Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Samenes nasjonaldag - gjesteblogg fra Finn-Arne Schanche Selfors

Sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors foran FN-bygningen i kledd samisk nasjonaldrakt

-Sámi eatnan duoddariid, dan sámi máná ruovttu. Galbma garra geađgegietkka,liegga litna salla.

-Samelands vidder, det samiske barns hjem. Kald hard steinkomse, varm mjuk favn.

Disse strofene fra joikeren og multikunstneren Áillohaš, Nils Aslak Valkeapää, er beskrivende for den tradisjonelle samiske livsmåte og den natur vi er en del av.

Jeg feirer i dag den samiske nasjonaldagen fra mitt hjem i Lálloš, med nærhet til Tanaelva, fiskevann og multemyrer. Sånn sett kan jeg glede meg, men pandemien og klimakrisen påminner meg om verden rundt og de felles utfordringer vi alle deler.

I mitt virke som dommer og sorenskriver i Indre Finnmark tingrett kommer jeg i nær kontakt med ulike aspekter ved den samiske livsmåte. Nokså ofte oppstår det i slike saker juridiske utfordringer om forståelsen av samiske rettsregler og hvilken betydning dette har for lovtolking og harmonisering med rettsregelen for øvrig. Dette ser vi også når slike saker ankes til høyere rettsinstanser ved at det kan være forskjellige syn og dissenser.

Ofte begrenses samisk rettsregler til å være lokale sedvaner og rettsoppfatninger. Etter min mening må det samiske rettskildebildet kunne utvides til mer enn dette, for eksempel utsagn og synspunkter til representative samiske organer. I mange andre deler av verden er det en økende aksept og erkjennelse av at urfolk har sin egen rettskultur, og at det ut fra dette utledes regler av vesentlig vekt når statens domstoler behandler urfolksrelaterte saker. Også internasjonal rett gir føringer i denne retning. Urfolksrettens holistiske verdigrunnlag der mennesket er en del av naturen, har også betydning i utviklingen av nasjonal og internasjonal miljø- og klimarett.

I Norge er det en tradisjon for at den juridiske metode utvikles i et samspill mellom Høyesterett og juridisk litteratur. I dette kan også synet på urfolksrettens betydning utdypes og utvikles. Selbu- og Svartskogsakene fra 2001 beskrives som et paradigmeskifte for sameretten, men etter disse dommene mener mange at sameretten ikke har utviklet seg videre, slik det derimot har gjort i andre land.

Det kan være mange årsaker til dette. Men i denne sammenheng går min utfordring til advokater som i sitt virke får en sak med potensiale til samerettens videre utvikling. I så fall bør saken legges opp slik at potensialet kan realiseres, både ved en tilstrekkelig bred og nyansert bevisførsel med nødvendig fagkyndighet, og med en utdypende behandling av aktuelle rettsspørsmål. Også her kan det trekkes lærdom av de store og prinsipielle urfolkssakene fra andre land. Sakens kostnader vil være et utfordring, men her bør mulighetene i gjeldende og ny rettshjelplov utfordres.

I et innlegg på den samiske nasjonaldagen kan jeg ikke unnlate å omtale språkets betydning. Det samiske språket er viktig både for å kunne gi en nyansert fremstilling av faktiske forhold, og for å utforme normer på en presis måte ved bruk av samiske begreper. Det beste er selvfølgelig at både dommere og de andre aktørene i retten forstår de språkene som snakkes, selv om tolking ofte må anvendes.

Helt til slutt vil jeg gjerne få sende en personlig hilsen til bloggeierens far, som på begynnelsen av 1980-tallet gav en juridisk student muligheten til å skrive en utredning for det første samerettsutvalget. For meg var det både lærerikt og spennende. Med sitt banebrytende arbeid for sameretten har Carsten Smith også vært en stor inspirator for andre samiske ungdom som har valgt juridisk utdannelse. Carsten Smith har med andre ord bidratt til utviklingen av det samiske samfunn på flere plan.

Gratulerer med dagen! - Lihkku beaivái!