Krav til vekterutdanning for ansatte ved alarmselskaper som ikke foretar utrykning
Sendt: 15.02.2021
Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag.
Denne høringsuttalelsen er skrevet ut ifra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 SAKENS BAKGRUNN
Vi viser til høringen til finansdepartementet, publisert den 6.11. 2020, med høringsfrist den 15.2.2021.
Høringen gjelder krav til kompetanse for ansatte ved alarmselskaper.
Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Halvard Helle (leder), Bernt Heiberg, Christian Hjort, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og tung kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
3 KOMMENTARER
Advokatforeningen forstår det slik at de ansatte ved alarmsentralen har en slags nøkkelrolle ved at de kommuniserer med vektere i vakttjeneste og har kontakt med for eksempel politi og medisinsk personell ved behov. Det skal også føres logg ved bruk av fysisk makt. Vektere må i sine ulike funksjoner antas jevnlig å havne i krevende situasjoner som nødvendiggjør kjennskap til regelverket knyttet til fysisk maktbruk og grensen mellom det man kan foreta seg i privat vaktvirksomhet og det som må overlates til politiet.
Det er i høringsnotatet inntatt deler av Politidirektoratets vurdering av kravene til utdanning for de ansatte ved alarmsentraler som ikke foretar uttrykning under pkt. 3.3. Advokatforeningen finner følgende sitat illustrerende for problemstillingen, og lett å slutte seg til:
«Personen må kjenne vekterfagene for å kunne bistå personell ute og kunne håndtere alle relevante hendelser. Det være seg relevant regelverk, førstehjelp, brannvern, HMS, egensikkerhet, kommunikasjon, beredskap, risikohåndtering og tekniske installasjoner mv.
De må kjenne og forstå de vekterfaglige problemstillingene som vekterne ute kan komme opp i for å kunne bistå disse og handle og for eksempel være bindeledd til politi og AMK.
Til sammenligning ville politiet aldri ansette personer på sine operasjonssentraler som ikke er utdannet politi. Det samme vil gjelde for operasjonssentraler for brann, redning og AMK sentraler, personell her stilles det meget høye faglige utdanningskrav og kompetansekrav til, selv om den ansatte selv ikke fysisk rykker ut ved kriser og hendelser.
Rollen som ansatt på en operasjonssentral/alarmsentral vil etter direktoratets syn vanskelig kunne gis unntak fra krav om vekterutdanning uten at det går på bekostning av både kvalitet på tjenesten og lovens formål.
Lovgiver har gjennom vaktvirksomhetsloven bestemt at utdanningsnivået på vekterutdanningen skal heves både kvalitets- og kvantitetsmessig. Det nye opplæringssystemet for vektere har derfor fokus på å heve kvalitet og anseelse for vekterutdanningen og sikkerhetsbransjen som sådan i henhold til lovgivers intensjon.
Utdanningen som vekter er en kort utdanning som normalt gjennomføres på seks uker inkludert eksamen. Vi har erfart at det er stor etterspørsel etter vektere med fageksamen og at økt kompetansenivå på vektere er vel mottatt i sikkerhetsbransjen.».
Etter Advokatforeningens syn vil en reduksjon av kompetansekravene for den aktuelle gruppen ansatte kunne svekke rettssikkerheten for dem som møter vektere. Forslaget om endring i utdanningskravene er så vidt vi forstår utelukkende begrunnet i økonomiske hensyn for vaktselskapene. Det følger av høringsnotatet at grunnutdanningen for vektere består av totalt 157 timer, som tilsvarer like over fire alminnelige arbeidsuker. Kostnadene for kurset er oppgitt å ligge på 20.000-25.000 kroner. Vekterbransjen er stor, og vektere opptrer i en rekke ulike funksjoner. I boken Juss for vektere (1) fremgår det at det i 2017 var ca. 12 500 vektere i Norge og at sikkerhetsselskapene som er organisert av NHO Service hadde en samlet omsetning i 2016 på 7,5 milliarder.
Vekterutdanningen er i utgangspunktet kort og de besparelsene som vil kunne ligge i et lavere kompetansekrav kan på ingen måte sies å veie opp for de negative konsekvensene et slik endring vil kunne få.
Advokatforeningen viser i denne sammenheng til Høyesterett dom av 4.11.2020 (HR-2020-2126-A) (2) , hvor det fremgår at et stort transportselskap har innrettet seg i strid med loven da de forutsatte at innleide vektere fra private vaktselskap har kompetanse til å holde tilbake passasjerer på offentlig tilgjengelig persontransport. Denne avgjørelsen illustrerer at det heller er behov for økt kompetanse knyttet til rammene for vekteres lovlige arbeidsutøvelse, enn det motsatte.
Advokatforeningen er på denne bakgrunn svært kritisk til forslaget om at ansatte i alarmsentraler som ikke foretar utrykning skal unntas fra/ha et mindre omfattende utdanningskrav enn vekterutdanningen generelt.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær
1) Kai Spurkland, Tor-Geir Myhrer og Runa Bunæs, Juss for vektere, 2. utgave, Universitetsforlaget, 2017 s. 18.
2) Dette er en straffesak hvor spørsmålet direkte gjaldt straffeloven § 286, men hvor de innleide vekternes kompetanse var et sentralt spørsmål.