Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Alt har sin pris – også å ivareta ofrene for alvorlig kriminalitet

Bistandsadvokatordningen er en ønsket rettsutvikling. Samfunnet vil at fornærmede og etterlatte skal få mer hjelp.

Siden den første bistandsadvokaten steg inn i en norsk rettssal i 1981, har bistandsadvokatordningen utviklet seg i takt med at ofrenes stilling har blitt styrket. Noen mener det koster for mye – i 2013 utgjorde salær til bistandsadvokater 131 millioner kroner. Til det kan jeg tilføye at bistandsadvokatordningen bare utgjør en brøkdel av de kostnadene vold og straffesaker påfører samfunnet. Vista analyse beregnet i 2012 de samfunnsmessige kostnadene av vold i nære relasjoner til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. 

Snarere enn å stramme inn på hvilke saker som gir rett til bistandsadvokat, bør vi se om det er riktig å inkludere nye forhold. I dag er det svært vanskelig for en jente å få rettshjelp dersom hun blir voldtatt i utlandet, mens det er noe annet om overgrepet skjer i Norge. Dette bør vi gjøre noe med.

I tillegg bør ordningen ytterligere profesjonaliseres. Alle rettens aktører må bidra til dette; både advokatene, påtalemyndigheten og dommerne – og selvsagt bistandsadvokatene selv.

Det må stilles krav til bistandsadvokatenes kompetanse. De må kunne straffeprosess, erstatningsrett og det materielle i strafferetten på rams.

Dernest må vi bort fra bildet av bistandsadvokaten som sjelesørger. Ingen har glede av å være offer. Det er viktig å fortelle klienten at «det som har skjedd vil alltid være en del av livet ditt, men ikke la det bli livet ditt».

Bistandsadvokaten må også være nøye med hva tiden brukes på, og dokumentere arbeidet som er gjort. En bistandsadvokat trenger ikke følge klienten i møter hos psykolog, men skal være tilstede når de juridiske relevante spørsmålene kommer opp - ikke minst de som er knyttet til klientens krav. Bistandsadvokaten må også forberede klienten på å forklare seg i retten.

Påtalemyndigheten kan bidra til profesjonaliseringen ved å sørge for at bistandsadvokaten får tilsendt dokumenter på lik linje med forsvarerne, blir underrettet om fengslingsmøter og får klare frister for å fremme erstatningskrav.

Påtalemyndigheten må også begynne å betrakte bistandsadvokaten som en nyttig aktør. Som representant for fornærmede, kan bistandsadvokaten bidra både med innspill til etterforskingsskritt og med forslag til ytterligere bevisførsel.

I stedet for å klage over at bruken av bistandsadvokater gjør rettssakene lengre, må dommerne gjennom god prosessledelse sørge for at tiden i retten brukes effektivt. I en seks ukers rettssak tar bistandsadvokatens prosedyre sjelden mer enn en time.

Domstolsadministrasjonen er bekymret for kostnadsveksten. I så fall bør domstolene først og fremst benytte muligheten de har til å sette en tidsramme for bistandsadvokatenes saksforberedelse.

Bistandsadvokatordningen skal ta vare på ofrene for grove kriminelle handlinger. Det bør vi ta oss råd til. 

Merete Smith, generalsekretær