Internadvokat

Hovedforskjellen mellom internadvokater og frittstående privatpraktiserende advokater er at internadvokaten er ansatt hos sin klient. Internadvokatrollen får gjennom dette flere særtrekk.

Internadvokater er advokater som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver, jf. domstolloven § 233 første ledd bokstav a. Dette omfatter både offentlig ansatte advokater og bedriftsadvokater.

Internadvokaten må gjennom organiseringen av virksomheten og andre egnede tiltak sikres rom til å opptre uavhengig: Han må kunne sette foten ned og råde virksomheten fra visse handlinger uten å frykte for hvilke følger dette vil få for ham.

Advokatforeningens hovedstyre har vedtatt en anbefaling for internadvokater. Anbefalingen er ment som et praktisk hjelpemiddel på overordnet nivå, og vil ikke være bindende for advokatene. Det vil fortsatt være Regler for god advokatskikk som angir det etiske rammeverket som internadvokater er underlagt. Anbefalingen er tilgjengjengelig på lenke nedenfor.

Uavhengighet for internadvokater

Det er et grunnleggende krav til advokater at de opptrer uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Herunder er det avgjørende at advokaten har den tilstrekkelige frihet i forhold til klientens ønsker.

Internadvokatens profesjonsforpliktelse er ved siden av å fremme arbeidsgivers målsettinger, også å være lovens representant, som vurderer arbeidet opp mot rettslige standarder. Denne noe tveeggede rollen kan spilles smertefritt dersom arbeidsgiver og ansatt advokat begge er bevisste på internadvokatens lovfestede profesjonsforpliktelser og -rettigheter.

For internadvokater representerer RGAs krav til uavhengighet en særlig beskyttelse mot arbeidsgiverens styringsrett innen advokatens profesjonsområde. Men dette forutsetter at advokaten er sterk og modig nok til å påberope disse reglene overfor arbeidsgiveren. En ordrenekt på arbeidsplassen som følge av bindende føringer utledet av RGA vil vanskelig kunne være grunnlag for en saklig oppsigelse i medhold av arbeidsmiljøloven.

Advokatens særegne og uavhengige posisjon blant arbeidstakerne får også konsekvenser for hvordan denne bør opptre utad: For å underbygge egen posisjon som rådgiver og talsperson, bør internadvokaten være forsiktig med hvordan han/hun formulerer seg på vegne av klienten/arbeidsgiveren. Dersom man som advokat uttaler seg i retning av at "vi mener" det ene eller det andre, vil advokaten lett kunne bli oppfattet som å gi sin personlige tilslutning til klientens syn og anførsler.

I konsern eller virksomheter med flere internadvokater vil det generelt kunne styrke advokatenes uavhengige stilling dersom disse er samlet i én avdeling, fremfor å være spredt på ulike avdelinger/datterselskaper.

For å styrke internadvokatens uavhengighet fra andre avdelinger og sektorinteresser i større virksomheter/konserner kan det være hensiktsmessig å la internadvokaten(e) organisasjonsmessig være direkte underordnet virksomhetens ledelse, fremfor å tilhøre en underavdeling.

Taushetsplikt – lokalisering av internadvokatene

Etikkutvalget har for organisasjonsadvokatenes vedkommende vurdert forholdet mellom bruk av kontorlandskap og overholdelse av taushetsplikten. Etikkutvalget konkluderte i sin uttalelse av 8. desember 2006 med at plassering i åpent kontorlandskap ikke alltid vil stride mot taushetsplikten. Dette ble begrunnet med at det er oppdragsgiver «som har anordnet og således er innforstått med advokatens arbeidsforhold». I tillegg ble det lagt til grunn at de øvrige yrkesgruppene i lokalet også vil være ansatte i organisasjonen og dermed «i relasjon til kravene om taushet og fortrolighet, må identifiseres med oppdragsgiver». Uttalelsen gjaldt en organisasjonsadvokat men vil på disse punkter, være relevant også for internadvokater.

Egne lokaler/kontorer for internadvokaten vil for øvrig kunne bidra til å styrke advokatens uavhengighet.

Av hensyn til konfidensielle samtaler internadvokaten vil delta i, bør adgangskontroll til advokaten/avdelingens kontorer vurderes. Egne servere for juridisk avdeling, samt merking av e-postadressene med "advokat" i navnet kan også være blant tiltakene som kan hindre uautorisert innsyn i fortrolig korrespondanse.

Regnskapskrav

Regnskapskrav og andre krav som følger av advokatlovgivningen, gjelder som utgangspunkt også for internadvokater. Advokatforskriften gir imidlertid hjemmel for dispensasjon for fast ansatte advokater som ikke har midler til forvaltning for eller mottar honorar fra klienter. Eventuelle dispensasjoner gis av Tilsynsrådet som også har hjemmel til å gi dispensasjon i andre tilfeller dersom dette finnes ubetenkelig.

Advokat i fast ansettelse kan søke fritak fra plikten til å føre regnskap samt be seg fritatt plikten til å rapportere til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Se lenke relatert til denne artikkel benevnt som «Skjema for søknad om fritak fra revisjonsplikten». Dette følger av Retningslinjer for Tilsynsrådets virksomhet.

Oppdragsbekreftelse for bedriftsadvokater

Advokatforeningen pålegger i utgangspunktet sine medlemmer å utarbeide oppdragsbekreftelse når et oppdrag påtas. Dette har vært ansett unødvendig for bedriftsadvokater.

Det kan likevel vurderes om det kan være hensiktsmessig å opptre med oppdragsbekreftelser når advokaten påtar seg konkrete oppdrag. Spesielt vil dette kunne være hensiktsmessig i større konsern hvor bedriftsadvokaten yter bistand til flere ulike datterselskaper.

Det kan også være hensiktsmessig å benytte oppdragsbekreftelse for å klargjøre når advokaten opptrer som advokat og når han/hun opptrer i en annen rolle som ansatt medarbeider. For eksempel vil styreverv og verv som verneombud for de ansatte være et oppdrag som faller utenom alminnelig advokatvirksomhet.

Markedsføring

Internadvokater skal ikke utad gi inntrykk av at vedkommende utøver frittstående advokatvirksomhet, jf. domstolloven § 233 første ledd bokstav a. Hovedvirksomheten til internadvokatens arbeidsgiver er ikke å yte rettshjelp. Selv om internadvokatene i alle tilfelle er underlagt krav om å opptre uavhengig av uvedkommende interesser, vil det være opplysende for alle parter å kjenne til at advokaten er ansatt i virksomheten de representerer.

En følge av denne bestemmelsen er at advokaten på standard brevark, i e-postsignaturer og annet kommunikasjonsmateriell bør tydeliggjøre sin tilknytning til virksomheten. Det bør tydelig fremgå at advokaten er ansatt i virksomheten han/hun representerer. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet forvalter disse reglene og kan gi veiledning om hvor tydelig tilknytningen bør fremgå.