Forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften om oppholdstillatelse på grunnlag av subsidiært beskyttelsesbehov ved en betydelig økning i asylsøkertilstrømningen

Sendt: 28. august 2020

Adressat: Justis- og beredskapsdeparementet

1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 28.5.2020 vedrørende ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av: Olga Halvorsen (leder), Halvor Frihagen, Christian Fredrik Galtung, Maral Houshmand, Andre Møkkelgjerd, Emilie Westlye Refseth, Bjørn Skuggevik og Marianne Wiken.

2. Kommentarer

Departementet foreslår at det ved økte asylankomster kan besluttes at utlendinger som ikke er konvensjonsflyktninger, men som har behov for beskyttelse av andre grunner, ikke lenger skal få flyktningstatus i Norge.

Forslaget innebærer at personer som er i denne kretsen ikke lenger vil kunne opparbeide seg rett til permanent oppholdstillatelse fra søknadstidspunktet, og at de først skal få tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter 2 års botid i Norge med midlertidig oppholdstillatelse, slik at de ikke vil kunne få permanent oppholdstillatelse før etter 5 år i Norge.

En annen konsekvens av forslaget er at personene som omfattes av endringen ikke lenger vil ha rett til familieinnvandring før etter to års botid i Norge.

Advokatforeningen er skeptisk til forslaget og mener at gjeldende rett med utvidet flyktningbegrep og tilhørende rettigheter bør opprettholdes.

Det vises særlig til at endringen vil ramme en svært sårbar gruppe som er vernet mot utsendelse og som risikerer å miste livet eller bli utsatt for andre alvorlige krenkelser ved retur og har rett til internasjonal beskyttelse mot overgrep, jf. EMK art. 3, torturkonvensjonen art. 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 7.

Som bemerket i merknadene til bestemmelser i NOU 2004: 20 side 393, antas bestemmelsen om returvernet å være mest praktisk for såkalte krigsflyktningers vedkommende, det vil si personer som flykter fra krigshandlinger og ikke er direkte forfulgt på grunn av sin rase, religion, politiske oppfatning osv.

Advokatforeningen, i likhet med departementet i Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) side 15, er av den oppfatning at det ikke er noen god grunn til å operere med ulik status eller ulike rettigheter for personer som har rett til internasjonal beskyttelse.

Foreningen mener videre at det ikke er grunnlag for å gjøre forskjell når det gjelder hvilke rettigheter som skal tilfalle konvensjonsflyktninger på den ene side og uskyldige sivile ofre for krig på den annen side, jf. også NOU 2004: 20 side 154.

Personer som flykter fra krig vil ofte etterlate seg familier i hjemlandet som befinner seg i en like vanskelig situasjon som søkeren. Advokatforeningen er bekymret for at denne gruppen rammes av bortfall av rett til avledet flyktningstatus. Sammen med regler om økt botid for familieinnvandring vil dette føre til at ektefeller og barn vil måtte leve under uholdbare/farlige forhold i svært lang tid og ikke vil kunne gjenforenes med sitt familiemedlem i Norge. Dette må anses å være i strid med hensynet til barnets beste, jf. barnekonvensjonen art. 3 og Grunnloven § 104.

Endringen vil ramme både barn i hjemlandet og enslige mindreårige asylsøkere som vil miste muligheten til å gjenforenes med foreldre etter fylte 18 år, selv om de kommer til Norge som 15-16 åringer.

En frykter at henvisningen i forslaget til at det vil kunne gjøres unntak fra vilkåret om at referansepersonen må ha en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 49, ikke vil kunne avhjelpe situasjonen.

Det vises til at unntaket om sterke menneskelige hensyn i lovens § 49 er snevert og at det praktiseres svært restriktivt av utlendingsmyndighetene.

Det er også grunn til å frykte at når adgangen til lovlig familiegjenforening sperres på denne måten vil sårbare personer, som barn og eldre, i større grad ty til farlige fluktveier, som båt over Middelhavet, for å kunne gjenforenes med sine nærmeste, og komme til trygghet, eller unnslippe nød og ekstrem fattigdom i uholdbare leire på stedet der de oppholder seg. Det er bred politisk enighet om at det bør innføres tiltak for å redusere den omfattende, dødelige transporten av flyktninger og andre i farlige fartøy over Middelhavet og andre havstrekninger. Denne lovendringen vil i stedet kunne stimulere til en økning.

Etter Advokatforeningens oppfatning vil forslaget og økt botid for permanent oppholdstillatelse være integreringshemmende, ettersom det vil medføre at personen det gjelder i 5 år vil måtte leve under vissheten om at opphør av subsidiær beskyttelse kan inntreffe.

Advokatforeningen er videre uenig i at det ikke skal gis fritt rettsråd ved statusklager som følge av en eventuell endring, sett hen til de alvorlige konsekvenser vedtak kan få for den det gjelder og vedkommendes familie.

Advokatforeningen foreslår på bakgrunn av dette at gjeldende rett opprettholdes.

Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                                  Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær