Engangsløsning for utlendinger med lang oppholdstid i Norge

Sendt: 06.04.2020

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 24.2.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Olga Halvorsen (leder), Halvor Frihagen, Christian Fredrik Galtung, Maral Houshmand, Andre Møkkelgjerd, Emilie Westlye Refseth, Bjørn Skuggevik og Marianne Wiken.

2 SAKENS BAKGRUNN

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en engangsløsning med oppholdstillatelse for utlendinger som har fått avslag på søknad om asyl, men som innen 1. oktober 2021 vil ha oppholdt seg i Norge i over 16 år etter at asylsøknaden ble innlevert, og som vil ha en samlet alder og oppholdstid på minst 65 år. Engangsløsningen innebærer at det på nærmere bestemte vilkår vil bli gitt en oppholdstillatelse. Bestemmelsen er tidsbegrenset og vil gjelde en avgrenset personkrets.

3 KOMMENTARER

3.1 Notatets avsnitt 4.1 – hvem som omfattes av engangsløsningen

Advokatforeningen støtter departementets forslag om å innføre en engangsløsning for en nærmere avgrenset personkrets. Den konkrete avgrensningen er en politisk beslutning, og advokatforeningen har ingen ytterligere synspunkter på denne.

Advokatforeningen erfarer at terskelen for ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38 er svært høy, selv ved oppholdstider opp mot 20 år, og det virker både samfunnsøkonomisk fornuftig og humant overfor dem det gjelder å gi opphold i slike tilfeller. Samtidig må de innvandringsregulerende konsekvensene av engangsløsningen anses minimale.

Advokatforeningen erfarer også at praktiseringen av utlendingsforskriften § 8-7 er svært streng, og at personkretsen som etter ordinær språkbruk anses reelt sett «ureturnerbar» (omtalt i notatet s. 2) nok kan favne bredere enn praktiseringen av forskriftsbestemmelsen. Begrepet «ureturnerbar» nevnes i notatet kun i relasjon til § 8-7 og ved gjengivelse av Granavolden-plattformen der det ble uttalt at engangsløsningen som nå sendes på høring skulle omfatte «eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge». Advokatforeningen bemerker at «ureturnerbar» ikke er legaldefinert, og at det derfor er en fordel at forskriftens ordlyd ikke benytter denne termen for å beskrive dem som omfattes.

Advokatforeningen vil i relasjon til utlendingsforskriften § 8-7 bemerke at det i høringsnotatet ikke er foretatt noen vurdering av Norges folkerettslige forpliktelser, og at det etter hvert som tiden går vil kunne foreligge «exceptional circumstances» som tilsier en positiv forpliktelse for staten etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8 til å gi opphold. Når departementet nå foreslår en midlertidig løsning, ville det også vært hensiktsmessig om departementet foretok en analyse av rettskildene som vil være relevante for personer som faller utenfor den foreslåtte forskriftsbestemmelsen, men som er tett opp til kombinasjonen alder/opphold og likevel i en del tilfeller vil bli boende i Norge, eller som på et senere tidspunkt vil kunne få en tilsvarende kombinasjon av alder og oppholdstid som de om omfattes av forslaget i dag.

Advokatforeningen er kritiske utformingen av forslaget om å unnta personer som «kan utvises» for enkelte straffbare handlinger. Blant de straffbare handlingene som vil medføre unntak fra engangsløsningen er brudd på straffeloven § 323 (mindre tyveri). Sett i lys av hva engangsløsningen er ment å oppnå, og hvor sterk tilknytning som er nødvendig for å omfattes av den, mener Advokatforeningen det er uforholdsmessig å gjøre unntak for de minst alvorlige overtredelsene.

3.2 Notatets avsnitt 4.2 – hva slags tillatelse som skal gis

Advokatforeningen støtter at bestemmelsen formuleres som en «skal»-bestemmelse og at det hvis vilkårene ellers er oppfylt, ikke skal foretas en vurdering av innvandringsregulerende hensyn.

Advokatforeningen forstår henvisningen til utlendingsloven § 66 slik at alle vilkår for utvisning må være til stede, også forholdsmessighetsvurderingen. Om det er tilstrekkelig at grunnvilkåret i § 66 er tilstede vil det få vilkårlige utslag, altså om avslagsvilkåret knyttes til strafferamme og ikke den straffbare handlingen. I utvisningssakene avhjelpes dette gjennom forholdsmessighetsvurderingen.
Ordlyden «kan utvises» kan her forstås tvetydig, altså enten slik at alle vilkår for utvisning er tilstede, men også slik at det skal gjøres en utvisningsvurdering.

Det anføres også at grensen for når utvisning av en person uten oppholdstillatelse er uforholdsmessig i praksis i dag er svært streng, slik at bagatellmessige forhold kan føre til utvisning. Advokatforeningen foreslår derfor at UDI gir dispensasjonshjemmel, slik at tillatelse likevel kan gis til de som er straffet for bagatellmessige forhold, subsidiært at grensen for hvilke straffbare handlinger som innebærer et hinder for oppholdstillatelse settes til ul § 67.

Advokatforeningen ber departementet vurdere om det også skal innføres en skjønnsmessig hjemmel til å dispensere fra kravet til alder for personer som har alvorlig psykiatrisk sykdom eller lider av alvorlig eller kronisk sykdom. Mange av de samme humanitære og praktiske forhold som gjelder eldre asylsøkere vil gjelde denne gruppen. I kravet til psykiatrisk sykdom vil ligge at de har en diagnostiserbar lidelse som skiller seg fra de problemer som er en ventet konsekvens av langvarig vanskelig livssituasjon. Det antas at denne gruppen, i lys av at det ikke foreslås at det dispenseres fra botid, ikke vil bestå av mange personer

3.3 Notatets avsnitt 4.3 – bosetting

Advokatforeningen støtter at personer som gis en begrenset tillatelse skal bosettes.

3.4 Notatets avsnitt 4.4 og 4.5 – Prosedyre og tidsfrist

Departementet foreslår at løsningen skal behandles som begjæringer om omgjøring uten klagemulighet. Det foreslås at det ikke skal gis fritt rettsråd.

Advokatforeningen er kritisk til at det verken gis klagemulighet eller fritt rettsråd. Fraværet av klagemulighet tilsier at omgjøringsbegjæringen bør gjøres grundig. Ved fritt rettsråd med en stykkpris på for eksempel 5 timer vil utlendingenes rettssikkerhet ivaretas bedre. Det vil også bidra til å sikre at aktuelle utlendinger får begjært vedtaket omgjort før den foreslåtte seksmånedersperioden utløper.
Departementet anslår at det er 21 personer bosatt i mottak som vil være omfattet av kombinasjonen alder og oppholdstid. Det er ukjent hvor mange som er bosatt utenfor mottak. Det må uansett antas at de økonomiske konsekvensene av å tilby fritt rettsråd til de aktuelle personene vil være begrenset.

                                                       Vennlig hilsen

Jens Johan Hjort                                                                    Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær