NOU 2020: 6 - Frie og hemmelig valg - Ny valglov

Sendt: 31.12.2020

Adressat: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 5.6.2020 om ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for forvaltningsrett og menneskerettighetsutvalget. Lovutvalget for forvaltningsrett består av Kaare Andreas Shetelig (leder), Steffen Asmundsson, Kristian Brandt, Knut Erik Marthinussen Harjang og Silje Aga Rogan. Menneskerettighetsutvalget består av Else Leona McClimans (leder), Elisabeth Sejersted Brodtkorb, Cecilia Dinardi, Kristian Fredheim, Åge Gustad, Maria Hessen Jacobsen, Elisabeth Roscher, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Vidar Strømme.

2 INNLEDNING

Advokatforeningen støtter utvalgets målsetting om fortsatt høy tillit til valgordningen og gjennomføringen av valg i årene fremover. Årets presidentvalg i USA har vist hvor viktig det er å ha solide valglover som tåler press fra krefter som ikke nødvendigvis setter demokratiet i første rekke. Dette kan være en viktig påminnelse for oss alle om at også de mest selvsagte ting bør stå i loven og dermed være mer robust mot påvirkning.

Valgloven bør derfor legge til rette for at alle stemmeberettigede som vil stemme, faktisk får stemt. Å bruke valgsystemet for å legge praktiske hindringer eller vanskeliggjøre stemmingen for visse grupper, er i strid med FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 25 og bør dermed ikke være en legitim politisk strategi noe sted. Advokatforeningen er derfor enig med utvalget i at loven i størst mulig grad legger praktisk til rette for at alle får mulighet til å stemme, for eksempel gjennom praktiske ordninger for de som er på sykehus, i fengsel eller i annen institusjon. Det er derfor riktig at det bør stilles svært lave og pragmatiske krav til den muligheten folk har til å identifisere seg selv ved valget. Selv om dette er helt opplagt og ukontroversielt, tilsier erfaringer fra USA hvor folk ikke får stemt fordi de ikke får til å registrere seg i stemmemanntallet korrekt, ikke har riktig type ID, har mistet stemmeretten fordi de tidligere er straffedømt eller fordi de ikke har råd til å stå i kø en hel arbeidsdag for å få stemt, at det er en fordel å regulere dette i loven.

3 VALGORDNINGEN

Advokatforeningen har notert seg at det er en rekke dissenser og ulike flertall for de ulike forslagene. I stor grad er dette forslag som i hovedsak styres av andre hensyn enn de juridiske. Advokatforeningen vil derfor nøye seg med noen helt få, overordnede kommentarer.

Flertallet har foreslått å videreføre eksisterende valgdistrikter, se punkt 5.2.8.2. Advokatforeningen har ikke sterke oppfatninger her, men peker på at det har vært tradisjon for at valgdistrikter tar utgangspunkt i fylkesinndelingen, slik mindretallet viser til, se punkt 5.2.8.3. Dette vil også kunne bidra til identitetsbygging i fylket. Det er også et poeng at reduksjon i antall valgdistrikter bidrar til å øke proporsjonaliteten ved valget, hvilket er et eget hensyn valgloven bør forfølge.

Advokatforeningen ser også at det har en egenverdi at teknisk mandatfordeling basert på antall innbyggere i distriktet er uttrykk for at Stortinget skal representere og ivareta interessene til alle innbyggerne i Norge, se punkt 5.3.1.5. Advokatforeningen støtter dette. Advokatforeningen støtter også at det foretas mandatfordeling hvert fjerde år for å sikre mest mulig oppdaterte grunnlagsdata, se punkt 5.3.2.3.

Advokatforeningen har merket seg at OSSE skal ha uttalt at Norge i større grad bør sikre retten til lik stemmerett, se punkt 5.4.3. Advokatforeningen mener flertallet i utvalget har landet på et fornuftig standpunkt om forholdet mellom geografi og representativitet, se punkt 5.4.7. Det er viktig at valgordningen og mandatfordelingen tar utgangspunkt i at alle stemmer teller likt.

4 GJENNOMFØRING AV VALG

Elektronisk stemmegivning sikrer funksjonshemmedes rettigheter til fri og hemmelig valgdeltagelse. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 29 gjelder retten til å delta i det politiske og offentlige liv på lik linje med alle andre. Selv om Norge ikke har inkorporert CRPD i nasjonal lovgivning, er konvensjonen ratifisert, og Likestillings- og diskrimineringsombudet er gitt et tilsynsansvar for å følge norsk etterlevelse av konvensjonen. Det selvsagte utgangpunkt må være at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. CRPD-komiteen har i sin anbefaling til Norge påpekt at:
«46. Komiteen anbefaler at konvensjonsparten i samråd med funksjonshemmedes organisasjoner: Sørger for at valgprosedyrer, lokaler og materiell er inkluderende og tilgjengelig for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder ved å sørge for materiell på tegnspråk, punktspråk og i lettlestformater, og vurderer å innføre tilgjengelig elektronisk stemmegivning». (CRPD/C/NOR/Co/1) (vår utheving)

Advokatforeningen støtter forslag til endring av nåværende §§ 8-4 åttende ledd og 9-5 femte ledd om assistanse ved avstemningen i ny §§ 9-5, 9-6 og 9-7. OSSE påpekte i forrige Election Expert Team Report at det kan være i strid med internasjonal rett når blinde og svaksynte ikke kan avgi personstemme på egen hånd. Advokatforeningen støtter en lovfesting av kravet om tilrettelegging for at velgerne kan stemme uten hjelp, alternativt med en selvvalgt hjelper, og ikke som nå, at det er en valgfunksjonær i stemmelokalet som hjelper.

Advokatforeningen støtter at det lovfestes at valgstyret skal sørge for at valglokalene tilrettelegges slik at alle kan stemme. Funksjonshemmedes rett til å stemme hemmelig bør sikres ved elektronisk stemmegivning, enten ved å avgi forhåndsstemme, eller i selve valglokalet. Advokatforeningen støtter valglovkomiteens mindretall som foreslår igangsetting av forsøk med elektronisk avstemning over internett for utvalgte grupper.

Advokatforeningen har merket seg de utfordringer som har vært med forkastede stemmer på grunn av forsinkelsene i postgangen. Advokatforeningen støtter de tiltak som foreslås innenlands (egen avtale mellom Valgdirektoratet og Posten samt økt opplæring av valgmedarbeidere), se side 253, og Advokatforeningen oppfordrer departementet å finne løsninger som reduserer problemet med forhåndsstemmer fra utlandet. I denne forbindelse bør departementet vurdere elektronisk stemmegivning.

Advokatforeningen mener departementet bør lovfeste minimumskrav til oppdeling i stemmekretser, se punkt 17.6.1. Ellers har ikke Advokatforeningen særskilte merknader til utvalgets vurdering av regler for stemming.

Advokatforeningen har merket seg utvalgets vurderinger og forslag til forkastelsesgrunner i punkt 17.7 og om opptelling og prøving i punkt 17.8 og har ikke særskilte merknader til dette.

I punkt 19.1.2.5 foreslår utvalget at overtredelsesgebyr også kan ilegges privatpersoner som bryter forbudet mot å offentliggjøre valgresultater eller valgdagsmålinger før kl. 21.00 på valgdagen. Advokatforeningen har for så vidt ikke innvendinger til utvidelsen av virkeområdet. Det fremgår av forslaget at gebyr ilagt av Medietilsynet kan påklages til Klagenemnda for mediesaker, se forslaget § 19-12(5). Advokatforeningen legger til grunn at klagevedtaket kan bringes inn for rettslig prøving, men det kunne være på sin plass med en henvisning til kringkastingsloven § 2-14 annet ledd hvor dette er regulert.

5 GODKJENNING OG KLAGE

Advokatforeningen har merket seg at gjeldende valgordning ikke er i samsvar med internasjonale standarder når det gjelder klageordninger og tidsfrister, se punkt 20.2. Advokatforeningen støtter forslaget om å la riksvalgstyret avgjøre klager på forberedelsen og gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalg, se side 294.

Når det gjelder forslaget om at Høyesterett skal behandle klager på Stortingets godkjenning av stortingsvalget, se side 294, kan det være grunn til å påpeke at utvalget her foreslår noe helt nytt. Forslaget går ut på at dette skal behandles av Høyesterett i plenum, se side 29 og 291. Advokatforeningen har forståelse for de maktfordelingshensyn som ligger til grunn for utvalgets forslag. Imidlertid er både de praktiske og mer prinsipielle sidene ved å innføre behandling i Høyesterett i plenum, sparsomt utredet. Det som innføres, er også et unntak fra de alminnelige prosessreglenes utgangspunkt om at en sak starter i tingretten, evt. at dette er en type sak som kan starte i lagmannsretten. Videre bør det vurderes om instansrekkefølgen skal følges for eksempel for søksmål fra enkeltrepresentanter som får sine fullmakter underkjent, se side 317. Advokatforeningen mener spørsmålet om direkte behandling i Høyesterett i plenum bør utredes noe mer før det vedtas.
Advokatforeningen er enig med utvalget i at det er fornuftig å lage klare regler i valgloven for beredskapssituasjoner, se punkt 22.

                                                     Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                                   generalsekretær