Endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.)
Sendt: 26.01.2021
Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet
1 INNLEDNING
Vi viser til departementets høringsbrev av 18.12.2020 vedrørende ovennevnte høring.
Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.
Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.
I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift og lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for sivilprosess og voldgift består av Christian Reusch (leder), Bettina Banoun, Grethe Gullhaug, Rune Lium, Atle Skaldebø-Rød og Mira Tengesdal Torstenbø. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Halvard Helle (leder), Bernt Heiberg, Christian Hjort, Stian Mæland, Berit Reiss-Anderesen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.
2 KOMMENTARER
I det følgende gir Advokatforeningen kommentarer til de ulike punktene i høringsnotatet.
2.1 Punkt 3 Signaturløsninger for avsigelse av rettslige avgjørelser mv.
Advokatforeningen har ikke spesielle innspill til departementets vurderinger eller til den foreslåtte tilføyelsen i domstolloven § 197 a annet ledd. Vi stiller oss imidlertid noe spørrende til departementets tilleggsforslag om å innta henvisning til dl. § 197 a i tvisteloven § 13-6 fjerde ledd. Som en generell regel for domstolene burde vel § 197 a gjelde direkte.
2.2 Punkt 4 Elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse
Til de deler av forslaget som legger opp til mer tidsmessige former for signatur og forkynnelse mv. har foreningen ingen særskilte innvendinger. Advokatforeningen er enig i at e-postløsninger ikke bør brukes når det ikke er nødvendig, og at en bør påse at ikke sensitive personopplysninger formidles på den måten. Når det gjelder telefonforkynnelse er Advokatforeningen enig i at det må begrenses til situasjoner der det som skal forkynnes etter sitt innhold og omfang er egnet for slik forkynnelse. Departementet oppfordres til å vurdere om det i loven bør avgrenses mer nøyaktig hva som skal kunne forkynnes med denne metoden.
2.3 Punkt 5 Utvidet adgang til skriftlig behandling i jordskifteretten
Advokatforeningen har ingen merknader
2.4 Punkt 6 Adgangen til fjernmøter og fjernavhør
Generelt vil Advokatforeningen vise til at økt bruk av fjernmøter har vært et svært viktig tiltak for å håndtere avvikling av rettssaker under covid-19 pandemien. Erfaringene er i stor grad gode, men også sammensatte. Det er helt naturlig å vurdere varige endringer i prosessreglene i lys av at vi nå har ¾ års erfaring med vesentlig mer utstrakt bruk av fjernmøter enn tidligere.
Advokatforeningen har i brev til Domstoladministrasjonen 4. januar 2021 spilt inn synspunkter om saksavviklingen i domstolene under koronapandemien. I brevet er det påpekt at mer ustrakt bruk av fjernmøter bl.a. reiser spørsmål vedrørende rettens verdighet, at vurdering av troverdighet av forklaringer mv. kan være en utfordring og at det kan være behov for felles retningslinjer fra domstolene om tilrettelegging av digitale rettsmøter.
Advokatforeningen vil videre understreke at det ikke synes velbegrunnet å lempe på partenes uttalerett, slik Borgarting lagmannsrett har tatt til orde for (høringsnotatet side 38). Det vil kunne medføre betydelig omstillingsbehov for partene om en endrer fra planlagt ordinært rettsmøte til fjernmøte. Partene må gis anledning til å uttale seg om det, selv om det må aksepteres at det kan settes kort svarfrist. Uansett må jo partene gis et forvarsel og få noe tid til å omstille seg.
Det må erkjennes at det fortsatt er behov for bedre empirisk grunnlag for å fullt ut vurdere hva som er egnet for behandling i fjernmøter og hva slags avhør som egner seg som fjernavhør. Professor Ulf Stridbeck har i sin kommentar på Juridika.no om Digitale vitneforklaringer i koronaens tid drøftet rettssikkerhetsmessige problemer forbundet med dette. Distanse og fravær av synlig kroppsspråk vil ofte oppfattes slik at det begrenser muligheten for å vurdere troverdigheten av en forklaring. Vitnepsykologisk forskning kan på den annen side tilsi at en uansett må være varsom med å trekke slutninger om troverdighet ut fra slike faktorer. Spørsmålene er kompliserte. De er kort behandlet i høringsnotatet side 52.
2.5 Punkt 6.5.3 Straffesaker
Det er innenfor straffeprosessen at de største lovendringene er fremsatt. Etter Advokatforeningen syn er det svært viktig å advare mot varige endringer i straffeprosessen som ikke er forankret i en grundig avveining av de ulike interesser uavhengig av en pandemi-situasjon el l. Denne typen spørsmål passer antagelig bedre til å bli behandlet i den større kontekst som den generelle revisjon av straffeprosessloven vil være. Advokatforeningen merker seg at siktemålet fra departementet til dels er å sikre overgang fra midlertidig til permanent lovgivning sommeren 2021. Dette fremstår som prematurt. Erfaringer bør høstes og systematiseres i ro og mak når pandemien er over. Vi har fortsatt ikke det fulle bildet av hvilke tilpasninger som bør gjøres etter pandemien.
Advokatforeningen vil påpeke egenverdien av at fagdommere og meddommere faktisk møtes fysisk i domskonferanser og ved domsavsigelser – det reduserer risiko for feil og misforståelser og markerer alvoret ved å avsi dom i straffesaker. Den foreslåtte reguleringen legger nå opp til et helt åpent skjønn ("hensiktsmessig og forsvarlig") både for rettsmøter i sin alminnelighet og for rådslagning/domsavsigelse - som i langt større grad bør avgrenses ved faste kriterier, for eksempel etter sakstype og strafferamme. Det samme gjelder fjernavhør, der det vil det kunne ha stor betydning om et vitne har betydning direkte for skyldspørsmålet. Forslagene her synes i liten grad å være skikkelig gjennomarbeidet og gjennomtenkt.
2.6 Punkt 6.5.4 Sivile saker
Advokatforeningen er enig i at partenes syn må tillegges stor vekt ved avgjørelsen av om en sivil hovedforhandling skal gjennomføres som fjernmøte. For rettsmekling må det være viktig at partene har tiltro at fjernmekling kan ha noe for seg, før slik behandling besluttes.
Advokatforeningen antar at det i sivile saker må være akseptabelt at rådslagninger generelt tillates gjennomført som fjernmøte.
2.7 Punkt 6.5.5 Gjennomføring av fjernmøter og fjernavhør og ymse andre spørsmål
Departementet peker på problemstillingen om fravær ved fjernmøter og fjernavhør. Advokatforeningen er enig i at det som generelt utgangspunkt bør vurderes på samme måte som når det er spørsmål om fravær ved fysiske rettsmøter. Det bør overveies om tekniske problemer bør og er egnet for særregulering. Unnskyldelig teknisk svikt bør ikke ha fraværsvirkning. Og det må også være høy toleranse for at det kan oppstå forsinkelser med innlogging.
2.8 Punkt 6.5.6 Forslag til lovendringer
Den foreslåtte nye reguleringen i tvisteloven § 19-3 virker etter sitt innhold fornuftig. Rådslagning er ikke definert som et rettsmøte i tvisteloven og loven begrenser derfor heller ikke adgangen til å avholde det som fjernmøte. Lovteknisk kan det derfor spørres om ikke like gjerne hele den siste delsetningen i lovutkastet kan utelates.
2.9 Punkt 7 Utvidet adgang til skriftlig behandling i de alminnelige domstolene
2.9.1 Fengslingsforlengelser
Det er en meget viktig rettssikkerhetsgaranti å sikre effektiv og fullstendig rett til å få prøve fengslingssaken sin direkte for den dømmende rett. Unntakshjemler her vil kunne misbrukes i krisesituasjoner. En skriftlig behandling uten samtykke fra siktede vil være en vidtgående utvidelse som krever nøye utredning, ikke minst av sakens menneskerettslige sider. Etter EMK artikkel 5 nr. 3 første punktum og SP artikkel 9 nr. 3 første punktum, skal den pågrepne fremstilles ved første gangs fengsling. Selv om kravene er mindre strenge ved forlengelse, vil en overgang til skriftlighet uten samtykke gi risiko for krenkelse. Avstanden mellom den lokale domstolen og siktede øker, og ordningen kan gå ut over den reelle domstolsprøving av fengslingssaker. Risikoen er også til stede for at varetekt ikke opphører når behovet ikke lenger er til stede. Forslaget om økt bruk av skriftlighet uten samtykke bør derfor legges til side.
2.9.2 Begrenset anke til lagmannsretten over dom i straffesak
Strpl. § 333 gir allerede adgang til skriftlig behandling av visse saker dersom partene samtykker. Dette gjelder gjerne de mer opplagte sakene. Muntlighet er en meget viktig forutsetning for to instansbehandling. Siktede bør møte dommerne og dommerne bør møte siktede – ikke minst i saker som gjelder reaksjonsfastsettelse. Forslaget fra departementet synes å innebære en utvidelse i saker med strafferamme under seks år, også i saker med en viss størrelse og kompleksitet. Advokatforeningen har ikke høstet erfaringer under pandemien som tilsier at det er vektige grunner for en slik tilpasning under normale forhold. Det vil for eksempel oppleves som utilfredsstillende dersom lagmannsretten skjerper straffen uten å ha hørt siktede selv eller gitt vedkommende anledning til å fremføre argumenter direkte for retten. Ordningen bør derfor ikke gjøres permanent. Dette er også viktig for den alminnelige tilliten til landets lagmannsretter.
2.9.3 Anke til Høyesterett over dom i straffesak
Erfaringene så langt er begrenset. Behov og regulering bør derfor utredes og vurderes nærmere. Dette spørsmålet er igjen noe som synes å egne seg best i den kontekst en samlet revisjon av straffeprosessen vil innebære. Så langt kan Advokatforeningen ikke se at det er registrert noe reelt behov for økt adgang til skriftlig behandling. Både for siktede og for offentligheten vil skriftlig behandling av straffesaker kunne berøre tilliten til Høyesterett og skape avstand mellom domstolen og samfunnet.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær