Overordnet om kundetiltak

Formålet med kundetiltakene er at advokaten skal kjenne sin klient («know your customer - KYC»). Advokaten skal gjennom kunnskap om klientens identitet og formålet med oppdraget, kunne oppdage om klientforholdet misbrukes av andre, og om klientforholdet misbrukes til andre formål enn det klienten oppga i forbindelse med inngåelsen av oppdraget.

Regelverk

Reglene om kundetiltak er inntatt i hvitvaskingsloven kapittel 4.

Hvitvaskingsloven 2018 viderefører tredelingen mellom normale kundetiltak, forenklede kundetiltak og forsterkede kundetiltak. Inndelingen gjenspeiler den risikobaserte tilnærmingen, jf. lovens kapittel 3. I tilfeller med lavere risiko kan advokaten gjennomføre forenklede kundetiltak, mens der det er identifisert høyere risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, må advokaten gjennomføre forsterkede kundetiltak. Loven og hvitvaskingsforskriften angir også uttrykkelig tilfeller der forsterkede kundetiltak alltid skal benyttes.

Kundetiltak er en prosess som normalt består i å registrere bestemte opplysninger om klienten, kartlegge og få bekreftet identiteten til klienten og eventuelle reelle rettighetshavere, samt innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art.

Gjennom kundetiltaket skal advokaten bli kjent med klienten og dennes virksomhet. Kundetiltakene skal sette advokaten i stand til å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.

I hvitvaskingsloven § 24 er det også en plikt til å foreta løpende oppfølgning av klientene. I dette ligger at advokaten skal påse at transaksjoner som hun blir kjent med er i samsvar med den kjennskap advokaten har til klienten og dens virksomhet. Advokaten skal videre holde dokumentasjon og opplysninger om klienter oppdatert og jevnlig gjennomføre kundetiltak som ledd i den løpende oppfølgingen. Disse reglene er formålsmessig nært knyttet til reglene om kundetiltak og omtales på denne siden.  

Disse reglene er formålsmessig nært knyttet til reglene om kundetiltak og omtales på denne siden. 

Praktisk tilnærming til regelverket

Når skal kundekontroll foretas?

Hvitvaskingsloven krever ikke at det alltid skal foretas kundetiltak ved etablering av klientforhold. Det er bare dersom det er snakk om oppdrag som faller inn under loven at kundetiltak etter loven skal foretas.

Foruten ved etablering av klientforhold som omfattes av loven, jf. hvitvaskingsloven § 4 annet ledd, bokstav c, skal kundetiltak foretas ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering,  jf. hvitvaskingsloven § 10.

Kundetiltak skal som utgangspunkt gjennomføres før etablering av klientforhold som omfattes av loven. Etter hvitvaskingsforskriften § 4-1 (5) fremgår det at advokaten har etablert et kundeforhold/klientforhold når de har påtatt seg oppdrag som omfattes av hvitvaskingsloven. Under enhver omstendighet har advokaten påtatt seg oppdraget senest når oppdragsbekreftelsen er sendt klienten.

Reglene om kundetiltak kommer til anvendelse for advokater når de:

  1. på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom eller
  2. når de bistår ved planlegging eller utføring av transaksjon for klient i forbindelse med
  • kjøp og salg av fast eiendom eller annen virksomhet
  • forvaltning av en klients penger, verdipapir eller andre aktiva
  • åpning eller forvaltning av bank- eller verdipapirkonto
  • fremskaffelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskap
  • opprettelse, drift eller ledelse av selskap, fond eller lignende juridisk person eller formuesmasse, herunder utenlandsk trust eller tilsvarende juridisk arrangement

Hva slags type kundetiltak skal foretas? (risikovurdering av klienten)

Det finnes tre typer kundetiltak:

  • Forenklede kundetiltak
  • Normale kundetiltak
  • Forsterkede kundetiltak

Hvilket nivå av kundetiltak som skal foretas beror på en vurdering av risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Advokaten må kunne påvise at omfanget av utførte kundetiltak er tilpasset den aktuelle risiko.

For å avgjøre hvilken type kundetiltak som skal anvendes på klienten, må advokaten kategorisere klienten i en risikokategori i tråd med den virksomhetsinnrettede risikovurderingen. Så snart det er kartlagt hvilken risikokategori klienten tilhører skal advokaten gjennomføre kundetiltak av klienten. Følgende risikokategorier er aktuelle:

  • Lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering
  • Medium risiko for hvitvasking og terrorfinansiering
  • Høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering
  • Uakseptabel risiko – kunden skal avvises

Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres skal kunden avvises. Dette omfatter for eksempel tilfeller der komplisert eierstruktur gjør det umulig for advokaten å få bekreftet identiteten til klientens reelle rettighetshavere. Merk at reglene om avvisning og avvikling av klienter i hvitvaskingsloven ikke kommer til anvendelse når advokaten er i ferd med å fastslå klientens rettsstilling eller bistår klienten i forbindelse med rettergang, jf. hvitvaskingsloven § 21 annet ledd.

For å avgjøre hvilken risikokategori klienten tilhører må det foretas en risikovurdering av klienten i tråd med den virksomhetsinnrettede risikovurderingen. Følgende risikomomenter bør vurderes:

  • geografisk område (jurisdiksjon),
  • type klient (se på klientforholdet), og
  • oppdraget (produktet, transaksjonen mv.).

På siden som omhandler tegn på risiko for hvitvasking utdypes dette.