Utredning om virkningen av eksternt eierskap i England og Wales

I forbindelse med økende oppmerksomhet rundt eksternt eierskap av advokatvirksomheter har Advokatforeningen, i samarbeid med Sveriges Advokatsamfund og Advokatsamfundet i Danmark, fått utarbeidet en evalueringsrapport.

Rapporten, som ble ferdigstilt av Boston Consulting Group i mars 2021, gir en grundig faglig evaluering av dereguleringen av advokatmarkedet i England og Wales. Hovedkonklusjonen er at reformen har ført til større advokatvirksomheter og flere alternative organisasjonsformer, men uten at konkurransen i markedet har økt eller flere nye tilbydere er kommet til – samtidig som prisene for forbrukerne er økt. Et kort sammendrag følger under.

Bakgrunn

Innføringen av Legal Services Act i England og Wales åpnet opp for økende grad av eksternt eierskap, samtidig som både reguleringsmyndighet og advokatklageordninger ble samlet til hver sine nye organer. Reformen ble gradvis iverksatt fra 2007 til 2010.

Konklusjoner

Rapporten identifiserer fire suksesskriterier for deregulering: økt konkurranse, økt mangfold av tilbydere, bedring for forbrukere, og lite negative ringvirkninger. Under er hovedkonklusjonene for hvert av disse kriteriene.

Konkurranse

  • Ingen økt konkurranse

En indikasjon på økt konkurranse ville vært redusert lønnsomhet for hver enkelt virksomhet. For høy lønnsomhet i bransjen var også et viktig argument for tilhengerne av reformen. Veksten i lønnsomhet har imidlertid fortsatt etter reformen. Rapporten finner ingen øvrige indikasjoner på økt konkurranse i bransjen.

Tilbydere

  • Ingen økning i antall tilbydere

En ønsket effekt av reformen var at flere nye tilbydere skulle komme til. Veksten i nye tilbydere har derimot vist seg å bli lavere etter reformen, enn den var i årene før reformen.

  • Økt markedskonsentrasjon

Myndighetene håpet at reformen skulle legge til rette for økt utnyttelse av stordriftsfordeler og tilhørende effektivisering. De største firmaene har økt sin markedsandel etter reformen, noe som tyder på en slik utvikling. Rapporten kan imidlertid ikke utelukke at dette har vært en del av en trend som ville fortsatt uavhengig av reformen.

  • Økning i alternative organisasjonsformer

Et ønske med reformen var økt mangfold i organiseringen av advokatvirksomheter – for å bedre tilbudet til forbrukerne. Flere små virksomheter som retter seg mot privatmarkedet har fått eksterne eiere. Enkelte store konsulentvirksomheter omstrukturerte også sine virksomheter for å gi et mer helhetlig tilbud til sine kunder.

Forbrukereffekter

  • Ingen nedgang i prisene

Reformen var ventet å gi lavere priser til forbrukerne. Rapporten finner imidlertid en realøkning i prisene på advokattjenester etter reformen.

  • Ingen målbar effekt på kvalitet

Reformen var ventet å gi økt kvalitet på tilbudet til forbrukerne. Rapporten finner ingen klare tendenser i målbare indikatorer på kvalitet.

  • Ingen målbar endring i tilgjengelighet

Reformen var ventet å gi forbrukerne bedre oversikt over markedet, med enklere tilgang til informasjon om priser, klageadgang og forskjellen på tilbud. Rapporten finner en liten økning i forbrukernes kunnskap om priser, men tilskriver denne endringen til andre reformer. Rapporten finner ellers ingen endringer i forbrukertilfredshet eller klagehyppighet.

Negative ringvirkninger

  • Ingen målbar effekt på rettsikkerhet

Rettsikkerhet er vanskelig å kvantifisere, men rapporten finner ingen overordnet effekt på de viktigste rankingene og indeksene på området. Rapporten påpeker imidlertid en nedgang på internasjonale rankinger når det gjelder rettstatens tilgjengelighet.

  • Ingen målbar effekt på geografisk spredning

En debatt i forkant av reformen omhandlet hvorvidt den ville ha negative effekter for tilbudet i distriktene. Rapporten finner at tilbudet i distriktene sank i forhold til i urbane områder i årene etter reformen, men at det økte begge steder – hvor vidt dette kan tilskrives reformen er uvisst.

  • Ingen målbar effekt på «reguleringsbyrde»

Åpningen for eksternt eierskap medførte en til dels omfattende søknads- og godkjenningsprosess. En bekymring i forkant av reformen var at dette skulle skape en unødvendig høy «reguleringsbyrde» på virksomhetene. Rapporten finner ingen klare tendenser til økte kostnader i møte med byråkratiet etter reformen.

Last ned rapporten her (.pdf)