Unntak fra aml. § 16-3
Sendt: 31.12.2020
Adressat: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningen viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMDs) brev og høringsnotat av 11. november 2020 med forslag om unntak fra reservasjonsrett etter arbeidsmiljøloven § 16-3 ved omorganiseringer innad i staten.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt, og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for arbeidsrett. Lovutvalget består av Tarjei Thorkildsen (leder), Martin Staxrud Jetlund, Simen Lium, Kristin Fjellby Grung, Oddvar Lindbekk og Sigrun Sagedahl. Advokat Rajvinder Singh Bains bistår utvalget som sekretær.
2 KOMMENTARER TIL FORSLAGET
Advokatforeningen mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ikke i stor nok grad belyser den uklarhet som foreligger med hensyn til den rettslige statusen til reservasjonsretten internt i staten. Nederst på side fem heter det i høringsnotatet at «[f]or statstjenestens del har det i lang tid vært lagt til grunn at reservasjonsrett ikke gjelder ved omorganiseringer innad i staten» og «[d]et har fra statens side alltid vært lagt til grunn at man ikke har noen rett til å reserveres seg mot å bli overført fra en statlig virksomhet til en annen».
Til sammenligning vises det her til Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) pkt. 21.4.1 «Gjeldende rett» på s. 264 hvor det heter at «[d]et antas imidlertid at det eksisterer en reservasjonsrett også ved overdragelser av virksomheter internt i staten».
I så vel høringsnotatet på side 6, som i Prop.94 L (2016-2017) Pkt. 12.12 siste avsnitt, begrunnes den av KMD anførte utfordringen med en reservasjonsrett i statlig sektor med et eksempel knyttet til endring av departementsstruktur ved regjeringsskifter og lignende. Det vises til at det i slike situasjoner vil være vanskelig å akseptere reservasjonsrett for de statsansatte. Advokatforeningen kan imidlertid ikke se at tilsvarende begrunnelse vil gjelde for statlig sektor som sådan.
Advokatforeningen savner en bredere illustrasjon og eksemplifisering av situasjonen ved virksomhetsoverdragelser internt i staten. I tillegg problematiseres blant annet reservasjonsrettens forhold til stillingsvernet i stor grad ut fra særtilfellet med embetsmenn.
Advokatforeningen ser heller ikke at forslaget kan anses godt behandlet av Stortinget, som det vises til flere ganger, gjennom dets behandling av Prop.94 L (2016-2017), jf. også henvisningen til Innst. 424 L (2016-2017). Det anførte forslaget var illustrert og forklart med «departements-eksempelet», og ikke statlig sektor som sådan, og med en generell henvisning til «statens særpreg». Det ble dessuten bare gitt uttrykk for statens eget syn på reservasjonsrettens rettslige status internt i staten.
KMD har i høringsnotatet pkt. 7.1 angitt som begrunnelse for at LB-2017-199982 ikke ble anket til Høyesterett, en sak der staten tapte sitt syn på reservasjons- og valgrett, at det fremstod som mer hensiktsmessig å sikre rettsavklaring gjennom forskrift. Gitt dette, er det desto viktigere å sikre en åpenhet rundt uklarhet ved gjeldende rettstilstand og belyse begrunnelsen for å unnta reservasjons- og valgrett fra virksomhetsoverdragelser innad i staten som sådan.
Reservasjonsretten sikrer at arbeidsforholdet kan opphøre tidligere enn ved alminnelig oppsigelse, dersom arbeidstaker ikke ønsker å være med til ny arbeidsgiver ved virksomhetsoverdragelse, og typisk har funnet seg nytt arbeid. Denne siden av reservasjonsretten, som gjelder hensynet til arbeidstaker, er ikke behandlet i høringsnotatet.
Advokatforeningen mener også at forholdet til valgretten er sparsommelig behandlet i høringsnotatet. Valgrett vil kunne vært aktuell også i andre tilfeller enn geografisk flytting av statlige virksomheter. KMD synes her bare å vektlegge endringen i rettstilstanden på dette området fra situasjonen i LB-2017-199982 som avgjørende for at valgretten kan unntas.
Oppsummert mener Advokatforeningen at det er flere sentrale forhold som bør adresseres nærmere før forskriften eventuelt endres i tråd med forslaget til KMD.
Med vennlig hilsen
Jon Wessel Aas Merete Smith
leder generalsekretær