Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Er advokatbistand for dyrt?

Gjesteinnlegg fra Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort.

Et firma som tilbyr rettshjelp fra andre enn advokater, har den siste tiden markedsført seg i flere medier gjennom å påstå at advokatbistand er for dyrt. Har de rett? Budskapet spiller i hvert fall på en oppfatning mange har, nemlig at advokater tjener millioner og fakturerer med gaffel.

Denne oppfatningen er ikke bare gal, men også en fare for rettssikkerheten. Den gjør nemlig at folk som burde ha oppsøkt advokat for å ivareta sine interesser, unnlater å gjøre det. La meg derfor nyansere bildet. De fleste advokater som har privatpersoner som klienter, fakturerer rundt femten hundre kroner i timen. Dette er selvsagt mye penger. Jeg våger likevel den påstand at prisen er sammenlignbar med andre næringsdrivende med stort ansvar og høy utdannelse – som revisorer, tannleger med mer.

Så blir spørsmålet; hvor mange timer tar saken din? Er det ikke slik at advokater fakturerer med gaffel? Nei, alle advokater er underlagt Regler for god advokatskikk. Disse understreker at advokatenes betaling skal stå i rimelig forhold til oppdragets art, hvilke verdier saken gjelder, betydningen for klienten, resultatet av oppdraget mm. Skjer ikke dette, kan klienten klage til disiplinærmyndighetene - gratis.

Jeg vil for øvrig anbefale å velge en advokat som er medlem i Advokatforeningen, noe som gjelder godt over 90 %. Med mindre oppdraget er helt bagatellmessig, er Advokatforeningens medlemmer nemlig pålagt å gi oppdragsbekreftelse før arbeidet påbegynnes. Dette er en skriftlig vurdering av oppdragets omfang og hvordan advokaten vil beregne honoraret sitt. Slik får du kontroll på kostnadene og sikres at sluttregningen ikke kommer som en overraskelse.

Så til forestillingen om at vi advokater tjener enormt godt. For fakturaen til klienten er vel advokatens lønn? Nei, fakturaen er vår næringsinntekt. Den skal dekke alle utgifter som husleie, lovpålagte forsikringer, etterutdanning, sykefravær, IKT, kontorhjelp, pensjonsordninger med mer. Kun det overskytende kan tas ut som lønn. Beregninger viser at en advokat som driver effektivt, kan forvente å sitte igjen med cirka halvparten av sin næringsinntekt, som lønn.

Advokater tjener likevel godt. Advokatforeningens medlemsundersøkelse fra 2016 viser at gjennomsnittsinntekten for norske advokater var i underkant av 1,3 millioner. En liten gruppe forretningsadvokater trekker imidlertid snittet opp, og de fleste advokater (63 %) tjener under en million i året.

I et høykostland som vårt, vil det nok aldri bli rimelig å gå til advokat. Det er likevel viktig at folk har realistiske forestillinger om hva advokatbistand koster, og ikke lar seg skremme av myter og usannheter. Folk bruker advokat for å sikre sine økonomiske verdier og andre viktige rettslige interesser. Å ikke gjøre dette, kan også ha sin pris.

Jens Johan Hjort, leder i Advokatforeningen

 

Dette innlegget er sendt som tilsvar til flere likelydende artikler i flere lokal- og regionalmedier.