Forslag til endringer i forskrift om byggesak og byggteknisk forskrift
Sendt: 12.10.2020
Adressat: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
1 INNLENDING
Vi viser til departementets høringsbrev av 12.6.2020 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for byggningsrett og reguleringsspørsmål. Lovutvalget består av Liv Zimmermann (leder), Kurt Asbjørn Elvevoll, Kjell Erik Grøsfjeld, Ingrid Sævold Moe og Anne Tellefsen. Saken har også vært forelagt lovutvalget for forvaltningsrett som ikke hadde ytterligere innspill.
2 SAKENS BAKGRUNN
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt frem forslag til endringer i forskrift om byggesak og byggteknisk forskrift med det formål å unnta flere tiltak fra byggesaksbehandling. Dette på bakgrunn av Granavolden-plattformens punkt om at regjeringen vil «forenkle krav til saksbehandling og redusere antall søknadspliktige tiltak».
Det skal bli enklere for folk å bygge på egen eiendom uten å måtte søke. Kommunen skal slippe å bruke ressurser på mindre byggesaker. Forslagene skal føre til mindre byråkrati og regulering, samt større frihet og mer tillit og handlingsrom til enkeltmennesker.
Forslagene skal også bidra til å sikre forutsigbarhet og lik praktisering. Formålet er at reglene skal bli enklere å forstå, og det skal også sikre digitaliseringsvennlige løsninger.
Det foreslås å unnta flere terrasser fra søknadsplikt, og at slike terrasser ikke skal beregnes i eiendommens utnyttelsesgrad. Videre foreslås det at slike terrasser som er unntatt fra søknadsplikt kan oppføres inntil 1 meter fra nabogrense.
Videre foreslås det å utvide dagens unntaksbestemmelse for tilbygg til også å gjelde tilbygg som skal brukes til beboelse og varig opphold. Tilbygget må ligge minst 4 meter fra nabogrense.
For tiltak unntatt søknadsplikt gjelder at disse må være i samsvar med gjeldende regler, blant annet arealplaner.
Det foreslås også å definere hva som ligger i begrepet «frittliggende bygninger». Dette er et sentralt vilkår i loven for at kommuner kan godkjenne plassering av bygninger nærmere nabogrensen enn lovens hovedregel på 4 meter. Det foreslås at det er krav om fysisk avstand på 1 meter mellom frittliggende bygninger.
Endelig foreslås å tydeliggjøre tidspunktet for varsling til kommunen om oppføring av tiltak unntatt fra søknadsplikt, og hvilken informasjon som skal gis til kommunen i den anledning.
3 KOMMENTARER TIL FORSLAGET
Advokatforeningens høringsuttalelse vil følge kronologien i høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
3.1 Innledning
Advokatforeningen er av den oppfatning at det er positivt at flere mindre tiltak på egen eiendom unntas fra byggesaksbehandling. Advokatforeningen deler imidlertid Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfatning av at ulempen kan være at risikoen for ulovligheter økes, og at den som skal bygge og naboer mister den kontrollen byggesaksbehandlingen innebærer. Det fremkommer av høringsnotatet at det er et viktig spørsmål hvor store ulempene blir, og at forholdet mellom ulempene og den ressursbesparelse kommunen og den som skal bygge oppnår må vurderes. Advokatforeningen antar at det har dannet seg en erfaringsbakgrunn etter forrige lov og forskriftsendring som unntok flere tiltak fra søknadsplikt f.o.m. 1. juli 2015. Slike data kommer ikke frem av høringsnotatet.
Advokatforeningen er av den oppfatning at byggesaksbehandlingen i minst mulig grad bør være en arena for det som i hovedsak fremstår som privatrettslige tvister mellom naboer. Å unnta flere mindre tiltak fra byggesaksbehandling innebærer derfor også at det blir mindre rom for en nabo for å angripe en normal utvikling av en boligeiendom.
Når det gjelder faren for at antall ulovligheter økes, vil Advokatforeningen peke på viktigheten av at det foreligger ensartet veiledning om betingelsene for at et tiltak er unntatt fra søknadsplikt, og at disse betingelsene kommuniseres på kommunenes nettsider og i veiledning overfor publikum direkte. Det er særlig forholdet til arealplan som kan gi pedagogiske problemer i forhold til det rettssøkende publikum.
3.2 Unntak fra søknadsplikt for flere terrasser og tilbygg
3.2.1 Forslag om å unnta flere terrasser fra søknadsplikt
Advokatforeningen er enig i at det bør være grunnlag for å frita plattinger/terrasser fra søknadsplikt i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag.
Advokatforeningen mener også at begrunnelsen for at slike konstruksjoner ikke skal inngå i beregningen av utnyttelsesgrad er fornuftig. Advokatforeningen mener imidlertid at lovverket må harmoniseres, slik at dette også gjelder der terrassen blir oppført samtidig med selve bygningen, jf. høringsnotatets pkt 2.4.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at slike terrasser kan oppføres inntil 1 meter fra nabogrensen uten at dette påvirker brannkrav. I den forbindelse antar Advokatforeningen at andre høringsinstanser har særlig kompetanse i forhold til denne vurderingen. En terrasse står i en særstilling fordi den henger sammen med boligbygget, og slik sett vil kunne bidra til brannsmitte.
Det legges til grunn at det er en tegnsettingsfeil i forslaget til forskriftstekst for byggesaksforskriften § 4-1 (3) andre punktum, og at dette blir rettet opp i videre arbeid med endringsforslaget.
3.3 Forslag om å unnta flere tilbygg fra søknadsplikt
Advokatforeningen er positiv til forslaget om å unnta også tilbygg ment for beboelse og varig opphold fra søknadsplikt under de begrensninger som oppstilles knyttet til størrelse og avstand til nabogrense.
Forutsetningen er også her at tilbygget er i tråd med plan- og bygningslovgivningen herunder arealplaner.
3.4 Presisering av plikten til å informere om oppført tiltak
Advokatforeningen er av den oppfatning at dokumentasjonsplikten bare bør omfatte forhold som er nødvendige for å oppdatere kart og matrikkel, og at dette bør være så enkelt som mulig å forholde seg til for tiltakshavere.
Advokatforeningen er usikker på om det er forenklende å be tiltakshaver om å angi «bygningstype etter matrikkelen». Dette er en opplysning som ikke nødvendigvis er enkelt for tiltakshaver å finne ut av.
3.5 Definisjon av når en bygning er frittliggende
Advokatforeningen mener at det fremdeles er tolkningsspørsmål knyttet til den foreslåtte forskriftsteksten f.eks. i forhold til om bygningene kan være knyttet sammen med en levegg e.l.
3.6 Forslag om presisering
Advokatforeningen har ingen merknader til forslaget.
4 AVSLUTNING/OPPSUMMERING
Advokatforeningen stiller seg positive til de foreslåtte endringene som unntar flere tiltak fra søknadsplikt.
Advokatforeningen er imidlertid opptatt av at endringene om terrasser og beregning av utnyttelsesgrad harmoniseres med øvrige bestemmelser, slik at det ikke oppstår forskjell i behandling avhengig av tidspunkt for oppføring av terrassen.
Videre er Advokatforeningen opptatt av at dokumentasjonen ved melding om oppførte bygninger/konstruksjoner unntatt fra søknadsplikt er så lette å forstå og å praktisere som mulig.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær