Høring

Forlengelse av varigheten av koronaloven

Sendt: 08.09.2020

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 1.4.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Flere av Advokatforeningens lovutvalg har fått forelagt høringen. Vi har fått innspill fra følgende utvalg: arbeidsrett, bygningsrett og reguleringsspørsmål, europa- og konkurranserett, forvaltningsrett, IKT og personvern, sivilprosess og voldgift, velferdsrett og menneskerettsutvalget.

2 GENERELT OM HØRINGEN

I departementets høringsnotat av 1. april 2020 er det gitt uttrykk for at det ville vært ønskelig med mer erfaring med bruk av loven, før spørsmålet om forlengelse ble sendt på høring. Advokatforeningen er enig i det. Forslaget inneholder nå ikke en konkret utformet tekst til endringer i loven, for eksempel om endret anvendelsesområde.

Dette innebærer at det er vanskelig for Advokatforeningen å kommentere praktiske enkelheter i arbeidet med nye fullmakter, og det reelle behovet for de ønsker om fullmakter som meldes inn til regjeringen fra de enkelte etater.

Advokatforeningen vil understreke at en slik situasjon innebærer at regjeringen må legge stor vekt på å tilstrebe åpenhet om disse prosessene, også ut over dette konkrete forslaget om lovendring.

Vi ber også om at det gis anledning til å kommentere det endelige lovforslaget før elller samtidig med at det oversendes Stortinget, selv om fristen da blir knapp.

Advokatforeningen har ikke i seg selv innvendinger til forlengelse av en lov som gir nødvendige fullmakter i den krisesituasjonen vi har. Vi har imidlertid enkelte kommentarer knyttet til lovens ordlyd.

3 KORONALOVENS INNHOLD OG AVGRENSNING

3.1 Innledning

Advokatforeningen vil berømme Stortinget for å ha foretatt vesentlige endringer i det forslaget til koronalov som ble fremmet i Prop. 56 L (2019-2020). Det endelige lovvedtaket inneholder avgrensninger og mekanismer som ikke var foreslått, og som er av vesentlig betydning.

Advokatforeningen håper at Stortinget vil vurdere å styrke rettssikkerhetsgarantiene og avgrense loven på en klarere måte, samtidig som spørsmål om forlengelse vurderes. Advokatforeningen vil særlig peke på det som fremgår av avsnittene under.

3.2 Avgrensning og anvendelsesområde

Lovens formål fastsetter at tiltak skal være nødvendige og forholdsmessige, jf. også lovens § 2.

Ut over listen over lover, inneholder ikke loven noen avgrensning av hvilke samfunnsområder, gjøremål eller typer tiltak som omfattes. Det er for eksempel ikke skilt mellom regler om enkeltpersoners frihet, økonomiske rettigheter eller regulering av offentlige organers virksomhet. Det er heller ikke skilt mellom typer av regler, for eksempel materielle regler eller saksbehandlingsregler. Det er heller ingen særregulering av områder som det er særlig viktig å beskytte, slik som domstolenes uavhengighet, frihet og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.

Advokatforeningens erfaring, etter å ha skrevet høringssvar til flere av de forskriftene som er foreslått med hjemmel i koronaloven, er at tiltakene som foreslås gjennomgående er for vide, for omfattende eller ikke strengt tatt nødvendige som følge av koronasituasjonen.

Som eksempel nevnes forslaget til unntak fra tinglysingsloven, der det ble foreslått at man kunne stenge for mottak og registrering av dokumenter til tinglysing. Etter Advokatforeningens syn er tinglysing en så sentral og viktig samfunnsfunksjon at den må opprettholdes selv under dagens vanskelige situasjon med koronatiltak.

Et annet eksempel er forslaget om forskrift om at universitets- og høyskoleloven skulle gjelde "bare så langt de er mulig å følge". Forslaget var i og for seg i tråd med koronalovens ord, men tilsidesatte i realiteten universitetslovgivningen og ble ikke akseptert av Stortinget.

Et tredje eksempel på et forslag som etter vårt syn burde ha falt utenfor loven, er forslag om å utelate meddommere i straffesaker. Domstolsadministrasjonen har fremmet et forslag til Justisdepartementet om at man bør fjerne meddommere i tingretten for å lette avvikling av straffesakene. Vi har blitt informert om at grunnen til at man vil fjerne meddommerne er at man ikke har tilstrekkelig med store rettssaler, særlig i Oslo tingrett som behandler nesten 20 % av straffesakene i landet. Det er ikke mangel på dommere.

Advokatforeningen er helt enig i at det er svært viktig å få avviklet så mange straffesaker som mulig også i en tid med koronatiltak. Vi mener imidlertid at meddommere er en grunnleggende rettssikkerhetsforanstaltning i vår rettsorden, og at man må finne andre tiltak for å bøte på problemet. Advokatforeningen har derfor foreslått at man heller kan ha to skift med rettssaker per dag i denne ekstraordinære tiden. Ett skift med dommere kan ha rettssaker om formiddagen, deretter kan rettssalene vaskes, og så kan man ha et ettermiddags- /kveldsskift med rettssaker. En eventuell motstand fra dommerne mot å ta et kveldsskift, kan ikke være en god nok begrunnelse for å fjerne meddommere – som er en helt grunnleggende rettssikkerhetsgaranti.

Man kan ikke se bort fra at det også i tiden fremover vil være et ønske om å skaffe seg et størst mulig spillerom, slik at det vil komme flere forslag som går lenger enn nødvendig.

Advokatforeningen mener derfor at koronalovens anvendelsesområde bør avgrenses negativt, ved at det sies noe om hva en forskrift ikke kan gripes inn i.

Vi foreslår derfor følgende tillegg i § 2 første ledd:

En midlertidig forskrift kan likevel ikke begrense grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes uavhengighet.

3.3 Overprøving og erstatning – domstolskontroll

Det er svært positivt at det i lovens § 6 er inntatt en bestemmelse om domstolskontroll.

Bestemmelsen er imidlertid formulert slik at forskrifter ikke kan innskrenke domstolskontroll, og at domstolene kan prøve "lovligheten" av vedtak og forskrifter.

All den tid domstolene i alminnelighet kan prøve lovlighet, kan man kanskje forstå bestemmelsen slik at domstolene kan prøve alle sider av slike vedtak, også det skjønnet som er utøvd. Slik bestemmelsen er utformet kan den skape noe uklarhet om dette, og Advokatforeningen viser til det vi uttalte om dette i Stortingets høringsrunde om koronaloven,

Konkret foreslår vi at hele den ordlyden professor Hans Petter Graver foreslo som ny § 6 følges opp. Det bør tas inn en setning til slutt i § 6 som lyder:

I prøvingen av lovligheten av forskriften kan domstolen prøve både tiltakets forsvarlighet og nødvendighet, herunder dets forholdsmessighet, jf også § 2.


4 HØRINGSNOTATETS SPØRSMÅL

4.1 Forlengelse for ytterligere en måned (forslag til endret § 7)

Advokatforeningen har ikke – isolert sett – noen innvendinger til at loven forlenges for ytterligere en måned.

Selv om regjeringen nå mener de har smittesituasjonen under kontroll og har varslet en oppmykning av noen av koronatiltakene, er det ikke er noe i de faktiske forhold som tilsier at den ikke skal forlenges.

På den annen side bør regjering og Storting snart ha fått områdd seg tilstrekkelig til at regelendringer kan skje i form av ordinær lovgiving, og ikke som forskrifter etter koronaloven.

Advokatforeningen vil likevel gi uttrykk for at den mengden med forskrifter som er aktuell, neppe kan gis en forsvarlig behandling frem til lovvedtak med den tiden som gjenstår av koronalovens første periode. Når det er situasjonen, tilsier samfunnsmessige hensyn etter Advokatforeningens oppfatning at loven forlenges med ytterligere en måned.

4.2 Listen over lover – mulige endringer i § 2

Advokatforeningen har ikke forslag til lover som bør tas ut eller inn i listen.

4.3 Meddelelse etter § 5

Høringsnotatet foreslår at plikten til å meddele til Stortinget skal knyttes til vedtakstidspunktet og ikke kunngjøring. Vi har i og for seg forståelse for det.

Advokatforeningen kan imidlertid ikke støtte forslaget, siden Stortinget etter § 4 har en frist på en dag etter meddelelse til å forkaste forskrifter. I den spesielle situasjonen som foreligger, er det avgjørende at offentligheten har hatt anledning til innsyn, før denne fristen løper ut.

Advokatforeningen har allerede merket seg at innspill og protester fra jurister og andre har fått betydning for Stortinget, som gjennom dette er gjort oppmerksom på forskriftenes svakheter.

Det er av stor betydning at både Storting og offentlighet har et minimum av tid til å områ seg, før forskrifter trer i kraft.

4.4 Smittevernloven § 7-12

Advokatforeningen har ikke kommentarer til dette punktet.

 

                                                 Vennlig hilsen

 


Jens Johan Hjort                                                                  Merete Smith
leder generalsekretær