Legitimasjonskontroll uten personlig oppmøte

Utgangspunktet er at klienten skal møte advokaten personlig for å bekrefte sin identitet. Advokaten kan likevel på visse vilkår tillate at klienten ikke møter advokaten personlig for å bekrefte sin identitet.

Regelverk

Regler om legitimasjonskontroll uten at klienten møter personlig hos advokaten er inntatt i hvitvaskingsloven § 12 annet ledd og forskriften § 4-3. Legitimasjonskontroll uten personlig oppmøte hos advokaten er tillatt, men det stilles i slike tilfeller krav til ytterligere dokumentasjon eller ytterligere tiltak som bekrefter personens identitet.

Elektronisk signatur er for øvrig gyldig legitimasjon for fysisk person som ikke møter personlig, se forskriften § 4-3.

Praktisk tilnærming til regelverket

Under hvitvaskingsloven 2009 var det krav om at det i situasjoner hvor kunden ikke møter personlig ble innhentet «bekreftet kopi» av legitimasjonsdokumentene. Dette er ikke videreført i ny lov blant annet fordi ingen offentlige myndigheter i dag har uttrykkelig plikt til å bekrefte kopier. Ordinær kopi av gyldig legitimasjon som gir tilstrekkelig sikkerhet for at kopien er reell, vil i de aller fleste tilfeller være ett tiltak som er nødvendig.

I tillegg må advokaten innhente ytterligere dokumentasjon eller foreta ytterligere tiltak som bekrefter klientens identitet. Det sentrale er at advokaten innhenter tilstrekkelig dokumentasjon som gir ens sikkerhet for at klienten er den vedkommende gir seg ut for å være. Hva som er ytterligere dokumentasjon i ulike situasjoner vil bero på blant annet en risikovurdering av klienten.

I NOU 2016: 27 punkt 5.2.4.3 gis en viss veiledning for hva som kan utgjøre ytterligere dokumentasjon eller tiltak:

«Det vil ut fra risikovurderinger i mange tilfeller være grunn til å gjøre mer enn å innhente kopi av gyldig legitimasjon. I Finanstilsynets gjeldende rundskriv er flere eksempler på «ytterligere dokumentasjon» nevnt, bl.a. krav om fremleggelse av selvangivelse, lønnsslipp eller bekreftelse på utbetaling av trygd.  Utvalget mener dette er relevante eksempler på «ytterligere dokumentasjon». Andre eksempler er kopi av regninger for f.eks. strøm, kommunale avgifter eller TV-lisens personen har mottatt, som opplyser om personens navn og adresse. Utvalget er kjent med at denne type dokumentasjon ofte benyttes som tilleggsinformasjon av banker i England. Den elektroniske utviklingen kan også medføre at tiltak der kunden «møter» via videolink kan være aktuelt. Utvalget anser at et slikt tiltak kan gi en tilleggssikkerhet. Etter det utvalget er kjent med, er denne formen for gjennomføring av kundetiltak tatt i bruk i Tyskland. Det sentrale er at det innhentes dokumentasjon som gir en sikkerhet for at kunden er den vedkommende gir seg ut for å være. Nærmere om hva som ligger i «ytterligere dokumentasjon» i ulike situasjoner vil bero bl.a. på en risikovurdering.»

Det at klienten ikke møter advokaten personlig for å fremvise sitt legitimasjonsdokument er i seg selv en risikofaktor.