Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Lihkku beivviin!

Gjesteinnlegg Advokatforeningens blogg i anledning samefolkets dag 6. februar 2018

Av Karianne Aamdal Lundgaard, leder for Advokatforeningens lovutvalg for reindrifts- og samerett, senioradvokat i Advokatfirmaet Lund & Co DA

Det samiske folk og den samiske kulturen er en berikelse for nasjonen Norge. Dessverre lærer juss-studentene lite om samerett og det samiske folks grunnlovsvern under studiene. For jurister som fatter en interesse for rettsområdet, er det en berikelse med historiske, politiske og kulturelle dimensjoner.

I fjor på denne tida var det mye oppmerksomhet omkring Tråante – google stedsnavnet! – 2017; markeringen av at det var 100 år siden det første samemøtet 6. februar 1917, attpåtil initiert av en kvinne, samen Elsa Laula Renberg. I jubileumsåret fikk den samiske kulturen velfortjent oppmerksomhet. Oppmerksomheten som vies til same- og reindriftsrett på jusstudiene sør for Tromsø, er imidlertid liten.

Det første Sametinget ble åpnet i 9. oktober 1989 av Kong Olav. Under åpningen av Sametinget i 1997 uttalte Kong Harald i sin åpningstale:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk, nordmenn og samer.»

Tenk litt over den siterte setningen. I denne konteksten er nordmenn og samer likeverdige, med like stor rett til det norske territorium, men innenfor en lovgivning som i stor grad er vedtatt av en majoritet som ikke selv er samer. Og setningen impliserer videre at staten Norge er grunnlagt på et territorium der det allerede levde et annet folk, nemlig samene. Rettslig sett innebærer det at samene er urfolk i henhold til definisjonen i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 1.

I henhold til denne bestemmelsen er et urfolk et folk som genetisk stammer fra folkegrupper som bodde i et land da det ble kolonisert eller statsgrensene ble trukket opp og formalisert. Samene er vårt urfolk, selv om grunnlovsbestemmelsen – dessverre etter mitt syn – ikke reflekterer denne realiteten. (Et forslag om å ta inn ordet «urfolk» i Grunnloven § 108 ble fremsatt i forrige stortingsperiode (også), og vil bli behandlet i denne stortingsperioden.)

Kjensgjerningen om at det norske territorium er delt mellom nordmenn og samer, har naturligvis konsekvenser for retten, livet skaper jo som kjent retten. Å kjenne de historiske og kulturelle årsakene til at samene som folk har en egen grunnlovsbestemmelse i Grunnloven § 108 til vern om sin kultur og sitt samfunnsliv, er etter mitt syn grunnleggende for jurister. Da jeg studerte juss ved Universitetet i Oslo i årene 2006–2011 var bestemmelsen (den gang § 110 a) fraværende i undervisningen. Det er betenkelig i lys av at samene er Norges urfolk, med et eget folkevalgt organ og ikke minst en egen kultur som til dels kan komme i konflikt med majoritetskulturen. Samiske rettstradisjoner er naturlig nok andre enn de norske ettersom retten påvirkes av hvilket liv som leves, hva man har behov for å regulere og hvordan det skal reguleres.

Livet skaper retten. Det forutsetter at norske jurister som kommer i befatning med sameretten, også må sette seg inn i det samiske livet og den samiske kulturen der det er nødvendig i den enkelte sak. Det krever en viss åpenhet, men også en forståelse av hva kultur innebærer, og evnen til å sette seg inn i en annen kultur på dens premisser. En tradisjonell nomadisk kultur, som reindrift, er i mindre grad tekstbasert og fokusert på eiendomsrett til grunnen, og i større grad basert på sedvanerett, muntlig overlevering og rettigheter til nødvendig ferdsel og beite. I tillegg medfører den vekslende bruken av beiteområder over reindriftsåret – med sine minst åtte årstider – at bruken blir mer sporadisk og tilfeldig enn de krav som stilles til å etablere rettigheter basert på alders bruk tid i tradisjonell norsk rett. En forståelse for samisk kultur og samisk reindriftskultur er dermed nødvendig for å kunne anerkjenne samenes rettigheter selv om de ikke oppfyller de tradisjonelle tingrettslige kravene i norsk rett. Høyesterett har også lagt dette til grunn i plenumssaken om beiterett for reinbeitedistrikt i Selbu kommune, Rt. 2001 s. 769.

Det er berikende å lære om andre kulturers rettstradisjon, og slik sett er norske jurister heldig stilt; vi lever tett på en samisk rettskultur som kan gi oss en dypere forståelse også av vår egen rettskultur. I forbindelse med samefolkets dag 6. februar 2018 er det verdt å huske på dette, og at Norge ikke er rødt, hvitt og blått, men også grønt og gult. Lihkku beivviin!