Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

En mer rettferdig rettshjelp

Generalsekretær Merete Smith med beige silkebluse

Dersom alle skal ha en reell mulighet til å ivareta rettighetene sine, må ordningen omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen.

Høyre har sitt landsmøte i dag. Selv om det nye forslaget til program ikke skal vedtas før neste år, er det gledelig at partiet foreslår å gi flere tilgang til rettshjelp. Jeg håper de vil støtte rettshjelpsutvalgets forslag til ny utforming av rettshjelpen.

I vår kom forslag til ny lov om fri rettshjelp. Jeg satt selv i det utvalget som utarbeidet forslaget. En sentral del er å heve den andelen i befolkningen som kvalifiserer til rettshjelp basert på inntektsnivå. Ca. 9 % av voksne nordmenn tjener i dag lite nok til å kvalifisere til fri rettshjelp, og selv mennesker som lever på trygdeytelser faller utenfor ordningen. Utvalget vil heve inntektsgrensen slik at 25 % av befolkningen fyller kravene til maksimal inntekt. Samtidig vil vi innføre en egenandel. Slik blir rettshjelpen et bredere og mer rettferdig velferdsgode.

To formål

Den nye rettshjelpen har to målsettinger: Å gi flere tilgang til rettssystemet, og å hindre at den som får rettshjelp driver saken fra instans til instans.

Å ha en rettighet er lite verdt, hvis du ikke har økonomisk evne til å kreve din rett. Derfor er tilgangen til rettshjelp et av våre viktigste velferdsgoder.

Nye utfordringer

Vanlige mennesker har fått nye juridiske utfordringer siden den gamle rettshjelpsloven ble vedtatt. Et eksempel er ID-tyveri. Mennesker som opplever at lån blir tatt opp i deres navn etter et ID-tyveri, møter sterke motparter når de skal bevise sin uskyld og trenger juridiske råd. Vi mener at mennesker som opplever så alvorlige problemer, også bør kunne få rettshjelp.

Økt egenbetaling

Samtidig er det viktig at de som fyller de økonomiske vilkårene for rettshjelp, har en opplevelse av at det koster penger å involvere seg i rettslige prosesser. Å ta i bruk rettsapparatet skal være en gjennomtenkt handling.

Vi tror den beste måten å sikre dette på, er å gjøre rettshjelpsmottakerens egenbetaling mer reell enn i dag. Det er bedre at alle får litt, enn at få får mye. Utvalget foreslår at egenandelen skal beregnes ut fra de samlede rettshjelpsutgiftene i saken. Dagens ordning med en øvre grense for egenbetalingen avvikles. Vi går dermed fra fri rettshjelp til støtte til rettshjelp.

Velferdsgode

Enkelt forklart gjør vi rettshjelp mer tilgjengelig for alle de som trenger det, samtidig som vi fordeler noen av kostnadene ved ordningen, på flere. Det vil gjøre rettshjelpen til et mer allment velferdsgode.

Uønsket konsekvens

En stor andel av kostnadene til fri rettshjelp går til barnevernssaker og foreldretvister. En utfordring med dagens rettshjelp i forbindelse med foreldretvister, er økonomisk ulikhet mellom partene. Mens den ene parten har krav på rettshjelp, har den andre parten kanskje ikke krav på rettshjelp. Resultatet kan bli store økonomiske utgifter for den ene forelderen, som ikke står i forhold til den reelle betalingsevnen.

Dette er en uønsket konsekvens av rettshjelpen. Utvalget foreslår derfor å likestille partene bedre, og gi begge partene tilgang på juridisk bistand tidligere i prosessen - og utenfor domstolene. På den måten kan vi redusere og forenkle prosessene uten at det det går på bekostning av partenes rettssikkerhet. I tillegg foreslår vi også et øvre tak for rettshjelp i disse sakene.

Færrest i Norden

Andelen av befolkningen som kvalifiserer til rettshjelp, er lavere i Norge enn i alle de andre nordiske landene som rettshjelpsutvalget har innhentet tall fra.

Dagens økonomiske vilkår for rettshjelp har i Norge så og si stått uendret siden 2003. I 2004 oppfylte 18 % av befolkningen vilkårene for fri rettshjelp. På grunn av lønnsveksten siden den gang, har dekningsgraden for ordningen gradvis blitt halvert til 9 % i 2017, og trolig er den enda lavere i dag.

Forskjellene øker

Rettshjelpsordningens historie preges av denne type svingninger. De økonomiske vilkårene settes av Stortinget til et ønskelig nivå, men faller så gradvis relativt til lønns- og prisnivået. Når forskjellene øker i samfunnet, øker også forskjellen på folk i rettssystemet. I forslaget til ny lov har vi derfor knyttet de økonomiske vilkårene opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G), for å hindre at historien gjentar seg.

Rettssikkerhet i hverdagen

En god rettshjelpsordning er et viktig velferdsgode. Det handler om likhet for loven og rettssikkerhet i folks hverdagsliv.