Gjennomføring av den virksomhetsrettede risikovurderingen

Her finner du noen tips om hvordan den interne risikovurderingen av advokatforetaket kan skje.

Etter hvitvaskingsloven § 7 skal alle advokatforetak gjennomføre en virksomhetsrettet risikovurdering. Det betyr at alle advokatfirmaer må ha en skriftlig risikovurdering av egen virksomhet. Denne skal danne grunnlag for virksomhetens rutiner. Det er derfor viktig at vurderingen er utarbeidet konkret slik at den kan tilpasses det aktuelle firmaet.  

Formålet med risikovurderingen er å identifisere de tilfellene hvor bedriften er mer utsatt for hvitvasking og de tilfellene hvor bedriften er mindre disponert. Gjennom en skriftlig nedfelt risikovurdering kan firmaet identifisere typetilfeller som skal medføre forsterkede kontrolltiltak. Risikovurderingen skal ligge til grunn for firmaets hvitvaskingsrutiner.

Overordnet om risikovurderingen

  • Risikovurderingen må utarbeides individuelt og konkret for det enkelte advokatforetak.
  • Risikovurderingen skal gjøres skriftlig. Den blir regelmessig etterspurt ved tilsyn.
  • Risikovurderingen må godkjennes av styret/tilsvarende organ.
  • Risikovurderingen skal være tilgjengeliggjort for foretakets ansatte og medhjelpere.
  • Risikovurderingen skal reflektere det til enhver tid gjeldende risikobildet i virksomheten. Derfor må risikovurderingen holdes oppdatert. Dersom advokatforetaket eksempelvis utvider sitt forretningsområde, må risikovurderingen ajourføres.

Gjennomføringen av risikovurderingen

Advokatforetaket skal kartlegge på hvilke måter det kan bli misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering, og hvilke forhold ansatte hos advokatforetaket må følge opp som mulige mistenkelige forhold. En forberedende øvelse bør dermed være å sette seg inn i det generelle risikobildet for advokatbransjen. Der advokatforetaket driver internasjonal virksomhet er det også av interesse å sette seg inn i risikobildet for advokatvirksomhet internasjonalt. Risikobildet for advokatbransjen er beskrevet i flere kilder. Disse er tilgjengelige her.

Advokatforetaket må ha en grunnleggende forståelse for hva hvitvasking og terrorfinansiering er og hvordan dette kan skje gjennom bruk av advokat eller på måter som gjør at advokater kan komme til å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.

Dernest må en ha en klar oversikt over advokatforetakets virksomhet. Kjennskap til eksisterende klientmasse og faglige tilbud er her et naturlig utgangspunkt, men også kjennskap til foretakets kommende satsingsområder kan være relevant.

På bakgrunn av oversikten over advokatforetakets virksomhet og kunnskap om hvitvasking/terrorfinansiering, må det identifiseres hvilke forhold ved virksomheten som medfører økt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Advokatforetakets virksomhet må med andre ord sammenholdes med generelle risikobeskrivelser for advokatbransjen, se over. I forarbeidene understrekes det at maler for risikovurdering, utarbeidet av for eksempel bransjeorgan kan være nyttig, men må ikke anvendes ukritisk. Det sentrale er at vurderingen er konkret nok for det aktuelle advokatforetaket.

Hvordan risikovurderingen vil se ut, vil variere i stor grad fra advokatforetak til advokatforetak. Et advokatfirma som fokuserer på personjuss og som i liten grad er involvert i transaksjoner vil ikke ha det samme behov for detaljgrad som et firma som regelmessig bistår ved transaksjoner.

Risikoanalysen skal til slutt angi en risikoklassifisering av klienttyper, det vil si hvilke klienter som skal underlegges normale, forenklede eller forsterkede kundetiltak. Dette kan eksempelvis angis ved å vekte ulike forhold ved kunden. Et tenkt eksempel kan være at man i advokatfirmaet har vurdert det slik at det ikke alene begrunner forsterkede kundetiltak at klienten driver i en kontant-intensiv bransje. Advokatfirmaet kan samtidig ha fastsatt at dersom en slik klient i tillegg har adresse i et land med antatt større risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, så skal klienten likevel underlegges forsterkede tiltak.

Hva de forsterkede kundetiltakene nærmere bestemt skal gå ut på, vil blant annet bero på hva som avdekkes som egnet under risikovurderingen. Slike tiltak må fastsettes i advokatforetakets rutiner.

Innholdet i den virksomhetsrettede risikovurderingen – hva skal vurderes?

Etter hvitvaskingsloven § 7 (2) skal man ved den virksomhetsrettede vurderingen ta i betraktning følgende forhold:

a)      Egen virksomhet, herunder særlig virksomhetens art og omfang

b)      Type kunder og kundegrupper

c)      Geografiske forhold

Eksempler på momenter i noen typer advokatvirksomhet

Under følger noen eksempler på momenter som kan være relevante å vurdere ved risikoanalysen av advokatforetakets virksomhet. Eksemplene er langt fra uttømmende og er kun ment som illustrasjon på hvordan risikoanalysen foretas. Det vises til relevante kilder (indikatorlister) med mer utfyllende oversikt over potensielle risikodrivere.

De sentrale spørsmål er alltid: Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hva slags tjenester tilbyr jeg som kan benyttes til hvitvasking eller terrorfinansiering? Hvilke klientgrupper innebærer risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering?

Lite advokatforetak med allmennpraksis og private klienter (straffesaker, familie, arv, barnerett)

- Med en virksomhet som ikke har næringslivklienter er det ikke nødvendig å innta vurderinger av selskapsstrukturer eller lignende i risikoanalysen. Her er forhold ved privatpersonene som klienter mer sentrale. Blant annet kan det i en slik virksomhet være relevant å legge vekt på

  • Klientens yrke, herunder spørsmålet om klienten arbeider i en bransje med utstrakt bruk av kontanter eller svart arbeid,
  • Om klienten (den som opptrer på vegne av klienten eller reelle rettighetshaver) er en politisk eksponert person (er ifølge loven alltid alene nok til at forsterkede tiltak skal iverksettes),
  • Om det er kjent at klienten har drevet (vinnings-)kriminell virksomhet,
  • Om klienten er personlig konkurs eller har svak økonomi,
  • Om det er forhold ved transaksjonen som mangler en god begrunnelse,
  • Om klienten eller transaksjonsmotparten har adresse i et land med forhøyet risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering,
  • Om det er tale om et enkeltstående oppdrag eller om klienten har hatt et lengre forhold til advokatfirmaet,
  • Om det er spesielle forhold ved fremleggelsen av identifikasjonsdokumenter, herunder eksempelvis at klienten bare har kopier av disse, eller er utenlandske og vanskelig å verifisere, eller kunden er tilbakeholden med å gi opplysninger,
  • Om klienten gir uttrykk for et ønske om bruk av klientkonto som ikke er begrunnet,
  • Om det opptres på vegne av andre uten god grunn.

Advokatforetak med blandet norsk klientmasse, både privatklienter og næringsliv (bredt spekter av oppdrag, herunder generasjonsskifte, skatt og eiendom)

- I tillegg til momenter som er relevante for virksomheter som er nevnt ovenfor, er det her også relevant å vurdere spesifikke forhold knyttet til næringslivsklientene og et bredere spekter av transaksjonsformer. Det er også grunn til å se nærmere på typetilfeller innen de ulike sektorene som advokatfirmaet arbeider med. Eksempelvis ved eiendomstransaksjoner; det tilfellet at oppgjøret for eiendommen skal komme fra en tredjepart osv.

  • Har klienten kjent tilknytning til konkurser?
  • Er det reelle rettighetshavere i klienten som har forhold ved seg som medfører forhøyet risiko for hvitvasking?
  • Er det forhold ved den som representerer klienten som medfører forhøyet risiko for hvitvasking?
  • Er det uklare eierforhold i klienten?
  • Driver kunden i en bransje som generelt er kjent for svart arbeid?
  • Er det forhold ved oppdraget/transaksjonen som det er vanskelig å forklare rasjonalet bak?
  • Mangler klienten tilknytning til det geografiske området som advokatforetaket normalt betjener?
  • Er klienten eller de reelle rettighetshaverne hjemmehørende i utlandet/land med forhøyet risiko for hvitvasking og terrorfinansiering?

Advokatfirma med hovedsakelig næringslivsklienter (herunder virksomhet knyttet til internasjonale transaksjoner)

- Her vil det normalt være nødvendig med ytterligere detaljgrad som reflekterer mangfoldet i klientenes organisasjonsform og geografiske tilhørighet. Forhold ved bruk av representanter for klienten, anonymitet og tilknytning til s.k. skatteparadiser er blant annet også sentralt.

For mer informasjon om den virksomhetsrettede risikovurderingen vises det til Finanstilsynets rundskriv 24/2016 Veiledning – hvitvaskingsregler (på side 4) og til NOU 2016: 27 side 65-70.