Forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for utvalg som skal undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020
Sendt: 03.06.2021
Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 SAKENS BAKGRUNN
Vi viser til høringen til helse- og omsorgsdepartementet publisert den 28.5 2021, med høringsfrist den 3.6.2021.
Høringen gjelder taushetsplikt om personopplysninger.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett og lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget for forvaltningsrett består av Kaare Andreas Shetelig (leder), Steffen Asmundsson, Kristian Brandt, Knut Erik Marthinussen Harjang og Silje Aga Rogan. Lovutvalget for IKT og personvern består av Jarle Roar Sæbøe (leder); Christopher Sparre-Enger Clausen, Kari Gimmingsrud, Eirin Hlen Hauvik, Øyvind Molven, Cecilie Wille Søvik og Malin Tønseth. Alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
3 KOMMENTARER
Innledningsvis kan ikke Advokatforeningen se at et såpass stort inngrep i kallmessig taushetsplikt bare skal være på høring i én uke. Det er ikke gitt en begrunnelse for dette hastverket. Hastverket preger også dybden i de prinsipielle overveielsene.
Advokatforeningen synes formålet utvilsomt er godt, men foreningen synes dette virker svært inngripende for dem det gjelder. Forslaget griper for langt inn i taushetsplikten, og begrunnelsen for å gå så langt, er i alle fall ikke overbevisende. For dem som har vært utsatt for overgrep, kan det oppleves som et nytt overtramp å miste kontrollen over egne personopplysninger av så sensitiv karakter.
Advokatforeningen synes begrunnelsen for at utvalget ikke kan basere seg på samtykke eller i alle fall en mulighet for reservasjon, fremstår som svak. Det samme gjelder muligheten for anonymisering. I notatet heter det:
«Etter departementets vurdering er det ikke tilstrekkelig å basere utvalgets tilgang til taushetsbelagte opplysninger på samtykke fra de personene opplysningene gjelder. Dette kan føre til at utvalget ikke får tilgang til alle nødvendige opplysninger. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å legge til grunn at opplysningene skal anonymiseres før utvalget gis tilgang. Utvalget skal gjennomgå et stort antall saker. Det må antas at sakene vil inneholde et stort omfang av taushetsbelagt informasjon. Dokumentasjonen som utvalget trenger innsyn i vil være omfattende, og det vil også være vanskelig å sikre en fullstendig anonymisering.»
Utvalget kan sannsynligvis fremskaffe mye informasjon, om ikke absolutt alt, basert på samtykke. Har utvalget grunn til å tro at det ikke vil få samtykke fra et tilstrekkelig antall til å gi erfaring nok til å bedre systemer og rutiner? Det fremstår lite tilfredsstillende. I alle fall hvis man ikke har prøvd, hvilket det ikke fremstår som utvalget har. Hvis de det gjelder, har meldt saken til statsforvalteren, er det vel grunn til å tro at de kanskje også vil samtykke i en gjennomgang fra et utvalg som dette. Man trenger dessuten neppe gå gjennom absolutt alle saker for å få bedre kontroll på problemet; det holder å ha et tilstrekkelig utvalg.
Når departementet ikke vil anonymisere, virker det delvis å være begrunnet i effektivitetshensyn. Spørsmålet er om ikke effektivitetshensyn må vike for personvernet til dem det gjelder i den grad de ikke samtykker. Advokatforeningen ser poenget med at det er vanskelig å sikre fullstendig anonymisering, men det er kanskje bedre med et forsøk på anonymisering som kan svikte ved at man glemmer å sladde en tidligere adresse e.l. Sjansen for identifisering blir jo uansett sterkt redusert. Advokatforeningen savner en drøftelse av dette.
Advokatforeningen antar at forskriften § 2 innebærer at også advokater må gi opplysninger dersom spurt. Man kan for eksempel tenke seg noen som har opptrådt som bistandsadvokat for noen som har vært utsatt for overgrep. For en advokat antar foreningen det vil være svært problematisk selv om formålet er godt.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær