Høring

Endringer i helsepersonelloven: autorisasjon av naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere

Sendt: 07.06.2021

Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet

1. INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til helse- og omsorgsdepartementet, publisert den 26.3 2021, med høringsfrist den 4.6.2021.

Høringen gjelder endringer i helsepersonelloven § 48 første ledd.

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for velferds- og trygderett. Lovutvalget består av Thorgeir Hole (leder), Siw Bleikwassli, Gorm Are Grammeltvedt, Olav Lærgreid og Anette Wattø Schei, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 MERKNADER

Advokatforeningen leser høringsnotatet slik at forslaget er i strid med klare faglige råd fra Helsedirektoratet. Dette burde i seg selv foranledige at det foreligger tungtveiende grunner for å sette de faglige rådene til side. Vi kan ikke se at de grunnene som trekkes fram i høringsnotatet for å sette de faglige rådene til side kan anses tungtveiende.

Basert på Helsedirektoratets vurderinger synes det også klart at naprapater og osteopater ikke oppfyller de kravene som helsepersonellovens forarbeider stiller for å inkluderes i autorisasjonsordningen. Det man reelt sett foreslår er å flytte disse to yrkesgruppene fra den loven som de saklig sett hører under, nemlig lov om alternativ behandling, til en lov som de etter lovens saklige virkeområde ikke hører under. Det kan være uheldig å inkludere yrkesgrupper i helsepersonelloven som lovens regulering ikke er ment for. Det bidrar også til å skape uklarhet om grensedragningen mellom det saklige virkeområdet til hhv. helsepersonelloven og lov om alternativ behandling og til å utvanne kriteriene for å kunne anses som helsepersonell og bli omfattet av helsepersonelloven.

Vi stiller også spørsmål om hvordan visse av helsepersonellovens bestemmelser skal praktiseres overfor naprapater og osteopater. Hvordan skal f.eks. grunnkravet til forsvarlig virksomhet praktiseres når det ikke finnes noe forskningsbasert grunnlag for at behandlingen har effekt? Hva skal vilkårene være for autorisasjon når det ikke foreligger særlige faglige krav å oppfylle? Hva slags markedsføring skal naprapater og osteopater tillates når regelen i lov om alternativ behandling § 8 ikke lenger gjelder, men i stedet helsepersonelloven § 13?

Dersom forslaget blir vedtatt, antar Advokatforeningen at ikke bare helsepersonelloven vil få anvendelse, men også pasientskadeloven og pasientjournalloven. Vi antar også at mottakere av tjenester fra naprapater og osteopater vil bli å anse som pasienter i pasient- og brukerrettighetslovens forstand og at naprapater og osteopater blir å anse som "private tilbydere av helse- og omsorgstjenester"; jf. lovens § 1-3 bokstav d), og dermed at lovens kapitler 3 og følgende vil få anvendelse.

 

                                                     Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                          Merete Smith
leder                                                                                            generalsekretær