Undersøkelses- og rapporteringsplikten

Dersom advokaten avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det foretas nærmere undersøkelser. Dersom det etter undersøkelsene er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal Økokrim varsles om dette.

Regelverk

Dersom noen i advokatforetaket avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det foretas nærmere undersøkelser, jf. hvitvaskingsloven § 25.

Uavhengig av om det er avdekket slike forhold, skal det i visse situasjoner alltid gjøres nærmere undersøkelser. Dette gjelder hvor det avdekkes forhold som avviker fra advokatens kjennskap til kunden, kundeforholdets formål og tilsiktede art, eller en transaksjon

  • Synes å mangle et legitimt formål
  • Er usedvanlig stor og kompleks
  • Er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner
  • Foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
  • På annen måte har uvanlig karakter

Opplysninger og dokumenter som er innhentet og utarbeidet i forbindelse med undersøkelsene skal registreres og lagres.

I forrige lov (2009-loven) ble undersøkelsesplikten utløst hvor advokaten hadde «mistanke» om at en transaksjon hadde tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Endringen i ordlyden er ikke ment å medføre materielle endringer. Om den forrige ordlyden var det uttalt i forarbeidene at "diffus mistanke" er tilstrekkelig til å utløse undersøkelsesplikt. I praksis vil det at en klient opptrer på en måte som avviker fra det forventede være tilstrekkelig.

Dersom det etter undersøkelsene er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det sendes melding om mistenkelig transaksjon til Økokrim, jf. § 26. For at rapporteringsplikten skal utløses, må det foreligge objektive holdepunkter for at midler har tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller at dette ikke kan utelukkes, se NOU 2016: 27 s. 225. Spørsmålet advokaten skal stille seg er: «Er det forhold som gir grunnlag til mistanke om at virksomheten blir forsøkt brukt, brukes eller er blitt brukt som ledd i hvitvasking?»

For advokater gjelder det særskilte unntak fra rapporteringsplikten. Advokater skal ikke oversende opplysninger som de mottar fra eller innhenter om klienten når de fastslår en klients rettsstilling eller bistår en klient i forbindelse med rettergang. Tilsvarende gjelder for andre rapporteringspliktige når de bistår advokater.

Lovens ordlyd hva gjelder omfanget av unntaket for advokater, reiser tolkningsspørsmål som ikke har fått en endelig rettslig avklaring. I NOU 2016: 27 legges det til grunn at unntaket fra advokaters rapporteringsplikt ikke er snevrere enn bevisforbudet for advokater etter straffeprosessloven § 119. Om denne bestemmelsen har Høyesterett uttalt at bevisforbudet gjelder opplysninger som advokaten har fått kjennskap til gjennom «den egentlige advokatvirksomhet – juridisk bistand og rådgivning i og utenfor rettergang». Hvitvaskingslovutvalget beskriver det slik at «bistand som ytes av en advokat, hvor advokaten gir rettslig rådgivning og ivaretar klientens interesser basert på rådgivningen, er unntatt rapporteringsplikt». Unntaket vil ikke gjelde hvor advokaten er «gjennomfører» etter instruks fra klienten. Vurderingen er konkret. Hvitvaskingsutvalget har angitt vurderingstemaet nærmere i NOU 2016: 27, på side 118.

Det er den som er utpekt som hvitvaskingsansvarlig som er ansvarlig for oversendelse av opplysninger om mistenkelige transaksjoner til Økokrim, jf. forskriften § 5-1. De interne rutinene bør derfor fastsette at den hvitvaskingsansvarlige underrettes straks det oppstår mistanke rundt en transaksjon. Rapporteringsplikten gjelder likevel personlig for styremedlemmer, ledelse, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av advokatforetaket, jf. loven § 26.

Transaksjoner som medfører rapporteringsplikt skal ikke gjennomføres før Økokrim er underrettet, jf. § 27. Dersom det er umulig å stanse transaksjonen eller dersom stans av transaksjonen kan vanskeliggjøre undersøkelser av person som kan dra fordel av en mistenkelig transaksjon, skal Økokrim varsles umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført.

Advokaten skal ikke avsløre overfor klienten eller andre at det foretas undersøkelser eller er rapportert til Økokrim. Se nærmere i hvitvaskingsloven § 28, hvor det også er oppstilt unntak fra dette. Hva gjelder advokater spesielt, er forbudet ikke til hinder for at advokaten forsøker å få klienten til å avstå fra å begå en ulovlig handling. Advokaten kan også stille spørsmål til klienten. Spørsmålene må stilles på en måte som gjør at advokaten ikke overtrer avsløringsforbudet i § 28. I LB-2016-20015 uttales: «Så lenge en kontakt med kunde eller tredjemann [...] skjer forsiktig og nøytralt kan ikke lagmannsretten se at den vil være forbudt etter de nevnte reglene». Saken ble anket til Høyesterett, men ble ikke tillatt fremmet, jf. HR-2017-1037-U. Finansdepartementet har sluttet seg til Borgarting lagmannsretts uttalelse i et brev til en advokat 6. mars 2018, og uttalelsen må ha relevans også for hvitvaskingsloven 2018.

Meddelelse av opplysninger til Økokrim i god tro medfører ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatningsansvar eller straffansvar med mindre det foreligger grov uaktsomhet, jf. hvitvaskingsloven § 26 fjerde ledd.

Rapportering til Økokrim

Rapportering til Økokrim skal skje via Altinn:

Dersom det ikke er mulig å bruke Altinn, kan oversendelse av opplysninger skje ved bruk av skjema utarbeidet av Økokrim.

De opplysninger som skal gis omfatter opplysninger om bakgrunnen for mistanken, herunder hvilke undersøkelser som er gjort, opplysninger om kunden, eventuelle tredjepersoner, eventuelle kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser på konto, opplysninger om transaksjonens størrelse og art, om transaksjonen er gjennomført, hvor midlene skal overføres og om midlenes opprinnelse. Som supplement til opplysningene bør relevante dokumenter som kontoutskrifter eller kvitteringer, vedlegges.

Frasigelse av oppdraget

Er oppdraget først inngått, kan advokaten ikke fri seg fra undersøkelses- og rapporteringsplikten ved å frasi seg oppdraget.

Etter Regler for god advokatskikk punkt 3.1.8 skal advokaten frasi seg oppdraget hvis han får mistanke om at det omfatter en transaksjon som medfører hvitvasking av penger og klienten ikke er villig til å avstå fra å gjennomføre transaksjonen. Advokaten må i slike situasjoner være bevisst på forholdet til straffelovens bestemmelser om medvirkning til heleri og hvitvasking, herunder at skyldkravet til dette er uaktsomhet.

Særskilte rapporteringsregler for advokater?

Hvitvaskingsloven 2018 § 26 (2) tredje punktum gir departementet forskriftshjemmel til å gi regler om at advokater skal oversende opplysninger til Økokrim via et annet organ, se også NOU 2016: 27 punkt 6.5.3.3. Departementet har så langt ikke gitt særskilte regler i henhold til bestemmelsen og Advokatforeningen forventer at spørsmålet vil bli behandlet i forbindelse med oppfølgningen av Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3.