Verdien av en advokatpraksis beror på antatte fremtidige inntekter fra klienter som lar seg overføre til ny advokat, samt for øvrig hvilke eiendeler og fordeler som overføres.
Verdifastsettelsen er svært avhengig av de konkrete forhold. Advokatforeningen har ingen felles retningslinjer for verdifastsettelse av advokatpraksiser.
Klienten har rett til fritt valg av advokat, samt anledning til å kunne avslutte ethvert advokatengasjement uten begrunnelse. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til verdiberegning av overførte saker.
Det finnes ingen ”markedsplass” for slike salg, men en annonse i Advokatbladet vil kunne nå mange potensielle kjøpere.
Advokatforeningens etikkutvalg har uttalt at det vil være i strid med forbudet mot henvisningshonorar for selgende advokat å forbeholde seg en andel av de salærinntekter som den overtakende advokat mottar i sakene.
Det er antatt at fagbøker og domssamlinger – som Retstidende og Rettens Gang – kan ha en verdi i bruktmarkedet. Vår erfaring er imidlertid at dette blir mindre og mindre aktuelt ettersom elektroniske databaser overtar som den viktigste kilden til rettspraksis.