Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Advokatforeningens isolasjonsgruppe vinner frem

Generalsekretær Merete Smith står foran glassbord på kontoret sitt

Norge har høstet både internasjonal og nasjonal kritikk for bruk av isolasjon i fengsel. I 2017 opprettet Advokatforeningen en isolasjonsgruppe for å prøve lovligheten av norsk isolasjonspraksis. Målet med dette prosjektet var å finne egnede saker til rettslig prøving.

Høsten 2019 stevnet Advokatforeningens isolasjonsgruppe ved prosessfullmektig Bendik Falch-Koslung staten for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) på vegne av Gro Anita Sakstad. Gro Anita hadde sittet på Bredveit fengsel i fem perioder fra 2013 til 2015. Under oppholdet hadde hun ligget i sikkerhetsseng og sikkerhetscelle i lange perioder om gangen uten at nødvendigheten av dette ble fortløpende vurdert. Hun opplevde at hun rutinemessig ble fratatt klær, selv om hun ga uttrykk for at hun frøs.

I et historisk rettsforlik erkjenner nå staten at behandlingen av Gro Anita under hennes opphold på Bredveit utgjør et brudd på torturforbudet i EMK artikkel 3. I rettsforliket som ble inngått er innrømmelsen begrunnet i en «samlet vurdering av konkrete omstendigheter under Sakstads fengselsopphold, sett i lys av hennes helsetilstand og statens kunnskap om dette». Altså: staten visste bedre. At «[i]ngen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff», slik bestemmelsen lyder, tar vi i Norge for gitt. Men ofte glemmer vi at dette også gjelder innsatte i fengsel.

Gro Anita har kjempet en kamp mot norske myndigheter som kan virke monumental for dem som har opplevd isolasjon i fengsel. Å utfordre den norske stat krever standhaftighet. Gro Anita vært klar på at saken ikke bare handler om henne, men om å endre isolasjonspraksisen i norske fengsler. Til Advokatbladet 28. november 2019 sa hun:

«Hvis jeg kan bruke min sak til å få blest rundt en så stor gruppe, gjør det meg ingenting å ofre meg for det. Jeg føler nesten at det er min borgerplikt. Samtidig snur jeg noe som har vært dårlig til noe som kanskje kan bli bedre for andre. Jeg er ikke imot kriminalomsorgen, men heller imot hvordan systemet fungerer i dag uten nok kompetanse og ressurser.»

For dette handler om flere enn Gro Anita. I august 2019 leverte Sivilombudsmannen en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. Særskilt melding er det sterkeste virkemiddelet Sivilombudsmannen har overfor forvaltningen. Konklusjonen var klar:

«Det er store svakheter ved myndighetenes styring av fengslenes bruk av isolasjon. Meldingen dokumenterer alvorlig svikt i kvalitet på styringsinformasjon. I årevis har det manglet pålitelige og relevante tall som gir oversikt over det totale omfanget av isolasjon. Våre funn fra besøk viser samtidig at omfanget av isolasjon i fengslene er omfattende. Særlig gjelder dette isolasjon som skjer uten at det skyldes innsattes egen atferd.»

Advokatforeningen ber norske myndigheter om å snu et skip som har seilt i feil retning i for lang tid. Det vi trenger er at norske politikere og myndigheter tar kritikken mot norsk isolasjonspraksis på alvor. Gro Anitas kamp for en erkjennelse av brudd på hennes menneskerettigheter av norske myndigheter må være en øyeåpner, og jeg vil rette en stor takk til henne for at hun tok på seg den tunge byrden med å være ansiktet til denne typen saker. Jeg håper norske myndigheter lærer av dette.

Norsk isolasjonspraksis må opphøre!

Les også "Stans isolasjon som bryter med menneskerettighetene" på Merete Smiths blogg. 

Les også "Norsk glattcellepraksis må stoppes" på Merete Smiths blogg.