Forsvarergruppen

Aktuelt

Tilbake til Praktisk informasjon

Politiarrest - Retningslinjer for påberopelse av EMK etter glattcelle-dommen

Oslo tingrett avsa den 02.06.14 dom i glattcelle-saken. Dommen er svært grundig, og avsagt etter en omfattende hovedforhandling på en uke. I dommen konstateres at bruk av politiarrest (glattcelle) innebærer fullstendig isolasjon, og at fullstendig isolasjon er et inngrep, jf. EMK artikkel 8.

Bruk av glattcelle kan derfor bare skje dersom inngrepet både 1) har tilstrekkelig hjemmel i lov (lovskravet), og dessuten 2) er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Vurderingen av nødvendighet må skje i hvert enkelt individuelt tilfelle, og kan ikke begrunnes med kapasitetsproblemer. Basert på dette konstaterte Oslo tingrett at bruken av isolasjon krenker EMK artikkel 8 på flere punkter.

Les dommen i sin helhet på Lovdata

Oslo tingretts dom

1. Allerede få timer etter innsettelsen vil bruk av politiarrest være i strid med EMK artikkel 8 med mindre isolasjon er begrunnet i et konkret og individuelt behov (nødvendighetskravet)

Bruk av isolasjon må være nødvendig i hvert enkelt individuelt tilfelle – isolasjon kan ikke brukes automatisk overfor alle innsatte i politiarrest slik det skjer i dag.

Politiet innrømmes en kort frist til å vurdere behovet for bruk av isolasjon. Men allerede svært kort tid etter innbringelse (noen få timer) må politiet ha vurdert om det er behov for å bruke isolasjon overfor den enkelte siktede. Dersom politiet ikke da har foretatt noen vurdering som tilsier at isolasjon er nødvendig og proporsjonalt (f.eks. på grunn av bevisforspillelsesfare, siktedes egen sikkerhet e.l.), vil fortsatt opphold i politiarresten være i strid med EMK artikkel 8 (dommen s. 43).

2. Bruk av politiarrest etter utløpet av 48-timersfristen for overføring til ordinært fengsel er i strid med EMK artikkel 8 (lovskravet)

Også etter utløpet av 48-timersfristen i politiarrestforskriften er bruk av politiarrest i strid med EMK artikkel 8, allerede fordi lovskravet ikke er oppfylt (dommen s. 35). Det var derfor ikke nødvendig å ta stilling til «necessary»-kravet.

3. Bruk av politiarrest etter fremstilling for fengsling er i strid med EMK artikkel 8 (lovskravet)

Etter at siktede har vært fremstilt for fengsling er bruk av politiarrest i strid med EMK artikkel 8 – også her allerede fordi lovskravet ikke er oppfylt (dommen s. 36). Det var derfor ikke nødvendig å ta stilling til «necessary»-kravet.

4. Bruk av politiarrest er også i strid med forbudet mot urimelig forskjellsbehandling i EMK artikkel 14

I et ordinært fengsel kan siktede ikke isoleres uten god grunn, mens i politiarresten isoleres alle automatisk. Retten konstaterte derfor at bruk av politiarrest også krenker forbudet mot forskjellsbehandling (diskriminering) i EMK artikkel 14. Dette gjelder for alle som overføres til politiarrest etter fremstilling for fengsling. I perioden før fremstilling for fengsling vil bruk av isolasjon kunne være begrunnet en viss tid, men i dommens tilfelle fant retten at urimelig forskjellsbehandling oppstod etter at avhør var foretatt.

Praktiske retningslinjer for påberopelse av EMK – DOKUMENTMALER

På bakgrunn av dommen har Advokatforeningens menneskerettsutvalg i samarbeid med Forsvarergruppen laget følgende retningslinjer som Advokatforeningen oppfordrer forsvarerne til å følge:

1. Ved fengslingsmøtet

Det fremgår av Oslo tingretts dom (s. 36) at bruk av politiarrest etter at siktede har vært fremstilt for fengsling er i strid med EMK artikkel 8 (med mindre retten avsier kjennelse om fullstendig isolasjon).

Dersom siktede fortsatt sitter i politiarrest ved første fengslingsmøte, bør forsvarer derfor i fengslingsmøtet alltid kreve at overføring til ordinært fengsel settes som uttrykkelig vilkår for eventuell fengsling.

Merk at retten har rett og plikt til å sette et slikt vilkår: EMK gjelder som norsk lov. Etter EMK artikkel 1 har retten et selvstendig ansvar for å sikre gjennomføringen av EMK.  Etter menneskerettsloven § 3 gjelder dessuten EMK foran annen norsk lovgivning. For at retten ikke skal medvirke til menneskerettsbrudd må straffeprosessloven derfor tolkes slik at videre fengsling bare kan skje dersom siktede overføres til ordinært fengsel.

Forsvarers anførsel bør tydeliggjøres ved at vilkåret om overføring til ordinært fengsel inntas som del av en subsidiær påstand (dersom siktede prinsipalt påstås løslatt). Den subsidiære påstanden kan for eksempel formuleres slik:

«Subsidiært:

På det vilkår at N.N., født xx.xx.xxxx, straks overføres til ordinært fengsel, kan han/hun holdes i varetekt inntil påtalemyndigheten eller retten bestemmer annet, men ikke ut over xx.xx.xxxx klokken yy.yy.»

Dersom vilkåret ikke inntas i slutningen, bør kjennelsen påankes til lagmannsretten. Eventuelt bør det følges opp med begjæring om løslatelse så snart det er klart at siktede fortsatt blir holdt i politiarresten.

Artikkelen som det er vist til finnes her: Tidsskrift for strafferett 2012 s. 26 (Thomas Horn, «Er isolasjon av innsatte i politiarrest i strid med EMK artikkel 8?»).

2. Ved sannsynlig overskridelse av 48-timersfristen

Det fremgår av Oslo tingretts dom (s. 35) at bruk av politiarrest ut over 48 timer er i strid med lovskravet etter EMK artikkel 8. 

Siktede bør derfor begjæres løslatt straks det blir klart at siktede vil bli holdt i politiarrest i mer enn 48 timer.

En slik begjæring om løslatelse vil også kunne legges frem for retten i et påfølgende fengslingsmøte.

Forsvarer bør tidligst mulig bringe på det rene om siktede vil bli overført til ordinært fengsel innen 48-timersfristen.

Sendes begjæring om løslatelse etter at 48-timersfristen har utløpt, må det gjøres nødvendige tilpasninger i malen.

3. I alle tilfeller der isolasjon i politiarrest ikke er individuelt begrunnet

Det fremgår av Oslo tingretts dom (s. 44) at praksis med automatisk bruk av isolasjon overfor alle innsatte i politiarrest er i strid med EMK. Slik staten i dag har valgt å innrette politiarrestene, der alle celler er innrettet som rene glattceller uten mulighet for fellesskap og besøk, bør siktede derfor begjæres overført til ordinært fengsel eller løslatt i alle tilfeller der det har gått mer enn 4 timer uten at politiet har gitt en individuell begrunnelse for hvorfor det er «nødvendig i et demokratisk samfunn» å holde den siktede isolert.

I visse tilfeller kan bruk av isolasjon være tilstrekkelig begrunnet, for eksempel der politiet trenger noe tid til å avklare bevisforspillelsesfaren, eller der det er behov for å holde siktede på glattcelle ut fra egen sikkerhet (utagerende, rus e.l.). Der det bare foreligger fare for gjentagelse, eller bare fare for unndragelse, er det imidlertid ikke grunn til å holde siktede på glattcelle. Henvisning til kapasitetsproblemer er ikke akseptabel grunn.