Forslag til endringer i tvisteloven mv. – ankesiling, rettsmekling mv.

Sendt: 04.01.2021

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Vi viser til departementets høringsbrev av 7.10.2020 om ovennevnte høring.

Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet.

Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen.

I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen.

I denne saken uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av Christian Resch (leder), Bettina Banoun, Grethe Gullhaug, Rune Lium og Atle Skaldebø-Rød. Lovutvalget har mottatt innspill fra meklingsutvalget.

2 SAKENS BAKGRUNN

Høringsnotatet inneholder flere forslag til endringer blant annet tvisteloven og domstolloven. Advokatforeningen mener det er positivt at det foretas fortløpende utvikling av tvisteloven, og at det er viktig å fokusere på formålet om proporsjonalitet og hensynet til en effektiv rettspleie.

Advokatforeningen vil fremheve at det likevel er viktigst at tvistene for domstolen behandles med god nok kvalitet, og at partenes rettssikkerhet ivaretas. Etter tvisteloven § 13-7 skal det skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Det er svært beklagelig at bestemmelsen om opptak fortsatt ikke praktiseres grunnet manglende prioritering. Advokatforeningen ber departementet om at arbeidet med å få på plass løsning og utstyr for opptak av parts- og vitneforklaringer blir prioritert høyere.

3 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE

3.1 Høringsnotatet pkt. 2 – Unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernsaker

Advokatforeningen er enig i departementets forslag til endring.

3.2 Høringsnotatet pkt. 3 – Rettsmekling

Departementet har foreslått to alternative forslag til endring av tvisteloven § 8-3 som har til formål å øke antall saker som går til rettsmekling.

Det første alternativet går ut på å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling, jf. høringsbrevet punkt 3.4.2. Det andre alternativet er å videreføre utgangspunktet om at rettsmekling gjennomføres dersom retten beslutter det, men å innføre en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er til stede, jf. høringsbrevet punkt 3.4.3.

Advokatforeningen vurderer alternativ 1 som det beste.

Selv om vi dermed går inn for en regel om at rettsmekling skal gjennomføres i dispositive saker, med unntak dersom saken ikke egner seg for rettsmekling, er det avgjørende for rettens legitimitet at domstolene er lydhøre til om partene mener at saken er egnet for rettsmekling eller ei. Etter vårt syn bør det i annet ledd derfor gjøres en tilføyelse om at retten skal legge «stor vekt på partenes holdning og videre vekt på…».

Advokatforeningen mener parter ikke bør tvinges til å delta på rettsmekling i en sak kort tid etter at saken er meklet etter tvisteloven kapitel 7. I departementets forslag er det vist til at det skal legges vekt på «tidligere meklingsforsøk». Tidligere meklingsforsøk kan romme alt fra bare å ha vært i kontakt, og frem til en fullverdig mekling etter kapitel 7. Advokatforeningen mener at utenrettslig mekling må kunne erstatte rettsmekling etter kapitel 8.

Advokatforeningen er positiv til at også lagmannsretten kan beslutte rettsmekling i flere tilfeller enn etter gjeldende rett, og viser til høringsnotatets forslag om endring av tvisteloven 8-3.

Som departementet også påpeker, er meklingsresultatene varierende mellom rettskretsene. I høringsbrevet går departementet ikke inn på hvilke faktorer som betyr mest for det å oppnå et positivt meklingsresultat. Dette kan heller ikke reguleres i tvisteloven da dette tvert imot handler om domstolens organisering, ressurstilgang og erfaring med å mekle saker.

Advokatforeningen mener at departementet bør vurdere å stille større krav til meklingskompetanse hos dem som skal mekle. Rollen som mekler stiller helt andre krav enn rollen som dommer. Advokatforeningen mener at domstolen i større grad bør åpne opp for bruk av eksterne meklere med særskilt meklingskompetanse, for på denne måten sikre at alle domstoler kan gi et kvalitativt godt meklingstilbud. Det har de siste årene blitt utviklet kvalitativt gode kurs i mekling og sertifiseringsordninger for meklere.

I større saker kan det også være en fordel å benytte co-meklere som har særlig kompetanse innenfor det rettsområdet som tvisten gjelder – f.eks. store entreprisesaker. Vår erfaring er at dette gir et godt grunnlag for å komme til et forlik i kompliserte saker.

Eksterne meklere brukes i liten utstrekning i dag. Dette skyldes antakeligvis at partene må betale utgiftene til ekstern mekler. Advokatforeningen foreslår at staten åpner opp for i visse saker å kunne dekke kostnadene til ekstern mekler. En slik løsning vil avlaste domstolene og kunne bidra til raskere saksavvikling. Samlet sett vil dette ikke bli dyrere for det offentlige.

3.3 Høringsnotatet pkt. 4 – Bevisplikt – bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker

Advokatforeningen mener at det i reglene om bruk av interne straffesaksdokumenter må gjøres et klart skille mellom en pågående og avsluttet straffesak. Dette skillet er ikke godt nok reflektert i dagens forslag.

Advokatforeningen har forståelse for at politi og påtalemyndighet vil kunne ha behov for å holde interne straffesaksdokumenter utenfor innsyn under straffesaken, enten innsyn kreves i straffesaksporet eller i en parallell sivil sak.

Etter avsluttet straffesak er det derimot få hensyn som skulle tale for å nekte bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker. Argumentene som anføres for å nekte fremleggelse er ikke overbevisende. De dokumentene som foreslås unntatt er interne dokumenter, kontra saksdokumenter. Dette omfatter underordnet påtalemyndighets innstilling til overordnede om tiltalespørsmålet, politiets og påtalemyndighetenes vurderinger, herunder den enkeltes bevisbedømmelse, rettslige vurderinger, subsumsjoner og drøftelser for eller imot tiltale. Dette gir innsyn i hvordan og hva myndighetene har tenkt. Vektige samfunnshensyn taler for at den som eventuelt urettmessige har blitt rettsforfulgt kan kreve disse dokumentene fremlagt i et etterfølgende erstatningssøksmål. Der vil det nettopp være av verdi å kartlegge vurderingene som har vært gjort fra påtalemyndighetene og politiet, fordi dette er den eneste, praktiske måten å kartlegge politiets og påtalemyndighetens eventuelle skyldansvar på. Også andre kan ha legitime, og verneverdige, interesser i å få innsyn i en etterfølgende rettsprosess.

Det fremholdes i forslaget at det er en risiko for at informasjonen slike dokumenter gir kan være uriktig, fragmentert eller gi et misvisende bilde. Det at informasjon på en persons eller et organs hånd kan gi et uriktig eller ufullstendig bilde av de faktiske forhold, er intet særegent for politiets virksomhet. Dette gjelder for omtrent alle som risikerer å bli saksøkt. Politiet inngripende samfunnsfunksjon tilsier at det også stilles strenge krav til hva interne vurderinger bygger på. Hvis politiets interne vurderinger er mangelfulle, vil det kunne få bevismessig betydning ved sak om politiets skyldansvar.

Det blir hevdet at slike dokumenter bør holdes utenfor fordi de kan inneholde «foreløpige vurderinger» og påtalemyndigheten ikke skal frykte å bli «konfrontert med sine standpunkter i ettertid». Heller ikke dette er særegent politiets virksomhet. De fleste personer og organisasjoner skulle ønske at deres dokumenter kunne unndras bevisførsel. Ofte er imidlertid slik pålagt bevisfremleggelse nødvendig. Det å bli konfrontert med sine feil er en viktig side ved domstolprosessen. Politiet og påtalemyndigheten har påtatt seg svært viktige samfunnsoppdrag som samtidig gjør store inngrep i folks lov. Med slike inngrep kommer store forventninger til bakenforliggende vurderingsgrunnlag. Dette vurderingsgrunnlaget må ikke bare underlegges intern-, men også eksternkontroll.

Det hevdes også at innsyn kan føre til «mindre åpenhet i de vurderinger som gjøres» og at politi og påtalemyndighet vil kunne bli «tilbakeholden med å foreta inngående vurderinger skriftlig». Advokatforeningen er enig i at det er en fare for at innsyn i interne vurderinger kan føre til en slik tilbakeholdenhet. Dette er imidlertid ikke noe argument for å nekte innsyn. Hvis de interne vurderingene unntas fra innsyn, er det ingen åpenhet overhodet. Advokatforeningen mener at det bør gis regler/føringer med minimumskrav til vurderingsgrunnlag internt hos politiet/påtalemyndighet, for på den måte å sikre reell åpenhet om de vurderinger som er gjort.

Det løftes også frem at det kan være tale om sensitivt straffesaksmateriale. Det antas her at informasjonen i så fall vil oppfylle vilkårene i relevante bestemmelser for taushetsplikt. Tvisteloven har ulike mekanismer for å håndtere sensitivt materiale, evt. ved at saken holdes for lukkede dører, jf. tvisteloven § 22-12. Argumentet har følgelig liten selvstendig vekt.

3.4 Høringsnotatet pkt. 5 – Sivilombudsmannen som partshjelper

Advokatforeningen støtter departementets forslag.

3.5 Høringsnotatet pkt. 6 – Fristavbrytelse ved elektronisk kommunikasjon med domstolene

Advokatforeningen er enig med departementets forslag.

Forslaget forutsetter at det faktisk er mulig å bruke den elektroniske løsningen. I høringsnotatet er det vist til at «fristavbrytelse kan skje ved postforsendelse eller e-post med etterfølgende innsendelse i nettportalen når det foreligger teknisk svikt eller andre omstendigheter som gjør det tilnærmet umulig å bruke den elektroniske løsningen». Hensynet til personvern og GDPR vil i de fleste sakene medføre at e-post må sendes kryptert. Domstolen kan ikke ta imot kryptert e-post. Advokatforeningen mener at det bør lages en sikker digital nødløsning for innsending ved teknisk svikt.

Advokatforeningen mener videre at hvordan fristavbrytelse skal skje ved teknisk svikt bør tas inn i domstolloven § 146.

3.6 Høringsnotatet pkt. 7 – Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene – registreringsplikten

Advokatforeningen er enig i departementets forslag.

3.7 Høringsnotatet pkt. 8 – Sakskostnadsbegrensningen i jordskiftelova § 7-9

Advokatforeningen er enig i departementets forslag.

3.8 Høringsnotatet pkt. 9 – adgangen til å nekte anke fremmet etter tvisteloven § 29-13 annet ledd

Advokatforeningen støtter ikke forslaget om endringer av ankesilingsreglene.

Reglene om ankebehandling og spørsmålet om det bør gjøres endringer og tilstramninger i dagens bestemmelser om anke i sivile saker, er grundig behandlet i NOU 2020:11, se særlig kap. 25. 5 «Virkemidler til en bedre ankebehandling». Advokatforeningen er av den oppfatning at departementet bør avvente å foreta eventuelle endringer i tvl. § 29-13(5) om ankesiling inntil man har fått behandlet NOU 2020:11 på et bredere grunnlag.

3.9 Høringsnotatet pkt. 10 – Strømming av rettsmøter på domstolenes nettsider

Advokatforeningen er positive til at det åpnes for strømming av rettsmøter på domstolens nettsider.

Noen mothensyn som må ivaretas er personvern og vern om sensitive personopplysninger, og muligheten til å følge forhandlingene før vitner gir forklaring må også vurderes nærmere.

 

                                                          Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                        Merete Smith
leder                                                                                          generalsekretær