Bruken av sakkyndige i foreldretvistsaker

Sendt: 31. august

Adressat: Barne- og familiedepartementet

1            innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 4.5.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for familierett, arv og skifte. Lovutvalget består av: Hanne Skråmm Espeland (leder), Roar Bårdlund, Brede Gundersen, Ingelin Morken Gundersen, Anders Lorvik Navjord og Andreas Poulsson.

2            SAKENS BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER

Advokatforeningen deler i hovedsak departementets syn på de aktuelle problemstillinger og nødvendigheten av en nærmere regulering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvister, men savner et fokus på å heve kompetansen av arbeid etter barneloven § 61 nr. 1 (meglingssituasjonen).

Advokatforeningen vil fremholde at de sakkyndige erfaringsmessig har flere roller i en sak som kan være av stor betydning for saksbehandlingen, avgjørelser og ikke minst den situasjon som etableres omkring barna under og etter prosessen for domstolen. Særlig må bemerkes at det er nokså vanlig at partene begjærer en midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60. Det oppfattes å være nokså vanlig praksis at midlertidig avgjørelse avsies etter forberedende møte i medhold av barneloven § 61, 1. ledd, 1. pkt, og at retten i medhold av barneloven § 61, 1. ledd, nr. 1, 2.-4. pkt, oppnevner en sakkyndig.

De sakkyndige får således ofte en sentral rolle i opplysningen av grunnlaget for rettens midlertidige avgjørelser. De midlertidige avgjørelser etablerer en situasjon omkring barna som i saksbehandlingen får stor betydning og i praksis blir tillagt relativt stor vekt i de løsninger sakene får. Dagens regulering gir stort rom for hvilket mandat den sakkyndige får, måten den sakkyndige arbeider på og hvordan den sakkyndige fremlegger sitt arbeid for retten.

Tidvis får sakkyndige også roller i medhold av barneloven § 61, 1. ledd, nr. 4 og 7. Advokatforeningen er av den oppfatning at det er nødvendig å få etablert et regelverk som kvalitetssikrer og skaper forutsigbarhet omkring de sakkyndiges arbeid og roller også når de opptrer etter oppnevninger etter nevnte bestemmelser. Det bør utarbeides regler som felles angir rammer og krav for de sakkyndiges arbeid, uavhengig av hvilken hjemmel vedkommende er oppnevnt etter.

Advokatforeningen ser at det kan være en problemstilling at tilgangen på sakkyndige varierer, men vil bemerke at hensynet til tilgangen på sakkyndige ikke kan tillegges stor vekt i vurderingen av tiltak for å kvalitetssikre de fagkyndiges arbeid.

Advokatforeningen mener det er flere sentrale hensyn som tilsier at det etableres større forutsigbarhet omkring de sakkyndiges valg av metode og redegjørelse for sitt arbeid. Ikke bare for partene, barna, de juridiske aktører i rettspleien, men også for de sakkyndige selv, for medier og allmennheten for øvrig. Det bemerkes at Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen ved retningslinjer av november 2014 la ned et betydelig arbeid for å søke å ivareta disse hensyn. Advokatforeningen mener at flere av de i retningslinjene angitte bestemmelser bør vurderes regulert i lov eller forskrift.

3            KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE

61 første ledd nr. 3 nytt tredje punktum

Advokatforeningen er positiv til dette forslaget.

61 b Forskrift om krav til mandat og utgreiing til sakkunnige

Advokatforeningen ser at en ønsket effekt av dette kvalitetshevende tiltaket er at sakkyndig-rapportene blir bedre, og for mange sakkyndige blir dette en oppstrammer/vekker som de kan forholde seg til. Det kan samtidig medføre at enkelte sakkyndige ikke lengre vil bli brukt/ønsker å være sakkyndige, på grunn av gjentatte negative tilbakemeldinger. Det er allerede i dag en utfordring å få på plass sakkyndige. Det er viktig at departementet jobber med å sikre nok sakkyndige til dette arbeidet da deres kompetanse i foreldretvistsakene er viktige. Når det gjelder sakkyndiges kompetanse burde det også vært bedre kontroll fra Norsk psykologforening sin side, for eksempel obligatorisk årlige kurs.

61 c Barnesakkunnig kommisjon

Det er allerede en utfordring at den sakkyndige sin rapport kommer tett opp til en hovedforhandling, og i og med at denne er av høy relevans for sakens utfall kan dette ofte være uheldig. Det forhold at det nå kommer et forslag om å innføre et ytterligere ledd for kvalitetskontroll kan etter Advokatforeningens syn om mulig ytterligere forsinke fremleggelsen av sakkyndige sin rapport for partene.

Når det gjelder saksbehandlingstiden i kommisjonen, så er det positivt at de i dag evner å levere innen fristene på 12 dager i de fleste tilfellene. Dette må de imidlertid opprettholde og ideelt sett forbedre. Som nevnt over så kommer ofte sakkyndigrapportene sent i dag, og da blir en ytterligere forsinkelse krevende for de øvrige partene i saken å håndtere. En omberamming av en sak på grunn av sen rapport/kvalitetssikring kan i verste fall forlenge tiden barn må leve under krevende forhold og også kunne påvirke resultatet. Dessuten er det ofte først når sakkyndigrapporten foreligger at det blir reelle forliksforhandlinger, så det er viktig at det er nok tid fra rapportene foreligger frem til hovedforhandling.

Av denne grunn er det veldig viktig at departementet bevilger nok midler til kommisjonens arbeid for å unngå at BSK blir en flaskehals og at saker trekker ut i tid, som åpenbart vil medføre en slik negativ effekt.

Når det gjelder dette tiltaket om kompetanseheving og kontroll av sakkyndigarbeidet som utføres etter § 61 nr. 3 kan det være behov for å ha klarere retningslinjer om en sakkyndig som har utført arbeid i saken etter nr. 1 også skal være den som utfører det videre arbeidet etter § 61 nr. 3. Erfaring viser at sakkyndige ofte blir skiftet ut i overgangen mellom § 61 nr. 1 og § 61 nr. 3, uten at det tilsynelatende er noen gode grunner eller behov for det. Det kan være uheldig om enkelte sakkyndige ønsker å trekke seg etter utført arbeid etter 61 nr. 1 for å unngå å bli underlagt kontroll av BSK. Utskifting av sakkyndig kan også føre til forsinkelser i fremdriften av saken.

I denne sammenheng skal det også nevnes at det fremstår som et paradoks at det ofte er lettere å endre sakkyndig i overgangen mellom § 61 nr. 1 og § 61 nr. 3, mens det ofte er vanskeligere å endre sakkyndig når saken ankes. I en ankesak er det viktig at partene får en ny vurdering av saken, selvfølgelig av domstolen men også av en ny sakkyndig.

61 d Barnesakkunnig kommisjon kan behandle personopplysninger

Advokatforeningen ser at det kan være behov for retningslinjer for når det kan være behov for å oppnevne en sakkyndig nummer to slik at dette ikke brukes unødig. Det kan føre til økte kostnader og forsinkelser av saken.

4            avslutning

Advokatforeningen deler som tidligere nevnt i hovedsak departementets syn på de aktuelle problemstillinger og nødvendigheten av en nærmere regulering av de sakkyndiges arbeid i foreldretvister. Problemet er imidlertid at forslagene kommer til kort for å ivareta de hensyn man angir utløser dem. Advokatforeningen er av den oppfatning at de sentrale punktene i Retningslinjene for sakkyndiges arbeid bør lovreguleres eller forskriftsreguleres. I alle fall bør de sentrale hensyn som ligger bak retningslinjene i større grad gjøres tilgjengelig og angitt tillagt vekt. Domstolene er ofte svært varsomme med å vurdere den sakkyndiges arbeid.  En av grunnene til dette kan være at man ikke har konkrete holdepunkter å gjøre denne vurderingen ut ifra. Det bør også foreligge konkrete krav til den sakkyndiges arbeid som parter, advokater og andre kan prøve arbeidet med grunnlag i.

Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                                  Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær