.

CCBE har en rekke komiteer, og Andres Brosveet har også i 2021 vært foreningens representant i CCBE Criminal Law Committee.

ECBA

Forsvarergruppen er medlem av ECBA (European Criminal Bar Association), og deltar jevnlig i deres konferanser og arbeid. ECBA avholdt én konferanse i Berlin i 2021, men grunnet usikkerheten rundt koronasituasjonen deltok ikke Forsvarergruppen.

IBA (International Bar Association)

IBA er den største og mest dominerende globale advokatorganisasjonen. Advokatforeningen er medlem i IBA og har representanter i flere av IBAs organer. Berit Reiss-Andersen er officer i IBA Bar Issues Commission. Generalsekretæren er Co-chair i IBA Bar Executive Committee og officer i IBA Regulation Committee. Gjennom Advokatforeningens deltakelse i IBA, får vi god innsikt i internasjonale forhold som kan berøre både advokatvirksomhet og foreningens arbeid. I 2021 ble alle møter i IBA avholdt digitalt.

Generalsekretæren var i 2021 medarrangør på to virtuelle IBA-seminar, et om Access to the courts during Covid, og et om Pooled client account, begge digitale seminarer med deltakere fra advokatforeninger over hele verden.

CEEBA og IILACE

Generalsekretæren er leder av CEEBA (Chief Executive Bar Associations). Hun deltok på fellesmøtet mellom CEEBA og ILLACE (International Institute of Law Association Chief Executives) som ble arrangert i København høsten 2021. Generalsekretæren var også medlem av programkomiteen for seminaret.

Samarbeid mellom nordiske advokatforeninger

Advokatforeningen har et tett og godt samarbeid med de nordiske advokatforeningene gjennom faste møter, men også løpende på mer uformell basis. Generalsekretærene i de nordiske landene har hatt jevnlige digitale møter i 2021.

Nordisk-Baltisk presidiemøte er et årlig møte mellom ledelsen i advokatforeningene i de nordiske og baltiske landene og ble i 2021 avholdt i Stockholm.

Rettssikkerhet og rettspolitikk

Årstalen

Advokatforeningens årstale setter søkelys på rettspolitiske eller justisfaglige temaer som advokater gjennom sin yrkesutøvelse ser er viktige for samfunnet. Årstalen ble avholdt første gang i 2004, og har siden blitt holdt i november hvert år. Da regjeringen i sitt opprinnelige statsbudsjett foreslo å holde den offentlige rettshjelpssatsen uforandret fra året før, ble denne kontinuerlige underreguleringen et naturlig tema under talens overordnede budskap og tittel: Makt og motmakt – om styrkeforholdet i rettsstaten.

Årets tale lot seg heldigvis gjennomføre fysisk på Grand Hotel. Her møtte politikere, advokater, dommere, justismyndigheter, journalister og andre fagpersoner for å lytte til erfaringer, analyser og råd som kan styrke rettssikkerheten, forbedre rettslige institusjoner eller på annen måte bidra til en mer velfungerende justissektor.

Mange fulgte også talen gjennom Advokatbladets livestreaming på nett.

Her kan du lese hele årstalen

Partshjelp

I 2021 erklærte Advokatforeningen partshjelp i to saker. Foreningen kan etter en konkret vurdering gå inn i rettssaker som har prinsipiell betydning for rettssikkerheten, advokatprofesjonen eller advokaters rammevilkår.

Den ene saken gjaldt krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. Når et vedtak blir endret til gunst for en part, har parten etter denne bestemmelsen krav på dekning av kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Det sentrale temaet i saken var om omgjøringen skyldtes forhold utenfor forvaltningens kontroll, hvilket ville føre til at vilkårene i fvl. § 36 for dekning av sakskostnader ikke ville være oppfylt.

Selv om vi ikke fikk fullt gjennomslag for vårt syn, gir Høyesteretts dom en nødvendig avklaring av forståelsen av kontrollvilkåret i forvaltningsloven § 36. Dommen er publisert som HR-2021-2552-A. Foreningens prosessfullmektig var advokat Kaare Andreas Shetelig.

Den andre saken, som også gikk for Høyesterett, gjaldt vilkårene for å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321. Etter at den ubetingede ankeretten i saker med mer enn seks års strafferamme ble fjernet 1. januar 2020, har mer enn halvparten av ankene i seksårssakene blitt nektet fremmet. Lagmannsretten kan nå nekte enhver anke fremmet hvis den finner at den klart ikke vil føre frem.

Høyesterett uttalte i kjennelsen at lagmannsretten har en selvstendig begrunnelsesplikt ved en ankenektelse og at når domfellelsen i stor grad bygger på en vurdering av troverdigheten til fornærmedes og tiltaltes forklaringer, kan en reell overprøving vanskelig skje på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling

Det er advokat Halvard Helle i Schjødt, daværende leder av lovutvalget for strafferett og straffeprosess,som var prosessfullmektig i saken. Kjennelsen er publisert som HR-2021-2058-A.

Arendalsuka

Advokatforeningen stilte med rekordmange arrangementer under Arendalsuka 2021. Nytt for året var samarbeidet med Advokatfirmaet Hald & Co som lånte ut sine lokaler gjennom hele uka. Lokalene ble omdøpt til “Advokatlåven” og ble godt besøkt. I tillegg ble alle debattene livestreamet. I gjennomsnitt hadde alle debattene 100 visninger på nett. Opptakene av arrangementene ligger på foreningens YouTube-kanal. Det ble arrangert debatter om blant annet forvaltningsrettslige overtredelsesgebyr, straffenivå, grønn rettsstat og fremtidens rettshjelp. I tillegg ble det årlige «Rettssak som rollespill» gjennomført i Arendal gamle rådhus.

Se opptak av debattene her

Rettshjelp

I forbindelse med statsbudsjettet ble det satt av midler til å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp til 320 000 kroner, noe som er et viktig løft for å få flere inn i ordningen, og noe Advokatforeningen har kjempet for lenge. Videre ble det klart at regjeringen akter å legge frem en ny rettshjelpslov i løpet av 2023 – noe vi har jobbet aktivt for de siste årene.  Vi følger dette arbeidet nøye, og var blant annet representert i det offentlige utvalget som utarbeidet forslaget til ny rettshjelpslov ved generalsekretæren.

Straff

Regjeringen la i perioden frem et forslag til en rekke endringer i straffeprosessloven, se Prop. 146 L (2020-2021). I forbindelse med justiskomiteens behandling av saken sikret Advokatforeningen viktige endringer – selv om vi fortsatt er skeptiske til helheten.

Advokatforeningen fikk gjennomslag for at det ikke må brukes mot den tiltalte at utvidet tilsvar og sluttinnlegg ikke inngis til domstolen. Foreningen var også svært skeptisk til forslaget om å gi retten mulighet til å pålegge forsvareren å inngi sluttinnlegg. Dette ble etter foreningens innspill endret til at retten bare kan oppfordre forsvarer.

Advokatforeningen har også oppfordret den nye regjeringen til å foreta en helhetlig oppfølging av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov istedenfor å fremme enkeltforslag til endringer i gjeldende lov.

Yngre forsvarere

Yngre forsvarere ble etablert i februar 2020 som et utvalg under forsvarergruppen. Utvalget har i 2021 fokusert både på faglige og sosiale arrangementer. Det er arrangert flere seminarer, blant annet om forsettskravet og forsvareres mediehåndtering. Det har også blitt utarbeidet en fullmektighåndbok som skal gi veiledning rundt mange av de faglige spørsmålene som oppstår tidlig i forsvarerkarrieren. Styret gjennomførte også en undersøkelse blant yngre forsvarere om advokatfullmektigers arbeidsvilkår.

Les mer om fullmektighåndboken her.

Lovutvalg og høringsuttalelser

I 2021 avga Advokatforeningens lovutvalg, faste utvalg og kretser totalt 100 uttalelser. Gjennom disse høringssvarene ønsker Advokatforeningen å bidra til gode lover og forskrifter. Koronapandemien fortsatte i 2021, og flere midlertidige koronalover ble derfor sendt på høring for å videreføres. Noen av disse, som det kontroversielle lovforslaget om hjemmel til et portforbud, fikk sterk kritikk i Advokatforeningens uttalelser.

I kjølvannet av pandemien har digitaliseringen i arbeidslivet skutt fart og mange av årets høringsuttalelser omhandlet nettopp nye digitale løsninger, eksempelvis digitale helsejournaler, digitalt skifte av dødsbo og elektronisk signatur i domstolene. Selv om Advokatforeningen generelt gjennom høringssvarene har uttrykt støtte til digitaliseringen, har vi i flere høringssvar i saker om digitale fjernmøter, enten det gjelder styremøter eller rettsmøter, gitt uttrykk for at dette ikke alene bør være standard praksis etter pandemien.

Her kan du se en oversikt over våre høringsuttalelser i 2021

Menneskerettsutvalget

Generelt

Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg er et av Advokatforeningens faste utvalg med oppgave å arbeide for å fremme respekt for og etterlevelse av menneskerettighetene, med søkelys på forholdene i Norge.

Utvalget har som tidligere år hatt god aktivitet gjennom året 2021. I tillegg til å utarbeide en rekke høringsuttalelser, har utvalget tatt flere initiativ.

Politiets utlendingsinternat på Trandum

Det ble gjennomført et tilsynsbesøk hos Politiets utlendingsinternat på Trandum, hvor formålet med besøket var å få et inntrykk av situasjonen for internerte personer på Trandum. Fokusområder var internatets innlåsingspraksis, helsetilbudet ved internatet, rutiner for kroppsvisitasjon og de internertes mulighet for kontakt med omverdenen.

Situasjonen i Tyrkia

Utvalgsmedlem Maria Hessen Jacobsen reiste på et rettslig studieoppdrag i Istanbul på vegne av Advokatforeningen. Her deltok hun blant annet på en rettssaksobservasjon i rettssaken mot medlemmer av Progressive Lawyers Association (CHD), Barkin Timtik og Selçuk Kozağaçlı.

Utvalget tok også initiativ til en markering utenfor den tyrkiske ambassade til støtte for sine tyrkiske kollegaer. Sammen med utvalget møtte representanter fra Juristforbundet, Helsingforskomiteen, PEN og Amnesty International. Markeringen skjedde i forkant av den viktige rettssaken mot de to advokatene Barkin Timtik og Selcuk Kozagacli.

Menneskerettigheter og næringsliv

Det ble holdt et innlegg om menneskerettigheter og næringsliv under «Den store firmadagen». Her ble det tatt en gjennomgang av status på regelverket, OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og hvilken betydning regelverket har for advokatbransjen. Det ble avholdt møte med Justis- og beredskapsdepartementet om stadfestelse av Regler for god advokatskikk punkt 1.4 om advokaters menneskerettsansvar. Møtet dannet grunnlaget for et lengre brev til departementet med en sammenfatning av Advokatforeningens argumenter for hvorfor bestemmelsen bør stadfestes i advokatforskriften.

Isolasjonsgruppen

Isolasjonsgruppen har i perioden vært spesielt opptatt av koronarelatert isolasjon. Kriminalomsorgen har fått hjemler til å utelukke innsatte fra fellesskap som et smitteverntiltak, noe som har ført til større grad av isolasjon i fengslene. Mange innsatte som soner dommen sin ønsker å kompenseres med fradrag i soningstiden for denne isolasjonen, men kriminalomsorgen har ikke hatt noen lovhjemler til å innfri søknader om dette. Isolasjonsgruppen mener dette er en usaklig forskjellsbehandling mellom innsatte som soner dom, og varetektsinnsatte som får fradrag i soningstiden for samme type isolasjon. Det er nå ønskelig å gå videre med en sak for å prøve spørsmålet rettslig.

Rettssikkerhetsbarometer

I 2021 gjennomførte Advokatforeningen et såkalt rettssikkerhetsbarometer. Vi spurte medlemmene om deres oppfattelse av rettssikkerheten i landet, og undersøkelsen ble laget etter modell fra en tilsvarende undersøkelse i Danmark. Undersøkelsen viste blant annet at norske advokater mente at rettssikkerheten i landet stort sett var god. Like fullt mente nesten én av tre at rettssikkerheten hadde blitt svekket de siste fem årene. Det var særlig innen generell forvaltningsrett og utlendingsrett at advokatene mente å ha sett en svekkelse, mens de mente å se en forbedring innen miljørett og familierett. Nesten to av tre mente rettssikkerheten hadde vært særlig utfordret i 2020, og over halvparten trodde at koronarestriksjonene ville få varig innvirkning på innbyggernes rettssikkerhet.

Norske advokater mente i mindre grad at rettssikkerheten i Norge var svekket, enn det danske advokater mente om rettssikkerheten i Danmark i den tilsvarende undersøkelsen. Vi har som mål å gjennomføre undersøkelsen årlig framover.

Her kan du lese mer om resultatene fra undersøkelsen.

Medlemstjenester og medlemskommunikasjon

Medlemsoppslutning

Ved årets utgang var det 10 233 medlemmer i Advokatforeningen. Medlemsmassen er stabil, netto svakt økende i antall og rundt 90 prosent av landets advokater er medlem av foreningen. Kvinneandelen utgjorde 42 prosent. Andelen medlemmer under 40 år er 39 prosent, og av disse er 59 prosent kvinner. Antall studentmedlemmer var 389 ved årsskiftet.

Medlemstilbud forsikring

Innledning

Sentralt blant Advokatforretningens medlemstilbud står forsikringstilbudene. Oppslutningen om det mest benyttede tilbudet, sikkerhetsstillelse og profesjonsansvarsforsikring for advokatvirksomhet, var i 2021 på 71 prosent blant medlemmene. Dette er den høyeste oppslutningen vi noen gang har registrert.

Advokatforeningens tilbud om profesjonsansvarsforsikring for advokat- og eiendomsmeglingsvirksomhet, styreansvarsforsikring, gruppelivsforsikring og sykeavbruddsforsikring er kollektive avtaler, hvor Advokatforeningen er forsikringstager og den enkelte advokat er sikret. De øvrige forsikringstilbudene er individuelle.

Forsikringsvilkårene for de kollektive avtalene og ansvarsforsikringen for bostyrere (konkurs- og dødsbo) er utarbeidet av Advokatforeningen. Vilkårene er under kontinuerlig utvikling i regi av foreningen.

Profesjonsansvarsforsikringen – kollektiv ordning og firmaordning

Advokatforeningens målsetting er at foreningens tilbud om profesjonsansvarsforsikring skal ha den beste dekningen og de beste vilkårene i markedet. Dette jobber Advokatforeningen kontinuerlig med å sikre. Vi informerer også regelmessig i nyhetsbrev om forhold medlemmene bør være obs på ved kjøp av profesjonsansvarsforsikring.

I 2021 har 4 067 advokater og advokatfullmektiger vært forsikret gjennom Advokatforeningens tilbud om individuell profesjonsansvarsforsikring. Premien for 2022 for Advokatforeningens profesjonsansvarsforsikring for individuelle advokater ble, etter forhandlinger, uendret.

I tillegg til den individuelle profesjonsansvarsdekningen, har Advokatforeningen siden 2010 tilbudt profesjonsansvarsforsikring for advokatfirmaer – firmadekning. Advokatforeningen har utviklet et eget vilkårssett for advokatfirmaene, men firmaene megles individuelt og følges dermed opp av foreningens forsikringsmegler Lockton.

Ved utgangen av 2021 var 74 advokatfirmaer forsikret gjennom firmadekningen. I alt var 2426 medlemmer forsikret gjennom firmaordningen per 31. desember 2021.

I 2021 har 605 medlemmer hatt tilleggsforsikring for eiendomsmegling. Antallet har vært synkende i flere år. Medlemmenes innrapporterte tall viser imidlertid at antallet eiendomsmeglingsoppdrag og omsatt volum har gått opp i 2021. Medlemmene hadde til sammen 6 882 eiendomsmeglingsoppdrag, til en verdi på til sammen 18,2 milliarder.

Styreansvarsforsikring

Advokatforeningens tilbud om styreansvarsforsikring er rettet mot medlemmer som har styreverv i eksterne selskaper der det ikke er tegnet styreansvarsforsikring samlet for hele styret. Tilbudet er en individuell styreansvarsforsikring. Medlemmene av Advokatforeningen har faktisk tilbud om markedets eneste individuelle styreansvarsforsikring, og den kan dekke for inntil 50 styreverv.

I løpet av 2021 har 257 medlemmer vært forsikret gjennom tilbudet om styreansvarsforsikring.

Bostyrerforsikring

På oppdrag fra Domstolsadministrasjonen har Advokatforeningen siden 2009 administrert ansvarsforsikringen for bostyrer i konkurs og for bostyrer i offentlig skifte av dødsbo, herunder utformingen av forsikringsvilkårene. Bostyrerforsikringene er dermed ikke et medlemstilbud, men et tilbud til alle advokater. Antall konkurser og tvangsoppløsninger har i 2021 vært 4962. I 2021 ble det avsluttet 1132 bo.

Øvrige forsikringstilbud

Advokatforeningens øvrige forsikringstilbud omfatter sykeavbruddsforsikring, gruppelivsforsikring, tjeneste- og fritidsreiseforsikring, yrkesskadeforsikring, ulykkesforsikring, familieulykkesforsikring og eiendelsforsikring. Tilbudene administreres av Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton.

Sykeavbruddsforsikring er en svært viktig forsikring for selvstendig næringsdrivende, siden ytelsene fra Folketrygden er begrenset ved sykdom. Advokatforeningens tilbud om sykeavbruddsforsikring er spesielt tilpasset advokatvirksomhet. Ved utgangen av 2021 var det 728 medlemmer som hadde Advokatforeningens sykeavbruddsforsikring.

Advokatforeningens tilbud om gruppelivsforsikring består av en dødsrisikoforsikring og en uføredekning (uførekapital). Spesielt for Advokatforeningens tilbud er at medlemmet kan få hele 50 G som dekningsgrad på dødsrisikoforsikringen og hele 40 G på uføredekningen. Ved utgangen av 2021 er det 528 medlemmer som har gruppelivsforsikringen til Advokatforeningen.

Oppslutningen om de øvrige kontorforsikringene har vært lav i alle år.

Her kan du se Advokatforeningens forsikringstilbud.

Rådgivning til medlemmene 

Generelt om rådgivning til medlemmene

Rådgivning er et av Advokatforeningens viktigste medlemstilbud. Hos Advokatforeningen skal medlemmene få bistand og svar på spørsmål knyttet til drift av advokatvirksomhet. Det være seg spørsmål og tips knyttet til det å starte en advokatvirksomhet; viktigheten av å utforme en forretningsplan, momenter å ta med ved valg av foretaksform, registreringer som må foretas før oppstart, hva man bør være oppmerksom på ved kjøp av sikkerhetsstillelse og profesjonsansvarsforsikring, i tillegg til tips til hva som må være på plass og hvordan driften bør innrettes med tanke på kravene som følger av hvitvaskingsregelverket, personopplysningsloven og GDPR.

Også i 2021 mottok Advokatforeningen mange medlemshenvendelser med spørsmål knyttet til hvitvaskingsregelverket. Den største andelen medlemshenvendelser knyttet seg likevel til Regler for god advokatskikk. Det er disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden som avgjør om en handling eller opptreden er i strid med Regler for god advokatskikk, men ved å henvende seg til Advokatforeningen skal medlemmene få god veiledning i de aktuelle rettskildene og i hvordan etterleve regelverket. Medlemmene har ofte spørsmål om interessekonfliktreglene i Regler for god advokatskikk.

Nytt informativt innhold på Advokatforeningens hjemmesider. Nye artikler om avslutning av advokatvirksomhet.

På Advokatforeningens hjemmesider skal medlemmene alltid finne aktuell og oppdatert informasjon. Det nedlegges mye arbeid i å holde nettstedet oppdatert og aktuelt.

I 2021 hadde Advokatforeningen spesielt fokus på artikler knyttet til avvikling av advokatvirksomhet. Hyppige spørsmål i den anledning er oppbevaringsplikt og -tid for saksarkivet, forsikringsmessig etterdekning, hvem skal ha melding om opphør av advokatvirksomhet og hva man kan påta seg av oppdrag når man ikke lenger stiller sikkerhet som advokat. Disse og andre temaer i tilknytning til avvikling, behandles nå i separate artikler på Advokatforeningens hjemmeside under «Avvikling av advokatvirksomhet».

Juristtelefonen

De fleste henvendelse til Advokatforeningen fra medlemmene kommer per telefon. I 2021 besvarte Advokatforeningens ansatte 2653 telefonhenvendelser fra medlemmene. Hele 29 prosent av henvendelsene knyttet seg til oppstart og drift av advokatvirksomhet, herunder det advokatetiske regelverket, mens 35 prosent av henvendelsene dreide seg om forsikring, 5 prosent av henvendelsene knyttet seg til kurs, 7 prosent til etterutdanning, mens 25 prosent var henvendelser i tilknytning til medlemskapet.

Techtorget

TechTorget, Gyldendal og Advokatforeningen har sammen utviklet et teknologitorg hvor advokatene og deres virksomheter får oversikt over ny tilgjengelig teknologi. Ideen er at dersom man skal kunne ta i bruk morgendagens teknologi, må man først ta i bruk dagens. Målet er å presentere en kompakt utstilling av teknologiske ressurser og løsninger for alle typer advokater og advokatfirmaer, administrativt ansatte og IT-ansvarlige i advokatbransjen. TechTorget ble arrangert heldigitalt våren 2021 med mer enn 300 deltakere, og over 40 leverandører med til sammen 60 representanter. TechTorget ble første gang arrangert i 2019 og er tilbake i en hybrid variant 27. april 2022 på Gyldendalhuset.

Besøk TechTorgets nettsider her.

Nye medlemstilbud 2021

Generelt

Også i 2021 ble det inngått flere nye avtaler om tilbud til medlemmene. Dette omfatter flere rabattavtaler, men også tilbud til medlemmene der utgiftene dekkes av Advokatforeningen.

For å avhjelpe arbeidet med å forhandle gode rabattavtaler med ulike aktører, ble det inngått et samarbeid med Procuro. Procuro er en konsulentvirksomhet som bistår norske bedrifter i å forhandle frem så gode vilkår som mulig med deres leverandører, partnere og kunder.

Rabatterte tilbud fra Eiendom Norge og utvidet tilbud fra Webmegler

Advokaten som ansvarlig megler skal selv utføre de vesentligste elementene i meglingen, men kan benytte seg av medhjelpere til mindre vesentlige oppgaver og oppgaver av rutinemessig eller teknisk karakter. Kontoransatte som skal bistå advokaten, og dermed være medhjelper eller oppgjørsmedhjelper, må etter eiendomsmeglingsloven § 4-4 ha bestått godkjent eksamen. Advokatforeningen har i 2021 inngått et samarbeid med Eiendom Norge, og kan nå tilby Eiendom Norges Medhjelpereksamen salg og Medhjelpereksamen oppgjør til rabattert pris.

Siden 2019 har Webmegler vært et sentralt medlemstilbud for medlemmer som driver eiendomsmegling. Webmegler er et fagsystem, som gir trygg bistand gjennom alle fasene av et meglingsoppdrag, det være seg et tradisjonelt meglingsoppdrag, tvangssalg eller kontrakt- og oppgjørsoppdrag. I 2021 ble løsningen og tilbudet utvidet til å inkludere digitale oppgjørsskjemaer og digital overtakelsesprotokoll.

Rabatter tilbud på Juridika Premium

Universitetsforlaget tilbyr medlemmer rabatterte priser ved kjøp av Juridika Premium. Dette innebærer 25 prosent rabatt på første års abonnement til alle medlemmer som driver enkeltpersonsforetak (gjelder i perioden januar – desember), 25 prosent rabatt på første års abonnement til alle medlemmer med advokatkontorer med opptil fem advokater/advokatfullmektiger (gjelder i perioden april – desember) og 25 prosent rabatt på første års abonnement til alle medlemmer med nyoppstartede advokatkontorer opprettet inneværende år (gjelder i perioden august – desember).

Rabattert tilbud fra Norsk makulering

Medlemmer tilbys tjenester fra Norsk Makulering med eksklusive rabatter, herunder sikker makulering av sensitive dokumenter, digitale lagringsmedier og andre varer og produkter.

Rabattert tilbud fra Norges Taxi

NorgesTaxi tilbyr medlemmer 10 prosent rabatt på reiser alle steder hvor de er representert i Norge. Dette gjelder Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Drammen og Kongsberg. I tillegg tilbys medlemmer rabatterte priser over hele Sverige, i København og Helsinki. Rabattene kan variere noe utenfor Norges grenser, men medlemmene vil alltid få tilgang til selskapets nest høyeste rabattsats.

Oppdaterte rabattavtaler med Moment, Telenor, Gyldendal Rettsdata og Thon Hotels

I tillegg til nye rabattavtaler, ble det inngått oppdaterte rabattavtaler med Moment, Telenor, Gyldendal Rettsdata og Thon Hotels.

Samarbeid med Modum Bad/Villa Sana knyttet til psykisk helse

Modum Bad er en privat institusjon, organisert som en ideell stiftelse. Virksomheten driver behandling, forskning, forebygging og fagformidling innen psykisk helsevern. Modum Bads seksjon for arbeidshelse, Villa Sana, tilbyr kurs og rådgivning til ulike yrkesgrupper.

Samarbeidet innebærer at Villa Sana tilbyr dagsrådgivninger og digitale rådgivninger til Advokatforeningens medlemmer. Tilbudet gis i form av 6 timers rådgivningsdager eller 2,5 timers video-/telefonrådgivninger. Tjenesten vil også kunne inkludere parrådgivning der advokatens ektefelle/partner/samboer deltar i samtalen.

Formålet med samarbeidet er å sikre Advokatforeningens medlemmer et rom for refleksjon og rådgivning på områdene arbeid, helse, samliv, familie og fritid. Målsettingen er å fremme helse og livskvalitet, styrke bevissthet og identitet i yrkesrollen samt forebygge utbrenthet og sykefravær.

Det kreves ingen egenandel fra medlemmene for rådgivningstilbudet, da tilbudet dekkes av Advokatforeningen.

Medlemstilbud kurs

Advokatforeningens kursvirksomhet

Advokatforeningen arrangerte i 2021 til sammen 88 kurs hvorav 32 fysiske og 56 digitale. Totalt har 3639 medlemmer deltatt på kurs 2021. Kursene er blitt en viktig del av Advokatforeningens tilbud til medlemmene knyttet til drift av advokatvirksomhet, advokatrollen og advokatetikk.

Pandemien har gjort at mange kurs også i 2021 måtte avholdes digitalt. De digitale kursene er populære, og de er et godt tilbud til alle Advokatforeningens medlemmer over hele landet. Det ble avholdt noen fysiske kurs i høsten 2021 og forsvarergruppens høstseminar ble gjennomført med 248 deltakere på Sundvollen hotell. Det ble dessverre også noen avlysninger. Det gjaldt blant annet det planlagte menneskerettighetsseminaret.

Advokatforeningen og kretsenes kurs har vært innen advokatetikk, drift av advokatvirksomhet herunder om klientkonto, merverdiavgift og advokatregnskapet, samt om eiendomsmegling, hvitvasking, styreansvar og strategi og ledelse. Andre kurs har vært «De første ganger i retten», «rettskildekurs», «taushetsplikt», «kontroll over de vanskelige samtalene» med psykolog, «bistandsadvokaten» og om «krisetider i Norge».

Juristenes Utdanningssenter

Abonnementet JUS Digital hadde ca. 1500 brukere i 2021 som fikk tilgang til de aller fleste digitale produktene – sanntid og e-kurs. Deltakerstatistikken viser at den enkelte abonnent tok flere kurs enn en gjennomsnittlig enkeltkunde og at det var større geografisk spredning på dem som deltok digitalt enn dem som deltok fysisk.

JUS gjennomførte 140 kurs i sanntid i 2021. Flere av kursene ble planlagt som fysiske kurs, særlige de årlige kursene på rettsområdene, men med mulighet for å delta digitalt. Tilbudet om å delta digitalt i sanntid viste seg å være en fleksibel løsning for deltakerne i en uforutsigbar periode. Da de fysiske møteplassene lukket ned, var det enkelt for deltakerne å gå over på strømming. Over 60 prosent av de planlagte sanntidskursene i 2021 ble gjennomført digitalt. Flere enn 11 000 har deltatt på sanntidskursene – både de fysiske og de digitale. I tillegg til disse kursene hadde JUS ca. 130 e-kurs som kunne tas når som helst og hvor som helst. Antall deltakere på e-kursene var ca. 6500 i 2021.

Advokatenes fagdager

Advokatenes fagdager arrangeres i samarbeid med Juristenes Utdanningssenter og ble i 2021 arrangert heldigitalt med godt over 900 påmeldte deltakere. Alle kurs ble streamet fra Juristenes Hus. Deltakerne kunne velge mellom følgende kurs: arbeidsrett, familie- og arverett, forsvarerkurset, næringseiendom og selskapsrett. Kursene fikk gode evalueringer på nivå med tidligere år, som bare har blitt avholdt fysisk. Tilbudet ble satt spesielt stor pris på fra deltakere med lang reisevei til Oslo. Over 300 av deltakerne hadde aldri deltatt på Advokatenes fagdager før.

Advokatkurset

Advokatkurset var heldigitalt i 2021. Det ble gjennomført 8 kurs med ca. 90 deltakere pr. kurs. Digital gjennomføring kan vise seg å ha vært en særlig fordel for deltakere som normalt ville vært forhindret fra å møte f.eks. på grunn av karantene eller andre begrensninger. De kunne fullføre kurset fra der de var og gjennomføre eksamen på tross av koronarestriksjonene.

Advokatforeningens talentpris i ny form

I 2021 hadde Advokatforeningens talentpris jubileum, og ble delt ut for tiende gang. Dette var også året for fornyelse. For det første ble det en ny sammensetning av juryen. For det andre ble statuttene for prisen endret. I stedet for at prisen deles ut til et advokatfirma, som den har blitt siden starten i 2012, ble prisen nå deles ut til personer som har utmerket seg som gode rollemodeller i advokatbransjen. Prisen har to kategorier; årets prinsipal/leder og årets advokatfullmektig. Med dette håper vi at prisen vil nå bredere ut til advokater og advokatfullmektiger over hele landet. 

Advokatforeningens talentpris ble delt ut under Advokatforeningens årstale 18. november. Prisen for årets leder/prinsipal gikk til Nicolai V. Skjerdal fra Fend Advokatfirma i Oslo. Prisen for årets advokatfullmektig gikk til Servet Yildiz Stêrk fra Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell i Oslo.

Juryen består fra og med 2021 av Ingebjørg Tønnesen (leder), Thea Susanne Skaug, Brage Nordgård, Susan Arulanantham og Hallvard Østgård.

Her kan du lese mer om Advokatforeningens talentpris. 

Mekling.no

Advokatforeningen ønsker å bidra til alternative tvisteløsningsmetoder, og herunder økt bruk av mekling av god kvalitet. Advokatforeningen har derfor i to år vært en viktig bidragsyter til Meklingssenteret, også kalt Mekling.no. Meklingssenteret har hatt en ansatt i deltidsstilling, som har hatt kontorplass hos Advokatforeningen, og som har benyttet seg av foreningens tjenester, som kommunikasjon, regnskap og IKT.

I løpet av 2021 har det vært arbeidet med å få en mer permanent organisering og finansiering av Meklingssenteret, og dette vil antakeligvis komme på plass i løpet av 2022.

Forum for de store advokatfirmaene

Forum for de store advokatfirmaene består av managing partner eller styreleder i de 15 største advokatfirmaene i Norge. Tanken er at de kommer sammen for å drøfte felles interesser og problemstillinger. Temaene for året var eierskap i advokatforetak og advokatoppdrag for virksomheter man har styreverv i, samt forslaget til ny advokatlov.

Den store firmadagen

Den store firmadagen 2021 ble avholdt 22. september på Ekebergrestauranten i Oslo. Det er managing partner og styreleder i de 40 største advokatfirmaene som blir invitert. Dette var sjette gang firmadagen ble arrangert.

Årets firmadag ble innledet med presentasjon av bransjestatistikk fra 2020. På programmet stod i tillegg private granskninger ved Anne Helsingeng, og menneskerettigheter og næringsliv ved Ola Mestad, Kristel Tonstad og Elisabeth Roscher.

Lønnsundersøkelse og lønnskalkulator

Advokatforeningens lønnsstatistikk for foregående år ble som vanlig ferdigstilt ved utgangen av første kvartal 2021. Lønnsstatistikken er et mye brukt medlemstilbud – nettsiden med lønnsstatistikk hadde over 11 000 sidevisninger i 2021. Ansatte advokater og advokatfullmektiger bruker statistikken aktivt i sine lønnsforhandlinger, det samme gjør partnere overfor sine ansatte. Nedenfor er noen av hovedtrekkene ved lønnsstatistikken.

  • Den nominelle lønnsveksten for ansatte advokater og advokatfullmektiger som helhet var på 3,4 prosent fra 2019 til 2020. Dette tilsvarer en reallønnsvekst på 2,1 prosent.
  • Effektene av korona-pandemien var tydelig i deler av medlemsmassen: Advokater ansatt i advokatvirksomheter hadde en nominell lønnsvekst på 0,4 prosent, noe som tilsvarer en reallønnsnedgang på 0,8 prosent. Det samme hadde offentlig ansatte advokater. Dette er en vesentlig lavere lønnsvekst enn sammenlignbare grupper i privat sektor, men på linje med lønnsveksten i offentlig sektor. Nedgangen gjelder på gruppenivå – den enkelte advokat opplevde likevel i snitt en reallønnsvekst i takt med økende ansenitet og erfaring.
  • Best ut kom bedrifts- og organisasjonsadvokater med en reallønnsvekst på henholdsvis 5,8 og 6,6 prosent.
  • Offentlig ansatte advokater er den gruppen som tjener minst i snitt, men gruppen har opplevd den høyeste lønnsveksten i løpet av det siste tiåret. De er den eneste gruppen som har hatt høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet i Norge i løpet av perioden.
  • Bedriftsadvokatene er den gruppen som i snitt tjener best, og den gruppen som opplevde høyest lønnsvekst ved å forbli i sin jobb fra 2019 til 2020.
  • Den prosentvise individuelle lønnsveksten er høyest for advokater som nylig har fått sin bevilling, og for advokatfullmektiger det året de får sin bevilling.
  • Lønnsveksten for ansatte advokater og advokatfullmektiger, har i snitt vært omtrent to tredjedeler av den gjennomsnittlige lønnsveksten ellers i samfunnet fra 2011 til 2020.
  • Lønnen er gjennomgående høyest i de store byene, og for de med mest erfaring.

I tillegg til lønnskalkulatoren, er resultatene fra lønnsundersøkelsen oppsummert i en egen rapport som ligger tilgjengelig for våre medlemmer på nettsidene.

Bransjeundersøkelsen og andre undersøkelser mot bransjen

Advokatforeningens bransjeundersøkelse gjennomføres årlig. Undersøkelsen sammenstiller regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene med bevillingsoversikt fra Tilsynsrådet og svar på utsendte spørreundersøkelser til partnerne i hvert firma. Under følger hovedfunnene fra bransjeundersøkelsen for regnskapsåret 2020.

  • Bransjen hadde en omsetning på 20,1 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer en realvekst på 5,7 prosent fra 2019, og 24 prosent siden 2014.
  • De fem største firmaene stod for 27 prosent, og de førti største stod for to tredjedeler, av omsetningen i markedet.
  • Advokatfirma med én advokat opplevde en realnedgang i sin omsetning på en halv prosent fra 2019 til 2020. Eierne tilskriver denne nedgangen til korona-pandemien og oppgir at omsetningen i snitt ville vært omtrent 13 prosent høyere dersom det ikke hadde vært for pandemien.
  • Advokatfirma med to til fem advokater opplevde på sin side en realvekst på 1,5 prosent, og oppgir at omsetningen ville vært omtrent ni prosent høyere uten pandemien.
  • Advokatfirma med over fem advokater opplevde derimot en realvekst i sin omsetning på hele syv prosent, og oppgir at omsetningen ville vært omtrent to prosent høyere uten pandemien.

Advokatjobb.no

Plattformen Advokatjobb.no ble i første kvartal 2021 flyttet fra Advokatforeningens nettside til Advokatbladet.no. Nå vises annonsene både på Advokatbladet.no sin førsteside, og på undersiden https://advokatjobb.advokatbladet.no/.

Flyttingen har gitt økt synlighet på plattformen. I desember 2021 kom drøye 25 prosent av trafikken via Advokatbladet.no, 3,6 prosent fra Advokatforeningen.no, drøye 17 prosent ble generert fra sosiale medier, 13 prosent fra organiske søk, mens nærmere 40 prosent kom direkte til Advokatjobb.no.

Andre fordeler ved flyttingen:

  • Ny og forbedret design på mobil
  • Større logovisninger og bedre profilering av logo
  • Mulighet til å legge inn video fra YouTube i annonsen
  • Flere muligheter til deling i sosiale medier rett fra annonse
  • Mulighet til å legge inn tags i annonsen som leder til andre stillinger fra samme firma
  • Mer dynamiske annonser

En gang i uken sendes det ut et nyhetsbrev med alle aktive stillingsannonser til abonnenter, noe som fører til et markant hopp i nett-trafikken. På grunn av emigreringen til ny plattform, ble trafikkmålingstallene ikke oppdaterte fra start. Det er derfor umulig å si noe om nett-trafikkens utvikling for hele året under ett. Men salget på Advokatjobb.no endte 20,5 prosent høyere enn budsjettert i 2021.

Det er Salgsfabrikken AS på Kirkenær som selger annonser på Advokatjobb, Advokatbladet.no og Advokatbladet.

Salgsfabrikken melder om at kundene har tatt godt imot den nye annonseplattformen. Generelt synes kundene det er positivt at de i større grad enn før kan profilere seg med tekst og bilder og større logo.

På nettstedet ligger også spalten Nytt om navn, som viser folk som har byttet jobb. Etter at Advokatjobb.no flyttet til Advokatbladet, er det nå plass til å skrive mer utførlig om hver enkelt person. Nytt om navn-oppdateringene blir godt lest, og havner av og til på Advokatbladet.no sin toppliste over mest leste artikler.

Konkurransesituasjonen for Advokatjobb.no er blitt ytterligere skjerpet. Det er nå flere nisjenettsteder som, ved siden av Finn.no, konkurrerer om de samme annonsørene. Domstoladministrasjonen har for eksempel fornyet sin avtale med Rett24, slik at så å si alle stillingsannonsene for norske domstoler går der. Nytt er at firmaer og organisasjoner i økende grad bruker sine egne publiseringskanaler til å rekruttere. Videre er nykommeren AdvokatWatch.no kommet på banen.

Medlemskommunikasjon

Generelt om medlemskommunikasjon

Den viktigste målgruppen for Advokatforeningens kommunikasjonstiltak, er våre egne medlemmer. Helst vil vi treffe medlemmene gjennom fysiske arrangementer, som kurs, deltakelse i rettslige og rettspolitiske debatter og arrangementer, tilstedeværelse ved årsmøter i kretsene med mer. Kommunikasjonen med medlemmene foregår ellers gjennom alle tilgjengelige kanaler, som vår egen hjemmeside, nyhetsbrev, i sosiale medier med mer.

Også når vi engasjerer oss i den tradisjonelle samfunnsdebatten, noe som ofte skjer gjennom deltakelse i debattprogrammer som Dagsnytt 18 eller i form av kronikker og innlegg i mediene, har vi naturlig nok medlemmenes interesser for øyet. I praksis betyr dette at vi konsentrerer innsatsen rundt temaer som de langt fleste medlemmer er interesserte og enige i, som betydningen av en velfungerende rettsstat, advokatenes rolle og betydning i rettsstaten, god rettssikkerhet, gode rammevilkår og arbeidsbetingelser for advokatene, med mer.

Sosiale medier

Vi bruker sosiale medier som arena for den rettspolitiske samfunnsdebatten, hvor vi når frem til relevante målgrupper på en konstruktiv måte. Vi bruker også sosiale medier til å informere om medlemstilbud og aktuelle kurs og aktiviteter. Vi deler nyhetssaker og aktuell informasjon fra våre nettsider til våre følgere på Twitter (ca 4650 følgere), Facebook (ca 7700 følgere), LinkedIn (ca 6400 følgere) og Instagram (850 følgere). I tillegg har vi en Facebookside for Advokatenhjelperdeg.no som har om lag 4400 følgere. I forbindelse med Rettshjelpsaksjonen i 2015 opprettet vi en egen Facebookgruppe; «Ingen rettssikkerhet uten rettshjelp». Denne gruppen er fortsatt aktiv og har omtrent 3100 medlemmer. Utover dette, engasjerer noen av kretsene og utvalgene og en rekke tillitsvalgte seg i temaer som Advokatforeningen engasjerer seg i, under egne profiler – mot egne følgere.

Advokatforeningen.no

Advokatforeningens nettsider gjør det enkelt for medlemmene å orientere seg om aktiviteten i foreningen og å følge med på nyheter fra Advokatforeningen. Nettsidene inneholder medlemsrådgivning og oversikt over våre medlemstilbud, samt oversikt over møter, kurs og andre aktiviteter sentralt og i kretsene.

Vi startet i 2020 arbeidet med å fornye nettsidene, et arbeid som skal ferdigstilles i 2022. Målet med den nye nettsiden er at medlemmene skal oppleve en større skreddersøm og relevans ved bruken av nettsidene.

Nyhetsbrev

Nyhetsbrev er en viktig kommunikasjonsplattform mot våre medlemmer. Her formidles blant annet stoff som berører advokatbransjen og informasjon om foreningens arrangementer. Vi segmenterer på kretser, advokatroller og interesser.I 2021 sendte vi ut til sammen over 400 nyhetsbrev.

Gratis råd og rettshjelp til publikum

Advokatenhjelperdeg.no

Advokatenhjelperdeg.no er Advokatforeningens publikumstjeneste. Tjenesten har rett under 1 million besøkende i året. Det har vært en liten nedgang i besøk de siste to årene. Derfor ble det gjort et stort arbeid med søkemotoroptimalisering (SEO) i 2021. Dette har stabilisert nedgangen og vil forhåpentligvis gi økt trafikk i 2022.

De mest besøkte sidene, i tillegg til “Finn advokat” og “Spør advokaten”, er artikler om allemannsretten, tap av trygderettigheter ved flytting til utlandet og en artikkel om fordeling av arv til barn.

Besøk Advokatenhjelperdeg.no her. 

Advokatvakten

I Advokatforeningens kretser organiseres det advokatvakttjenester hvor det gis inntil 30 minutter gratis juridisk rådgivning til publikum. Hvor ofte advokatvaktene arrangeres, og hvor mange advokater som er tilgjengelig, varierer fra sted til sted. Tilbudet ytes gratis av medlemmer av Advokatforeningen. Advokatvakten er et populært rettshjelpstilbud som blir hyppig brukt av publikum.

I 2021 kunne Advokatforeningen tilby advokatvakt 38 ulike steder i Norge. Grunnet pandemien har advokatvaktene rundt om i landet holdt stengt store deler av 2021. Flere av kretsene har tilbudt advokatvakt per telefon som et alternativ til ordinær advokatvakt med fysisk oppmøte under pandemien.

Her kan du lese mer om Advokatvakten. 

Advokatbladet

I september 1921 kom Advokatbladet ut for første gang. 100-årsjubileet satte sitt preg på papirmagasinet gjennom hele året, både med en 100-års-logo på forsiden, og med artikler om bladets og advokatstandens historie.

Selve 100-årsdagen ble markert med en stor spesialutgave som kom ut i månedsskriftet august/september. I jubileumsutgaven, som ble utvidet fra 68 til 100 sider, var fokuset på 100 advokater som på ulike måter har satt sitt preg på samfunnsutviklingen og advokatstanden i Norge.

Redaksjonen fikk en svært kompetent jury – bestående av tidligere høyesterettsdommer Kirsti Coward, tidligere riksadvokat Tor- Aksel Busch, jusprofessor Geir Woxholth, hovedstyremedlem i Advokatforeningen, Mohsin Ramani, politisk redaktør i Bergens Tidende og jurist Eirin Eikefjord og generalsekretær Merete Smith – til å velge ut hundre advokater som representerer advokatstandens avtrykk på utviklingen av samfunnet og rettsstaten.

Advokatene ble delt inn i ti kategorier for å gjøre kåringen interessant, aktuell og bred: De historiske, politikerne, forsvarerne, forretningsadvokatene, gründerne, de offentlige ansatte, de lokale ledestjernene, de som la kappen på hyllen, de mest utskjelte og de folkekjære.

Blant de 100 var advokater som har utviklet den juridiske infrastrukturen i økonomien, velferdsstaten og rettsstaten. Andre har forfektet nye ideer og tanker, og utvidet individets handlingsrom. Og noen var eller er brennende sjeler som har talt opinionen midt imot, eller minnet sin samtid om betydningen av de universelle menneskerettighetene og verdien av det frie mennesket. Målet var å gi et innblikk i advokatstandens utvikling i perioden 1921 til 2021 ved å personifisere historien. Alle de nålevende ble kontaktet og fikk mulighet til å svare på et enkelt spørsmål: «Hva har vært det viktigste som har formet deg som advokat?» Jubileumsutgaven presenterte alle de 100 advokatene med korte, engasjerende tekster av ulike lengde og bilde. Omslaget, som for anledningen kom med utbrett, viste bilder av samtlige 100 advokater.

Da bladet kom ut, fikk det svært god mottagelse blant leserne – og utvelgelsen skapte også debatt. Advokatbladet fikk flere nye abonnenter, og veldig mange ikke-abonnenter tok kontakt for å kjøpe utgaven. Mange lesere tok seg tid til å sende inn hyggelige hilsener og ros. Og lokalaviser over hele landet lagde egne artikler om lokale advokater som var blant de 100 i jubileumsutgaven.

Jubileet ble feiret med en liten tilstelning, og fagbladene Journalisten og Fagpressen skrev om utgivelsen.

I hvert papirmagasin fokuseres det på et tema som skal være aktuelt for alle lesere. I 2021 kom Advokatbladet ut med ni utgaver, der temaene var som følger:

  • 1: Det nye disiplinærsystemet
  • 2: Derfor lønner det seg med mangfold.
  • 3: Advokatbransjen 2.0: Fremtidens trender: Balanse jobb-fritid. Bærekraft og verdier. Samlebånd-advokater- Ny advokatlov. Nye firma-strukturer.
  • 4: Hvem blir årets advokatfullmektig og årets prinsipal: Lærlingen & Mesteren. Du kan ikke lese deg til å bli en god advokat.
  • 5: Ny barnelov og Dette må du vite om den nye advokatloven.
  • 6: 100 advokater som endret Norge.
  • 7: Rettsstaten i Tyrkia blør // De nye norske trendene: Hjemmekontor to dager i uken. Åpent kontorlandskap. Advokater rett hjem.
  • 8: Språk og retorikk: Er du en av dem som snakker «advokatsk»?
  • 9: Advokater i streik: På kanten av stupet

Søkelyset på å styrke skillet mellom de to plattformene nett og papir fortsatte gjennom året. Nettet fortsatte å styrke seg som nyhetsplattform, og Advokatbladet.no hadde en økning i antall sidevisninger i 2021 på 32,7 prosent fra 2020, mens antall brukere økte med 42,6 prosent.

Nettet er også blitt en viktigere debattarena, og mange advokater og andre aktører i rettsstaten bidrar med interessante innlegg.

Advokatbladet deler saker på Facebook, Twitter, LinkedIn og Instagram. Sistnevnte er blitt en viktigere plattform gjennom 2021, og «stories», eller bildehistorier om artiklene, bringer spesielt unge lesere inn på nettsidene. Advokatbladet sender hver fredag ut et nyhetsbrev med ukens nettsaker som blir godt lest.

Dette var de ti mest leste sakene på Advokatbladet.no i 2021:

  1. Han er den første studenten på ti år til å fullføre jussen med rent A-vitnemål.
  2. Så mye tjener advokater og jurister i måneden.
  3. Debattinnlegg: Koronasertifikat – gir det friheter, eller innskrenker det rettigheter?
  4. Advokater tjente 1.020.879 kroner i snitt i 2020.
  5. Disse unge advokatene hadde høyest inntekt i 2020.
  6. Jus-professor: - Spinnvilt at vi ikke får innsyn i myndighetenes forholdsmessighetsvurderinger av koronatiltakene.
  7. Dette er vinnerne av Finansavisens advokatundersøkelse.
  8. Nå har han fått ny jobb (Torstein Bae).
  9. Hun blir landets nye justisminister (Emilie Enger Mehl).
  10. Dette er advokatbransjens mest attraktive arbeidsgivere.

2021 var, som 2020, et år der pandemien satte sitt avtrykk på samfunnet og samfunnsdebatten. Advokatbladet skrev mye om midlertidige lover, hjemmekontor, koronasertifikat og regjeringsskiftet.

I Fagpresseprisene for 2020 fikk Advokatbladet hederlig omtale for forsiden Digitale bevis fra nr. 8/2020. Juryen skrev: «I en digital hverdag kan nesten alt spores. Det er en revolusjonerende forskjell på bevis før og nå. Skulle du ha problemer med å huske, eller ønske å skjule, hvor du var på et gitt tidspunkt en bestemt dag, så vet telefonen din det. Eller gjør den nå det? Hederlig omtale går til Advokatbladet for en kreativ forside hvor de illustrerer temaet digitale bevis i rettssaker, og hvordan de kan manipuleres.»

Annonseomsetningen i papirmagasinet fortsetter å falle, men øker på Advokatbladet.no og på Advokatjobb.no.

Les Advokatbladet her. 

Økonomi og drift

Konsolidert aktivitetsregnskap 2021

Advokatforeningens aktivitetsbaserte regnskap er inntatt i årsrapporten.

Konsolidert aktivitetsregnskap for 2021viser et aktivitetsresultat på kr. 20,9 mill. Det høye aktivitetsresultatet først og fremst høye finansinntekter på 12 mill., og mindre forbruk av midler på grunn av pandemien. Formålsprosenten for 2021 er på 82,3 prosent, dvs. at 82,3 prosent av alle kostnadene er fordelt ut på foreningens formål. Til sammenligning var formålsprosenten i 2020 på 78,4 prosent.

Sum inntekter er kr 72,6 mill. eksl. finansinntekter. Netto finansposter har et resultat på kr 12 mill. Kostnader til foreningens formål er kr 52,3 mill. og kostnader til administrasjon er kr 11,2 mill. Fri formålskapital pr 31.12.2021 utgjør kr 155 mill.

Advokatforeningen har etter hovedstyrets mening en solid og sunn økonomi som tilsier at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter hovedstyrets oppfatning gir det fremlagte resultat og balanse med noter et rettvisende bilde av foreningens utvikling og drift. Ellers vises det til regnskap og balanse inntatt i årsberetningen.

Miljø og likestilling

Virksomheten har vært drevet fra Juristenes hus i Kristian Augusts gate 9. Foreningen har ingen fysisk produksjon og forurenser ikke det ytre miljø. Det var per 31.12.2021 40 medarbeidere i foreningen hvorav 6 på engasjement. Kvinneandelen er på 74 prosent. I Advokatforeningens styre er det 7 kvinner – 67 prosent og 4 – 33 prosent menn inklusive observatør fra yngre advokater. Sykefraværet i foreningen var i 2021 på 2,2 prosent mot 2,8 prosent i 2020. Det legemeldte sykefraværet var henholdsvis 0,6 prosent for kvinner og 0,5 prosent for menn. Det egenmeldte sykefraværet var totalt på 0,6 prosent mot 0,5 prosent i 2020. Det ble ikke rapportert personskader i 2021. Advokatforeningen er tilsluttet bedriftshelseordning.

Foreningsorganene

Hovedstyret

I Advokatforeningens styre er det syv kvinner og fire menn inkludert observatør for yngre advokater.

Hovedstyret har i 2021 hatt følgende sammensetning:

  • Jon Wessel-Aas, leder (til 2022)
  • Trude Marie Wold, nestleder (til 2024)
  • Anne Kjølseth Ekerholt (til 2022)
  • Irene Kildebo (til 2022)
  • Marte Reier (til 2022)
  • Cathrin Myre Skram (til 2022)
  • Silje Christine Hellesen (til 2024)
  • Bjarte Døssland (til 2024)
  • Cecilie Nakstad (til 2024)
  • Moshin Ramani (til 2024)
  • Anton Forssten, Observatør fra Yngre advokater (til 2023)

Hovedstyret har avholdt 7 møter og to ekstraordinære møter i 2021.

Arbeidsutvalget i Advokatforeningen består av styrets leder, nestleder og hovedstyremedlem Marte Reier.

Les mer om Advokatforeningens hovedstyre.

Ordinært representantskapsmøte ble avholdt som et digitalt møte 26. mai 2021. Møtet behandlet hovedstyrets beretning og foreningens regnskap for 2020. Det ble avholdt et ekstraordinært møte i representantskapet 16.-17. september 2021 i Oslo.

Les mer om Advokatforeningens representantskap.