Merete Smiths blogg

Som generalsekretær i Advokatforeningen er jeg opptatt av rettssikkerhet, rettspolitikk og rettsstatlige spørsmål.

Statsbudsjettet skaper ulikhet for loven

I august gjorde Advokatforeningen noe så uvanlig som å gå til aksjon – bedre kjent som Rettshjelpsaksjonen. Vi hadde fått nok av at rettshjelpsordningene ble brukt som salderingspost på statsbudsjettet – med blant annet en kontinuerlig underregulering av salærsatsene.

Alle landets største aviser skulle vise seg å dele vår bekymring – på lederplass: «Spørsmålet advokataksjonen reiser er hvor mye det offentlige må betale for å sikre en god nok rettssikkerhet i slike alvorlige saker», skrev Aftenposten. «Dersom alle skal være like for loven, bør også de fattigste ha tilgang på god rettshjelp» skrev VG. «Vi ønsker ikke en utvikling der borgernes muligheter til rettshjelp uthules», og «Rettighetene er lite verdt hvis det ikke følger rettshjelp med», skrev Dagbladet. «Fri rettshjelp er så viktig for rettssikkerheten at advokatenes krav må bli tatt alvorlig» skrev Bergens Tidende. «Rettssikkerhet kan ikke måles i kroner» og «den manglende prisen våre justispolitikere er villige til å sette på advokatenes hoder, kan bidra til økte forskjeller mellom fattige og rike» skrev Stavanger Aftenblad.

I fjor økte regjerningen advokatforeningens salærsats med 5 promille. Den dramatiske underreguleringen fulgte etter 15 års utvikling der advokater med fri rettshjelp, har sakket stadig lenger bak lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

I vår Rettshjelpsaksjon stilte vi tre konkrete krav til regjeringen:

  1. Salærsatsen må øke til 1050 kroner i 2016
  2. Det må legges frem en plan for å kompensere for de siste 15 års underregulering av salærsatsen
  3. Advokatforeningen må få en reell drøftingsrett med Justisdepartementet for fastsettelsen av den årlige salærsatsen, slik Justisminister Odd Einar Dørum lovte oss i 1999

Slik gikk det dessverre ikke. I statsbudsjettet øker regjeringen salæret for 2016 med 25 kroner, til kr. 995. Og for ordens skyld: Dette er ikke advokatenes timelønn, men deres næringsinntekt. Salærsatsen må dekke alle advokatens utgifter ved å drive sin praksis, før lønn kan tas ut. I praksis ser vi at ca. halvparten av salærsatsen er det maksimale av hva advokatene klarer å ta ut som lønn.

Statsbudsjettet inngir ingen drøftingsrett, og det gis ingen kompensasjon for en mangeårig underregulering av salærsatsen. I sum er dette derfor et statsbudsjett som skaper enda større ulikhet for loven – og som styrker klasseskillene i norske rettsaler. Regjerningen fortsetter en utvikling der svake grupper i økende grad risikerer å bli rettsløse grupper.

Advokatforeningen vil fortsette arbeidet med å få støtte i Stortinget for en styrking av salærsatsen, noe vi ikke minst forventer at KrF og Venstre er positive til. De to partienes uttalelser om temaet, og ikke minst deres engasjement for rettshjelp til asylbarna, viser at de har forstått problemstillingen – og hva som står på spill. I fjorårets budsjett ba dessuten Ap og Sp regjeringen om å legge frem en sak om hvordan den offentlige salærsatsen kan økes i tråd med den generelle lønnsveksten. Nå håper jeg at disse partienes engasjement for svake gruppers rettsikkerhet gjør at de ber regjeringen øke salærsatsen – og lager en opptrappingsplan for å ta igjen det etterslepet som er skapt.

Arbeidet med å få Justisdepartementet til å innfri avtalen som Bondevik I regjeringen inngikk med Advokatforeningen i 1999, om årlige drøftelser av salærsatsen, fortsetter også. Denne avtalen er som kjent brutt hvert år siden.

Rettsstaten skal være et grunnleggende sikkerhetsnett mot store sosiale forskjeller. Mye kan fordeles ulikt i et samfunn, men loven skal være lik for alle.

Hvis vi nå ikke klarer å få en reell styrking av de norske rettshjelpsordningene, vil ikke dette lenger være tilfelle. Da vil rettsstatens institusjoner og aktører i stadig større grad bli forbeholdt de ressurssterke, mens svake grupper må klare seg selv. Dette er oppskriften på å skape rettslig fremmedgjøring - hvor svake grupper også blir rettsløse grupper.

Merete Smith