Forslag til endringer i utlendingsforskriften - introduksjonsstønad skal ikke medregnes i underholdskravet

Sendt: 10.03.2021

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til justis- og beredskapsdepartementet, publisert den 27.1 2021, med høringsfrist den 10.3.2021.

Høringen gjelder forslag om å endre underholdskravet i saker om familieinnvandring slik at stønad etter introduksjonsloven ikke lenger vil medregnes ved vurderingen av om fremtidig og tidligere inntekt er oppfylt. Forslaget begrunnes med at formålet med underholdskravet er å sikre selvforsørgelse og introduksjonsstønaden er en midlertidig stønad som ikke danner et sikkert grunnlag for fremtidig forsørgelse.

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Olga Halvorsen (leder), Halvor Frihagen, Félix Olivier Heller, Maral Housmand, Elisabeth P. Løland, André Møkkelgjerd, Daniel Riibe-Stokland og Kjetil Sørensen som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 VURDERING AV FORSLAGET

Advokatforeningen støtter ikke departementets forslag om å endre utlendingsforskriften slik at stønad etter integreringsloven ikke lenger skal medregnes.

Advokatforeningen viser til at retten til familieliv er en grunnleggende rettighet etter EMK art. 8, BK art. 9 og art. 10 og at familiegjenforening i Norge normalt er den eneste muligheten flyktninger har for at disse rettighetene skal ha noe positivt innhold.

I flyktningkonvensjonens sluttakt pkt. IV B fremgår det at retten til opprettholdelse av familiens enhet er en essensiell rettighet for flyktninger. Medlemsstatene anbefales derfor å særlig sikre denne rettigheten der familiens overhode har fått opphold som flyktning. I UNHCR og NOAS sin rapport «Realizing Refugees’ Right to Family» av 27.11.2019 fremgår det at Norge allerede har den dyreste og mest krevende prosessen i Skandinavia for flyktninger som ønsker gjenforening med sin familie i Norge. FNs Høykommissær for flyktninger har også tidligere uttalt at det er «uoverstigelige hindrer» for familiegjenforening i Norge. Bakgrunnen for dette er blant annet at Norge har strenge søknadsfrister for å unntas underholdskravet, høye søknadsgebyrer, krav om at familiemedlemmer som søker om gjenforening møter personlig på nærmere bestemte utenriksstasjoner og strengere underholdskrav for konvensjonsflyktninger enn Sverige, Danmark og EU.

Advokatforeningen er på denne bakgrunn kritiske til ytterligere innskrenkninger i retten til familiegjenforening for denne særlig sårbare gruppen.

Advokatforeningen kan heller ikke se at den foreslåtte lovendringen er egnet til å fremme de overordnede formålene med underholdskravet, nemlig integrering og langsiktig selvforsørgelse.

Advokatforeningen finner støtte for dette i rapporten om familieinnvandring og integrering «Family migration and Integration» fra Nordlandsforskning fra 2018, som ble skrevet etter oppdrag fra Justisdepartementet i 2017. I rapporten fremgår det at det eksisterer lite dokumentasjon på at strengere vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering. På den annen side vises det til studier som indikerer at strengere vilkår for familieinnvandring gir dårligere forutsetninger for integrering, blant annet ved at flyktninger presses til å prioritere kortsiktig lønn fremfor utdanning. En studie det henvises til i rapporten tar til orde for at manglende adgang til gjenforening av familien kan ha like negative konsekvenser for flyktningers psykiske helse som traumatiske hendelser knyttet til krig og forfølgelse. Dette danner igjen grunnlag for dårlige betingelser for arbeidmarkedsdeltagelse og integrering.

Advokatforeningen mener at lovendringen også kan føre til høyere fravær og lavere gjennomføring av introduksjonskurset. Til tross for at kurset er obligatorisk fører manglende deltakelse kun til redusert introduksjonsstønad og vanskeligheter med å få permanent oppholdstillatelse. Dersom introduksjonsstønad ikke lenger medregnes ved underholdsvurderingen vil ikke manglende deltakelse lenger få konsekvenser for retten til familiegjenforening. Det er da nærliggende at utlendinger vil prioritere arbeid i lavtlønnede yrker for å få inntekt som medregnes ved underholdsvurderingen fremfor å delta på introduksjonskurset. Et viktig insentiv for at innvandrere skal prioritere introduksjonskurset vil dermed bortfalle gjennom lovendringen. Advokatforeningen frykter derfor at lovforslaget vil være ødeleggende for et svært viktig tiltak for å fremme integrering og langvarig deltakelse i arbeidslivet.

4 OPPSUMMERING

Advokatforeningen støtter ikke departementets forslag om å endre utlendingsforskriftens §§ 10-8 og 10-10.

                                                 Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                              Merete Smith
leder                                                                                                generalsekretær