Forslag til endringer i barnevernloven - tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet

Sendt: 22.03.2021

Adressat: Barne- og familiedepeartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til barne- og familiedepartementet, publisert den 22.12.2020, med høringsfrist den 22.03.2021.

Høringen gjelder tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for barnevern. Lovutvalget består av Ingrid Lauvås (leder), Bjarte Aarlie, Geir Kjell Andersland, Morten Engesbak, Elisabeth Finsens, Marianne Hagen og Tore Roald Riedl, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 KOMMENTARER

Advokatforeningen er enig i at behovet for å etablere et system for tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet er tydelig godtgjort.

Det vises her blant annet til dokumentasjon om gjennom tilsyn, undersøkelser og forskning, at barneverntjenesten, fylkesnemnda, Bufetat, institusjoner og fosterforeldre ofte ikke har tilstrekkelig kunnskap om barnets behov.

Erfaringer fra CARE (Children at risk evaluation) viser at syv av ti barn som ble kartlagt tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for psykiske lidelser. For nær 60 prosent av barna som ble kartlagt i prosjektet, ble det gjort funn knyttet til somatiske lidelser.

Advokatforeningen deler også den oppfatning at den foreslåtte helsekartlegging vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for fylkesnemnder og domstoler i barnevernssaker. Dette samsvarer med den vekt og viktighet både Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Høyesterett i en rekke dommer har knyttet til et bredt og forsvarlig beslutningsgrunnlag, særlig i saker om omsorgsovertakelser.
Helsekartleggingen vil nettopp ha som formål å skaffe barneverntjenesten tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med forslag til valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging.

Advokatforeningen er videre enig med departementet i at det fastsettes en plikt for den kommunale barneverntjenesten å vurdere behovet for helsekartlegging når det er besluttet å fremme tvangssak for fylkesnemnda i medhold av barnevernloven (bvl.) §§ 4-12,4-24 og 4-26, samt ved frivillig plassering etter bvl. § 4-4 sjette ledd.

Det vises til forslag til ny bvl. § 4-3a.

Advokatforeningen er derimot ikke enig i at Bufetats avgjørelse om en helsekartlegging skal tilbys, skal bero på en skjønnsmessig vurdering fra Bufetats side. Om den kommunale barneverntjenesten etter sin vurdering har kommet til at behovet for helsekartlegging er til stede for det aktuelle barn, bør ikke Bufetat kunne si nei til dette. Da må Bufetat tvert imot følge opp gjennom de fagkyndige kartleggingsteamene som forutsettes etablert.

Advokatforeningen viser i denne sammenheng til at kommunens vurdering av behov skal dokumenteres og skje gjennom informasjon til og medvirkning fra de berørte barn. Om Bufetat så i ettertid skal ha en skjønnsmessig adgang til å avvise barneverntjenestens behovsvurdering, vil det skape en uklar situasjon, både barnevernfaglig og rettslig.

Advokatforeningen mener derfor at Bufetats oppgave vedrørende helsekartleggingen må lovfestes som en skal-bestemmelse, og ikke som den foreslåtte kan-bestemmelsen.

Om resultatet likevel blir at Bufetat gis avgjørelsesmyndigheten i spørsmålet om det skal tilbys helsekartlegging, mener Advokatforeningen subsidiært at avgjørelsen må regnes som et enkeltvedtak. Derved gis det mulighet for å påklage vedtaket til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) i medhold av bvl. § 6-5.

Både hensett til viktigheten av den helsekartlegging som her foreslås og til rettssikkerheten i barnevernfeltet, er det svært vesentlig å unngå uklare og uforutsigbare beslutningsprosesser.

                                                         Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                                    Merete Smith
leder                                                                                                      generalsekretær