Forslag til midlertidige endringer i smittevernloven
Sendt 10.06.2020
Adressat: Stortingets helse- og omsorgskomité
1 FORARBEID OG HØRINGSFRISTER
Vi viser til helse- og omsorgskomiteens anmodning om skriftlige innspill til forslaget innen onsdag 10. juni 2020 kl 12.00.
Advokatforeningen har tidligere mottatt Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev om forslaget, da med to dagers frist til 27. mai 2020 for å avgi uttalelse. Foreningen fikk ikke anledning til å inngi noen uttalelse innen den svært korte fristen. Advokatforeningen påpekte deretter i en kort uttalelse at det burde gis en lengre høringsfrist, men proposisjonen ble så avgitt samme dag, 5. juni 2020.
Advokatforeningen vil på nytt understreke at de fristene som settes for høringsuttalelser i saker relatert til covid-19 er altfor korte. Selv om det ikke er grunn til å tro at pandemien er over, synes antallet nye sykdomstilfeller å være avtakende slik at situasjonen er under rimelig kontroll.
Kongen har i særlige tilfeller en vid adgang til å gi bestemmelser etter smittevernloven § 7-12. Det aktuelle forslaget er imidlertid et ordinært lovforslag. Advokatforeningen vil advare mot en oppfatning om at forslag med tilknytning til covid-19 generelt forsvarer ekstremt korte høringsfrister. Forslaget reiser uavklarte spørsmål, som burde ha vært behandlet grundigere. Dette erkjennes også i proposisjonens kapittel 1; her angis at det foreslås midlertidige endringer fordi ("derfor") høringsfristen var "svært kort". Det er ikke akseptabelt å senke kravene til gjennomgang og høring mot å forkorte en lovs varighet.
Advokatforeningen vil om forslagets materielle innhold fremheve at hjemmelen til å gi forskrifter er videre enn nødvendig. Samtidig fremstår beslutningsprosessene vedrørende de aktuelle smitteverntiltak som lite presist beskrevet, slik at rettssikkerhetshensyn ikke synes tilstrekkelig ivaretatt.
2 OVERORDNEDE SYNSPUNKTER
Innholdet i proposisjonen er i det vesentlige likt det opprinnelige forslaget. På to punkter er imidlertid proposisjonen avdempet. For det første har departementet ikke videreført et forslag om tvungen isolering av ikke samtykkekompetente personer. For det annet fremgår det av lovforslaget at hjemmelen skal motvirke covid-19, mens det opprinnelige forlaget omfattet alle allmenfarlige smittsomme sykdommer.
Advokatforeningen er enig i disse endringene. Endringene er imidlertid også illustrerende for at den raske saksbehandlingen medfører at det kan være tilfeldig om vesentlige svakheter ved forslagene fanges opp. Vi har merket oss at professor Hans Petter Graver i en kronikk 29. mai 2020 sterkt kritiserte at hjemmelen gjaldt alle sykdommer, og i prinsippet kunne innebære hjemmel til livslang isolasjon.
Proposisjonen foreslår en ny bestemmelse i lovens kapittel 4 om "andre smitteverntiltak". Bestemmelsen gir etter ordlyden hjemmel til å gi forskrifter om to forhold:
For det første kan det gis forskrifter om "isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet" for personer. Teksten inneholder ingen begrensninger i hva isolasjonen eller begrensningene kan bestå i, eller hvor lenge tiltaket kan vare. Dette er etter Advokatforeningens syn en vesentlig svakhet, jf. nedenfor.
Forslaget til hjemmel inneholder visse grenser for hvem som kan utsettes for disse begrensningene i bevegelsesfriheten. Teksten nevner tre kategorier, men det knyttes ikke forskjellige virkninger til disse tre kategoriene. Dette er 1) personer som "har" covid-19, 2) personer som "antas å ha covid-19", og 3) personer som har "økt risiko for covid-19 etter nærmere kontakt med smittet eller antatt smittet person".
Lest i sammenheng innebærer ordlydens yttergrense at en person som har vært i kontakt med en annen person som antas å være smittet, kan settes i ikke nærmere spesifisert isolat på ubestemt tid.
Den foreslåtte bestemmelsen sier heller ikke noe nærmere om hvem som har kompetanse til å foreta disse vurderingene, eller hvordan de som utsettes for beslutningene i medhold av forskriften, kan få overprøvd beslutningene.
For det annet kan det etter forslaget gis forskrifter om "nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med eller til erstatning for isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten". Etter Advokatforeningens syn er det språklig noe uklart hva som menes med "krav til undersøkelser". I proposisjonen er det dels tale om å fastlegge hvordan undersøkelser skal innrettes, men også om å stille krav til personene om å underkaste seg slike undersøkelser.
3 ADVOKATFORENINGENS KONKRETE BEMERKNINGER
3.1 Forslagets systematikk – plikter eller ikke for personer?
Det fremgår av gjennomgangen ovenfor at den foreslåtte hjemmelen virker svært vid, og uten klare kontrollmekanismer.
En grunn til dette er at proposisjonen ser dette som tiltak som hører hjemme i lovens kapittel 4, som gjelder mer generelle tiltak, og ikke lovens kapittel 5 om "plikter for smittede personer – tvangstiltak".
Det kan synes som denne plasseringen er valgt for å avdempe forslagets inngripende karakter. I proposisjonen er det også uttalt at det ikke skal kunne utøves tvang i medhold av bestemmelsen.
Etter Advokatforeningens syn er denne plasseringen ikke i samsvar med hjemmelens reelle innhold. Det er vanskelig å forstå at isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet ikke bør rubriseres som tiltak etter lovens kapittel 5. Ved denne systematikken har man også frikoplet hjemmelen fra de saksbehandlingsreglene og kontrollmekanismene som gjelder for tiltak i medhold av kapittel 5.
I proposisjonen uttales det at bestemmelsen ikke skal hjemle "individuelle" vedtak. Om det skal treffes individuelle vedtak, forutsetter proposisjonen at man benytter eksisterende hjemler i kapittel 5.
Selv om hjemmelen som foreslås gjelder forskrifter om isolering for en ubestemt krets, for eksempel et geografisk område, tilsier inngrepets karakter at det må foreligge klarere avgrensinger og bedre kontrollordninger. Dessuten forutsetter hjemmelen selv at den skal anvendes overfor "personer", slik at man for eksempel må ta stilling til hvem som kan sies å ha hatt "nærmere kontakt" med en syk, eller være "antatt" smittet. Det er disse som kan "ilegges" begrensninger i bevegelsesfriheten, slik det sies i proposisjonen side 26.
Advokatforeningen er ikke enig i at den "karantene" som kan ilegges etter bestemmelsen, kan sammenlignes med slik karantene som allerede følger av dagens § 4-3. Dagens § 4-3 gjelder karantene i en annen betydning, nemlig karantene ved innreise eller import av varer, kjæledyr mv. Ved slike eksisterende karanteneordninger kan man velge om man vil foreta slike reiser eller transporter, og i så fall akseptere karantenen. Et isolat eller bevegelsesforbud er noe ganske annet.
Selv om individuelle vedtak skal fattes etter kapittel 5, må det antas at slike individuelle vedtak vil bli fattet på en enklere måte dersom det dreier seg om personer som ikke etterkommer sine plikter hjemlet i den foreslåtte bestemmelsen. Advokatforeningen frykter derfor at bestemmelsen i realiteten kan bane adgang for tvangsvedtak i vid utstrekning.
3.2 Konkrete innvendinger
Uansett innvendingene ovenfor bør en slik hjemmel avgrenses klarere.
For det første bør adgangen til å begrense bevegelsesfriheten avgrenses i tid. Etter smittevernloven § 5-2 annet ledd kan man i dag beslutte tvungen isolering i inntil 7 dager. Advokatforeningen foreslår en tilsvarende begrensning om hjemmelen vedtas.
Den foreslåtte hjemmelen innebærer at det skal utøves en "faglig vurdering" for å ta stilling til om noen "antas" å falle inn under et bevegelsesforbud. Hjemmelen bør klarlegge hvem som har kompetanse til å bestemme dette. Om dette er kommunelege eller andre, har ikke Advokatforeningen synspunkter på.
Isolasjonens innhold bør dessuten avgrenses. Et forslag kan være å hjemle en adgang til å gi bestemmelser om "begrensning i bevegelsesfrihet, dog ikke ut over påbud om å forbli på bolig eller oppholdssted, i den grad nødvendige gjøremål som volder liten risiko ikke umuliggjøres."
En slik hjemmel bør også bestemme hvilken klagerett den enkelte person har. Advokatforeningen foreslår at det vurderes om det bør bestemmes at reglene i smittevernloven § 5-7 og 5-9 gis tilsvarende anvendelse. Det vil i så fall si at vedtak kan påklages til smittevernnemnd, og eventuelt bli gjenstand for søksmål.
Endelig bør ikke en "midlertidig" lov gis en virkning på hele 2 år, til 20. juni 2022. Med de innvendinger som er fremkommet, ville det være mer naturlig å avgrense lovens virketid til den tiden det tar å gjennomføre et grundigere lovforarbeid, typisk noen måneder.
4 ADVOKATFORENINGEN BER OM NY VURDERING AV FORSLAGET
Etter Advokatforeningens syn hjemler forslaget helt klart svært inngripende individuelle plikter, men uten at det overhodet gjenspeiles i forslagets utforming. Dette sammenholdt med den svært korte høringsfristen ved behandling av forslaget i departementet og Stortinget, tilsier at forslaget bør underlegges en fullstendig ny gjennomgang.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær