Bli advokat?

Er du opptatt av rett og galt, rettferdighet og rettigheter? Er du samfunnsengasjert og interessert i hva som skjer i verden rundt deg? Da kan advokatyrket være noe for deg. I kjernen av advokatens virke ligger målet om å fremme rett og hindre urett. Dette krever et betydelig samfunnsansvar, samt at du ønsker å ivareta rettssikkerhetshensyn og vil ivareta klientens interesser. Advokaten får gjennom sin virksomhet innsikt i, og kunnskap om, en rekke forhold i vårt samfunn.

Slik blir du advokat

Universitetet
Det stilles høye krav for den som vil bli advokat. Det er en lang utdannelse, det stilles krav til praktisk juridisk arbeid og man må være personlig egnet for yrket. Belønningen er et spennende og variert arbeid med store muligheter for selv å kunne påvirke på rettssamfunnet.

For å bli advokat kreves det at du har en mastergrad i rettsvitenskap. Dette er en utdannelse som vanligvis tar fem år, og som tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Inntakskravene kan være ulike ved de forskjellige universitetene.

Master i rettsvitenskap skaper innsikt i rettsreglenes betydning for hvordan samfunnet er organisert, og gir deg verktøyene til å løse juridiske problemstillinger gjennom tolkning og analyse. Karakterene på studiet kan bety mye for din videre karriere. Det vil derfor være lurt å prioritere studiene høyt; gå på forelesningene, ta gode notater, les pensum skikkelig og lever gjennomarbeidede oppgaver underveis. 

For å lykkes på studiet anbefaler vi å finne en god kollokviegruppe med andre ambisiøse medstudenter, og å opparbeide et sosialt fellesskap som du har glede av under og etter studiet. Mange har opplevd at det morsomt, inspirerende og nyttig å engasjere seg i et studentdrevet rettshjelpstiltak i løpet av studietiden, som Juss-Buss eller Jurk i Oslo, Jussformidlingen i Bergen, eller Jusshjelpa i Trondheim eller i Nord-Norge. Her kan du få faglige erfaringer, et sosialt fellesskap og et godt nettverk. Alt dette kan bety mye både under og etter studiet. 

Det er også mulighet for å skaffe seg internasjonal erfaring gjennom et utenlandsopphold. Utveksling gir fordeler både i studiet og som jobbsøker: skaper nye perspektiv på faget, styrker språkkunnskapene og gir nye nettverk.

Advokatbevilling
For å få tittelen advokat må du ha advokatbevilling. Dette krever at du har gjennomført to års godkjent juridisk praksis. For de fleste innebærer dette at man jobber som advokatfullmektig, men du kan innfri kravet også ved å jobbe som dommer eller dommerfullmektig, har en stilling ved påtalemyndigheten eller jobber som universitetslærer i rettsvitenskap. 

En advokatfullmektig utfører mange av de samme arbeidsoppgavene som advokater gjør, men da under veiledning av en godkjent advokat som tar rollen som din prinsipal. Det advokatfirmaet og den prinsipalen du arbeider for som advokatfullmektig, vil legge viktige premisser for din videre karriere. I god tid før du kommer så langt, bør du altså ha tenkt ordentlig igjennom hva du ønsker å jobbe med.

I løpet av tiden som fullmektig kreves det i at man har fått relevant praksis, for eksempel igjennom å ha ført minst tre rettssaker for domstolene. Avslutningsvis må du gjennomføre og bestå et advokatkurs og ha hederlig vandel. Vær oppmerksom på at selv om du har begått straffbare handlinger, innebærer ikke dette automatisk at vandelskravet ikke er oppfylt. Det skal nemlig foretas en konkret vurdering.

Livet som advokat

Det finnes ca. 9.500 praktiserende advokater i Norge. 

Det finnes flere ulike advokatroller. Den arbeidserfaringen du skaffer deg som advokatfullmektig vil ofte legge viktige føringer for din videre karriere, da det kan være utfordrende å jobbe som advokat innenfor et område du ikke har erfaring fra som advokatfullmektig. 

Mange advokater jobber med ulike roller; det er for eksempel ikke uvanlig å jobbe både som forsvarsadvokat og som forretningsadvokat. En såkalt allmennadvokat utfører også ofte svært forskjellige oppgaver for ulike typer klienter. 

Mange advokater jobber i offentlig forvaltning, i organisasjonslivet eller som bedriftsadvokat i store firmaer som DNB og Telenor. De fleste advokater jobber imidlertid i et advokatfirma, og også her er ulikhetene store. Noen advokatfirmaer har flere hundre advokater, som da gjerne er spesialisert innenfor ulike juridiske områder. Mange advokater jobber i mellomstore og små advokatfirmaer, og noen jobber i kontorfellesskap eller alene. 

Advokatforeningens undersøkelser viser at norske advokater trives meget godt i sitt arbeid. De føler at de gjør en meningsfull og viktig jobb, og at de har varierte arbeidsoppgaver og at de har stor innflytelse over egen arbeidsdag.

Over 90 % av alle norske advokater er medlem i Advokatforeningen. Her finner de en arena for sosialt fellesskap og faglig engasjement, og forplikter seg samtidig til å etterleve foreningens regler for etterutdanning og advokatetikk. 

Advokater i og utenfor rettssalen

Det er først og fremst forsvarsadvokatene og bistandsadvokatene som jobber i retten, hvor de ivaretar rettighetene til sine klienter i møte med aktorat, dommere, juryer etc. De andre advokatrollene utfører i hovedsak sine arbeidsoppgaver utenfor retten - i møter, ved å skrive utredninger og betenkninger, utføre rådgivning med mer. 

Ulike advokatroller

Bedriftsadvokaten
Mange store selskaper har egne juridiske avdelinger, med ansatte bedriftsadvokater. Disse advokatene jobber med juridiske spørsmål i bedriften, og advokaten er dermed ansatt hos «sin klient». Vanlige arbeidsoppgaver er rådgiving, kontraktsutforming, forhandlinger og rettssaker.  I en slik stilling møter man spørsmål innen diverse områder og jobber med forskjellige yrkesgrupper. 

Organisasjonsadvokat
Noen organisasjoner har egne ansatte advokater, som utfører oppdrag for organisasjonens medlemmer. Hvilke typer oppdrag du får vil være avhengig av hvilken organisasjon vi prater om. Noen organisasjoner tilbyr for eksempel hjelp innenfor et avgrenset felt, mens andre tilbyr sine medlemmer rettshjelp innenfor arbeidsrett og andre ulike rettsområder.

Forretningsadvokat
Forretningsadvokater er advokater som har spesialisert seg i å bistå næringslivet med deres utfordringer innen området som børsrett, skatterett, konkurranse, avtalerett, selskapsrett, IT og transportrett. Behovet for spesialiserte forretningsadvokater har økt etter hvert som næringslivet har utviklet seg, som følge av styrket konkurranse og internasjonalisering - med oppkjøp, fusjoner og nyetableringer både nasjonalt og internasjonalt.  Et selskap er omgitt at et omfattende lovverk, både i Norge, i EU og i resten av verden, som for eksempel for hvordan man skal organisere sitt eierskap, utføre sitt arbeid og hva man skal betale i skatt. I tillegg er det viktig å utforme gode kontrakter når for eksempel to eller flere selskaper samarbeider eller handler med hverandre, når et selskap kjøper et annet eller når et selskap vil beskytte et produkt med patent.

Forsvarsadvokat og bistandsadvokat
En forsvarer rådgir og representerer tiltalte i straffesaker. Den tiltalte har rett på bistand fra forsvarsadvokat fra man er siktet, under en eventuell rettssak, og videre til domfellelse og eventuell soning. Sentrale oppgaver er blant annet å ivareta klientens rettigheter og interesser, holde seg og klienten orientert om etterforskingen samt fremføre klientens syn i retten.

I noen saker har også den som er offer for en straffbar handling, krav på bistand fra advokat – nærmere bestemt en bistandsadvokat. Naturlige oppgaver for en bistandsadvokat kan være å bistå ved anmeldelse av forholdet, sørge for at fornærmede får god informasjon underveis og ivareta fornærmedes interesser under en rettssak.

Forsvarsadvokater og bistandsadvokater oppnevnes og lønnes som hovedregel av det offentlige. Mange advokater jobber som forsvarsadvokater i noen saker, og som bistandsadvokater i andre. 

Allmennadvokat
Mange advokater har en bred allmenn kompetanse, og kalles gjerne allmennadvokater. Allmennadvokater bistår ofte både privatpersoner og selskaper innenfor et bredt spekter av juridiske områder, og særlig utenfor de store byene har mange allmennadvokater en sentral rolle i forretnings- og samfunnsliv. Allmennadvokaten er som regel ikke spesialister på ett område, men behersker et bredt spekter av juridiske temaer. Dette krever gode generelle juridiske kunnskaper, samt vilje og evnen til å sette seg inn i de ulike rettsområdene.

Offentlig ansatt advokat
Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat,riksadvokateller som annen type advokat for staten. Da representerer du staten og statens interesser. Du kan også jobbe som kommuneadvokat, og representere kommunens interesser. Arbeidsoppgavene spenner over de fleste juridiske fagfelt, både innen offentlig- og privat rett.

Arbeidsmarkedet for advokater

Det jobber i dag ca. 10.000 advokater i Norge. Fremtidig arbeidsmarked for høykompetansegrupper som jurister og advokater, antas å være godt. 

I Advokatforeningens bransjeundersøkelser kan du få et innblikk i advokatprofesjonen de siste årene.