Taushetsplikten

Advokaters taushetsplikt legger til rette for at kommunikasjonen mellom klient og advokat kan skje i full fortrolighet, og er en forutsetning for advokatgjerningen.

Sentrale lover og hjemler

Både i norsk og i andre lands rettsorden er taushetsplikten ansett som en fundamental rettssikkerhetsgaranti som fremmer klientens interesser, respekten for rettspleien og etterlevelsen av samfunnets lover.

Den sentrale lovbestemmelsen som omhandler taushetsplikten er straffeloven § 211. Straffen er bøter og fengsel i inntil ett år.

Advokaters taushetsplikt er en sterk taushetsplikt. Det vil si at den går foran vitneplikten etter straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5. Dokumenter og annet som inneholder taushetsbelagt informasjon, kan heller ikke beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 204.

Taushetplikten kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på hemmelighold. Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset.

I tillegg til straffeloven § 211 finnes det en rekke særbestemmelser om taushetsplikt i spesiallovgivningen, som også vil gjelde advokater. Dette gjelder eksempelvis advokater som opptrer som eiendomsmeglere eller er ansatt i forsikringsselskap og dermed er underlagt taushetsplikt etter henholdsvis eiendomsmeglings- og forsikringsvirksomhetsloven.

Taushetsplikten er også vernet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Etter EMK artikkel 8 har borgerne rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Unntak fra taushetsplikten må dermed være i overensstemmelse med de vilkår EMK artikkel 8 fastsetter. Videre vil taushetsplikten gjerne være en forutsetning for "fair trial" etter EMK artikkel 6.


Regler for god advokatskikk

Regler for god advokatskikk” punkt 2.3.2, lyder:

  • En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen.
  • Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset.

Mens første ledd kun er en henvisning til den taushetsplikt som følger av lovgivningen ellers, angir andre ledd den såkalte fortrolighetsplikten. Fortrolighetsplikten gjelder alle opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke. Brudd på fortrolighetsplikten kan medføre disiplinære reaksjoner og erstatningsansvar, men ikke straffansvar etter straffeloven.


Beslag i taushetsbelagt informasjon

Taushetsplikten medfører et forbud mot beslag i materiale som inneholder taushetsbelagt informasjon, jf. straffeprosessloven § 204.

  • Av Rt. 1996 side 1081, fremgår det at det i utgangspunktet må gjelde en presumpsjon for at dokumenter og tilsvarende som befinner seg på kontoret hos en frittstående privatpraktiserende advokat er undergitt taushetsplikt og dermed beslagsforbud.

Det er i første rekke ved spørsmål om vitne- og beslagsforbudet at taushetspliktens rekkevidde er blitt prøvet. Rettspraksis vedrørende disse bestemmelsene utgjør dermed en sentral rettskilde, og er mer omfattende enn praksisen etter strl. § 211.

Konflikt mellom taushetsplikt og opplysningsplikt

Taushetsplikten er et gode som tilligger borgerne. For at retten til fortrolig kontakt med sin advokat skal kunne settes til side, må det derfor foreligge klar hjemmel for dette. Rundt om i lovverket finnes en del bestemmelser som gir det offentlige rett til innsyn i korrespondanse mv. hos private rettssubjekter. Når man mottar henvendelser med krav om innsyn i taushetsbelagt informasjon, må følgende vurderinger gjøres:

  • Har myndighetsorganet vist til en hjemmel for sitt krav om innsyn?
  • Har den påberopte hjemmelen anvendelse for advokater?
  • Regulerer den påberopte hjemmelen konflikten mellom taushetsplikten og opplysningsplikten? Det er bare hvor innsynshjemmelen fastsetter at den gjelder uavhengig av lovbestemt taushetsplikt, at taushetsplikten må vike. Av EMDs praksis rundt EMK artikkel 8 følger det at hjemmelen for dette må være tilstrekkelig presis, tilgjengelig og forutsigbar. Borgerne skal lett kunne forutberegne når retten til respekt for deres korrespondanse vil måtte vike.
  • Hvor langt strekker hjemmelen seg? Taushetsplikten er til hinder for at det utleveres flere opplysninger enn det opplysningsplikten hjemler. Ved vurderingen må formålene bak innsynshjemmelen stå sentralt.

Informasjon som er omfattet av taushetsplikten, bør holdes adskilt

Taushetsplikten beskytter klienten, ikke advokaten.

Et advokatkontor vil til enhver tid besitte informasjon om både klienter og egen virksomhet. Lovgivningen åpner i større grad for offentlige myndigheters innsyn når det gjelder informasjon om advokatvirksomheten, enn når det gjelder informasjon om klienten.

Det er derfor viktig at informasjon om egen virksomhet lagres atskilt fra opplysninger som omhandler klientene, og som er omfattet av taushetsplikt. Et effektivt skille kan være at opplysninger om driften lagres på andre fysiske enheter enn klientinformasjonen. På denne måten minsker man faren for at eksempelvis ligningsmyndighetene får med seg taushetsbelagt informasjon ved bokettersyn.

Advokaters klientkonti

Opplysninger om transaksjoner på advokatenes klientkonti som er ledd i egentlig advokatvirksomhet er omfattet av taushetsplikten. Etter lovendring i ligningsloven § 6-2 og merverdiavgiftsloven § 16-2 i 2013 er imidlertid taushetsplikten ikke til hinder for å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er part i overføringene, til lignings- eller avgiftsmyndighetene etter påkrav. 

Bedriftsadvokater, organisasjonsadvokater og offentlig ansatte advokater

Det er kun opplysninger som advokaten får kjennskap til under utøvelsen av det som regnes som advokatvirksomhet som er omfattet av taushetsplikten. Opplysninger ervervet under annet arbeid, for eksempel ved deltakelse i driften av virksomheten som advokaten er ansatt i, er ikke omfattet. Det avgjørende er hvorvidt advokaten utfører arbeid av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet, jf. Rt. 2000 side 2167.

Åpent kontorlandskap

Advokatforeningens etikkutvalg har i en konkret sak vurdert hvorvidt en organisasjonsadvokats arbeidsplass i åpent kontorlandskap er i strid med taushetsplikten. Etikkutvalgets konklusjon var at utøvelsen av vanlig advokatpraksis i åpent kontorlandskap, lett vil innebære en stadig risiko for at uvedkommende skal få tilgang til klientopplysninger. Advokatforeningen fraråder derfor advokater å sitte i åpent kontorlandskap.

Taushetsplikt og salærinndrivelse

Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke. Slikt samtykke kan også gis implisitt. Høyesterett har på dette grunnlag lagt til grunn at advokaten uten hinder av taushetsplikten kan inndrive et utestående salærkrav, se Rt. 2012 s. 608 A. I avsnitt 56 er det uttalt at den som engasjerer en advokat må sies å ha akseptert at en unnlatelse av å betale regningen vil kunne bli møtt med rettslig inkasso fra advokatens side, selv om dette vil måtte innebære at klientforholdet opplyses for andre. Dette må likevel leses med den reservasjon at advokaten ikke kan gå lengre i å røpe taushetsbelagt informasjon enn formålet tilsier.