Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Nytt år, nye lover

Merete Smith står ute i gatebildet smilende med silkeskjerf og mørk kåpe

Et nytt år betyr som regel også startskuddet for nye lover. De aller fleste vil du nok ikke merke så mye til, men jeg har valgt ut noen som mange vil bli påvirket av.

Ny arvelov

Den de fleste nok har fått med seg, er den nye arveloven. Pliktdelsarven, del vil si den delen av arven som barn (livsarvinger) har rett på, økes fra 1 million kroner til 15 G, som i dag tilsvarer ca 1,5 millioner kroner per barn. All arv som overstiger det beløpet, kan man fremdeles gjøre som man vil med. Men vær oppmerksom på at dette kun gjelder dødsfall etter 1. januar 2022!

Samtidig øker friheten til å fordele bestemte gjenstander eller eiendeler fra boet testament. Arvelater kan bestemme at en livsarving få arven utdelt som en bestemt gjenstand eller eiendel selv om verdien overstiger arveandelen. Dette krever at arvingen betaler den overskytende verdien til boet.

Sitter du i uskiftet bo, har du til i dag mistet denne retten hvis du gifter deg. Nå gjelder dette også hvis du har vært samboer i mer enn to år eller har fått barn med samboer.

En annen endring er at er at testamenter som opprettes etter 1.1.2021, ikke trenger å være signert med to vitner til stede samtidig. Det må fremdeles være to vitner, men de kan underskrive hver for seg, og trenger ikke lenger være til stede samtidig.

Innføring av pensjonskonto gir bedre oversikt over pensjon

Fra 1. januar 2021 får rundt 1,5 millioner arbeidstagere i privat sektor samlet sin pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på en egen pensjonskonto.

Reglene om egen pensjonskonto betyr at arbeidstagere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold og forvalte denne sammen med den pensjonskapitalen arbeidstager tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver.

Pensjonskontoen skal følge arbeidstageren gjennom ulike arbeidsforhold og gi bedre oversikt over pensjonssparingen.

Målet er også lavere kostnader, ved å unngå unødvendige avgifter og gebyrer, og dermed mer pensjon for hver sparte krone.

Ny lov om etterretningstjenesten

  1. januar 2021 trådte en ny etterretningslov i kraft, som gir en oppdatert lov for etterretningstjensten.

Og hvorfor er dette viktig for deg og meg?

Det viktige her er at regjeringen har valgt å utsette implementering av de kapitlene i loven som gir regler om såkalt digitalt grenseforsvar, etter en avgjørelse i EU-domstolen i høst.

Bestemmelsene ga Etterretningstjenesten rett til å samle inn metadata som krysser landegrensene. Det meste av nordmenns Internett-kommunikasjon ville ha vært omfattet av denne overvåkingen, fordi serverne i en skybasert nettvirkelighet like gjerne kan ligge i USA som i Norge. Når du sender en e-post til kjæresten din eller en kollega, er det stor sannsynlighet for at e-posten krysser landegrensen, og informasjon om e-postene kunne ha blitt lagret som følge.

Her bli det spennende å se hva som skjer! Det avventes også to forestående storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som begge omhandler masselagring, og det kan godt hende at regjeringen venter til å se hva avgjørelsen i disse dommene blir før de foretar seg noe mer.

Urnevegg tillatt igjen

Du hadde kanskje ikke fått med deg at det ikke er tillatt med urnevegg i Norge, men fra 1. januar er det igjen bli tillatt med urnevegger. Det har vært forbudt i 23 år, men behovet for alternativer og plassmangel gjør det nødvendig.

I det sørlige Europa og i Sør-Amerika er det vanlig med slike vegger, men ikke i Norge.

I en urnevegg plasseres urnen til dem som har valgt kremering i nisjer i en murvegg. Utenpå nisjene står avdødes navn, fødselsdato og dødsdato, slik som på vanlige gravsteiner. Behov for stell av gravplassen faller bort, og en slik plassering er også mindre plasskrevende enn en vanlig begravelse i jorden.

Tiden vil vise om dette blir populært i Norge.

Regulering av el-sparkesykler

Statens vegvesen har sendt forslag til regulering av el-sparkesykler på høring. Endelig, vil nok mange mene. Målet at nødvendige endringer i regelverket skal være på plass til våren 2021.

Blant forslagene til Statens vegvesen er å kunne ilegge parkingsgebyr for feilparkering, parkeringsforbud på fortau og promillegrense. Et annet forslag er krav om hjelm.