Styreverv og advokatoppdrag

Advokater er etterspurte til styreverv på grunn av juridisk kompetanse og i mange tilfeller bred erfaring fra næringslivet, og det er lang tradisjon for at advokater påtar seg styreverv. Advokatforeningen har utarbeidet anbefalinger til god praksis i de tilfeller en advokat som er styremedlem i et selskap også er leverandør av juridiske tjenester til selskapet.

Styreverv og advokatoppdrag

Advokater besitter kompetanse som medfører at de ofte velges som styremedlemmer i aksjeselskaper, andre selskaper eller virksomheter.

Verken selskapsrettslig eller i forhold til Regler for god advokatskikk er det noe forbud mot en slik kombinasjon. Selskapsrettslig må forholdet vurderes i forhold til rettslige habilitetsregler, se rapporten fra professor Johan Giertsen nederst på siden. Yrkesetisk må forholdet særlig vurderes i forhold til kravet til advokaters uavhengighet.

Gjennom sitt arbeid som styremedlem og i forbindelse med utføring av andre typer advokatoppdrag for et selskap vil advokater kunne få tilgang til informasjon om selskapet som kan ha betydning for vurderingen av aksjenes verdi og kursutvikling. Slik informasjon vil kunne omfattes av så vel reglene om advokaters taushetsplikt som rettslig forbud mot bruk av innside informasjon

For tilliten til advokater vil det ikke være tilstrekkelig at det rent faktisk ikke skjer brudd på rettslige eller yrkesetiske regler  Det må også tillegges vekt hvorledes en handlemåte kan bli oppfattet av utenforstående.

Advokatforeningen har utarbeidet anbefalinger til god praksis for de tilfeller en advokat som er styremedlem i et selskap også utfører juridiske tjenester for selskapet. Anbefalingene omfatter også investeringer i selskapet og ble vedtatatt 28. januar 2004. Når det gjelder styreverv og/eller investeringer generelt vises til gjeldende lover, regler og anbefalinger blant annet selskapslovgivningen, verdipapirhandelloven, børsregler og Norsk anbefaling til eierstyring og selskapledelse.  

Advokatforeningens anbefalinger

  • Hovedstyret mener at arbeidet som styremedlem er en naturlig del av advokaters arbeidsfelt.

  • Advokat som påtar seg styreverv må ikke stille som vilkår at vedkommende eller vedkommendes firma også skal være leverandør av juridiske tjenester til selskapet.

  • Dersom advokat som er styremedlem, eller det advokatfirma advokaten er tilknyttet, blir anmodet om å utføre ordinær advokatbistand for selskapet, bør advokaten nøye vurdere om en slik kombinasjon kan oppfattes å komme i konflikt med kravet til advokaters uavhengighet.

  • Det bør særlig utvises varsomhet med å påta seg advokatoppdrag i tillegg til styrevervet når:
    • Det er tale om børsnoterte selskaper eller andre større selskap med spredt aksjonærkrets.
    • Advokaten er valgt som styremedlem etter ønske fra bestemt aksjonærkrets.

  • Dersom advokat som er styremedlem påtar seg prosessoppdrag eller gjør henvendelser til tredjemann på selskapets vegne i egenskap av å være advokat, bør motparten gjøres uttrykkelig oppmerksom på at advokaten også er styremedlem

  • Advokat som er styremedlem bør hvert år gi styret en skriftlig oversikt som viser hva advokaten og vedkommendes firma har fakturert selskapet for av juridiske tjenester vedkommende år.

Advokaters investering i klientselskaper

Advokat som er styremedlem og /eller yter juridiske tjenester til et selskap, må utvise særlig forsiktighet med hensyn til kjøp og salg av aksjer i vedkommende selskap for å unngå at slike transaksjoner kommer i strid med kravet til advokaters uavhengighet eller forbudet mot bruk av innsideinformasjon.

Regler for god advokatskikk og styreverv

Regler for god advokatskikk gjelder for utøvelse av advokatvirksomhet. Regler for god advokatskikk definerer ikke advokatvirksomhet nærmere. Grensene for hva som kan anses som advokatvirksomhet er heller ikke klargjort i domstolloven eller advokatforskriften.

Advokaten er åpenbart ikke bundet av Regler for god advokatskikk når han eller hun opptrer som privatperson. Det kan stilles spørsmål ved om advokaten er bundet av reglene når vedkommende utfører styrearbeid. Om advokaten er bundet er en forutsetning for at disiplinærmyndigheten kan vurdere advokatens opptreden i forhold til reglene. 

Disiplinærmyndigheten har gjentatte ganger lagt til grunn at rent styrearbeid ikke kan anses å være advokatvirksomhet.  

Det nærmere skillet mellom rollen som advokat og rollen som styremedlem kan imidlertid i noen tilfeller være uklart. I saken  ADA-2012-D164 sier Disiplinærnemnden: «Advokater kan velges til styreleder og styremedlem i selskaper på lik linje med andre personer. Det er ikke noe krav om at styreleder skal ha advokatbevilling. Avgjørende (…) er hva slags oppdrag innklagede advokat har utført. Dersom han har vært juridisk rådgiver, eller på annen måte har opptrådt utad som advokat, vil denne delen av hans virksomhet kunne betegnes som advokatvirksomhet. Yrkestittel eller advokatbevilling er i seg selv ikke nok til å kunne fastslå at det er utøvd advokatvirksomhet.»

I saken ADA-2004-D96 sier Disiplinærnemnden at "[i] tvilstilfelle vil avgjørelsen måtte tas ut i fra en helhetlig vurdering av de foreliggende fakta." I denne saken ble deler av advokatens handlinger funnet å måtte anses som advokatvirksomhet. Det ble vektlagt at i korrespondanse med offentlige myndigheter hadde advokaten brukt advokatfirmaets brevpapir, og som hovedregel formulert seg ved "representerer" og benevnelsen "advokat". Advokaten fremsto dermed utad som en partsrepresentant snarere enn en styreleder.

I saken ADA-1996-47 ble det for den delen av arbeidet som ble funnet å være advokatvirksomhet, blant annet lagt vekt på at det dreide seg om typiske advokatoppdrag, som utforming av avtale.

Disiplinærnemndens avgjørelse i saken ADA-2003-D92 nyanserer bildet ytterligere. Her uttaler nemnden at "[d]et forhold at innklagede er advokat av yrke og i egenskap av dette gir juridisk rådgivning i sitt verv som styreleder, innebærer etter Disiplinærnemndens syn ikke at han dermed anses å ha utøvet advokatvirksomhet. Det kan heller ikke være avgjørende for vurderingen av om det her er utøvet advokatvirksomhet, at innklagede ved enkeltstående tilfeller har benyttet brevark fra det advokatfirma hvor han arbeider, siden det for øvrig må ha fremstått som klart at innklagede opptrådte som styreleder". I dette tilfelle ble den angitte virksomheten ikke definert som advokatvirksomhet.

Disiplinærmyndighetens praksis viser at det utvilsomt er rom for et styremedlem til å kunne foreta juridiske vurderinger uten at dette anses å værer advokatvirksomhet. Skillet mellom slike juridiske råd og vurderinger og de oppdrag som må anses som advokatvirksomhet, er avgjørende for om Regler for god advokatskikk får anvendelse og for rekkevidden av disiplinærmyndighetenes kompetanse.           

Advokater som sitter i styret og utfører advokatoppdrag for samme selskap bør derfor foreta en prinsipiell grensedragning mellom rådgivning i de to rollene og som nedfelles i en avtale eller skriftlig på annen måte. For den rådgivning som klassifiseres som advokatoppdrag, må det så utferdiges oppdragsbekreftelser. Dersom det likevel er tvil om klassifiseringen, må det foretas en konkret vurdering.

Handlinger vil kunne anses som advokatvirksomhet selv om det ikke er inngått en oppdragsavtale mellom selskapet og advokaten. Motsatt vil det antakelig ikke være avgjørende at en handling er omfattet av en oppdragsavtale, dersom handlingen er en naturlig del av styrevervet. 

Det påpekes atdisiplinærsakene referert til over, ble behandlet og avgjort før pålegget om oppdragsbekreftelse fra Advokatforeningen trådte i kraft.

Forsikring og styrearbeid

Når man som advokat og styremedlem utfører arbeid for et styre, er det forsikringsmessig avgjørende om man yter juridisk bistand til styret, eller om man utøver virksomhet som styremedlem. Juridisk bistand er ordinær advokatvirksomhet og vil være omfattet av advokatens profesjonsansvarsforsikring, mens ordinært styrearbeid er unntatt, alternativt omfattet av en særskilt styreansvarsforsikring.

Det er Advokatforeningens oppfatning at profesjonsansvarsforsikringen dekker det arbeidet som advokatens utfører utenfor styremøter, som ikke naturlig hører til styrets oppgaver, og som ligger innenfor vanlige advokatoppgaver og faktureres som advokatbistand.

Advokatoppdrag for et selskap/styre omfattes av Advokatforeningens krav til bruk av oppdragsbekreftelse. I prinsippet skal det derfor være greit å trekke grensen mellom advokatoppdrag, som er dekket av profesjonsansvarsforsikringen, og styreverv som ikke er det. Det må likevel være de reelle forhold som er avgjørende. Det kan derfor ikke utelukkes at arbeid kan bli ansett å være advokatoppdrag selv om det ikke er utferdiget oppdragsbekreftelse. Tilsvarende vil det ikke være tilstrekkelig for å bli omfattet av profesjonsansvarsforsikringen at det er utferdiget oppdragsbekreftelse, dersom det arbeidet som er grunnlag for ansvarskravet  må karakteriseres som styrearbeid. 

Styrets ansvar er kollektivt. Det er mange som hevder at det formuende eller forsikrede styremedlem har en langt høyere risiko for å bli saksøkt enn styremedlemmer uten formue eller forsikring. I prinsippet er dette muligens riktig, men et eventuelt ansvar er ikke betinget av hvorvidt man har eller ikke har en forsikring.

Advokatforeningen anbefaler at styrer tegner en forsikring som dekker styrets ansvar. Dersom ikke styret som en helhet går inn for dette, anbefaler Advokatforeningen at medlemmene tegner individuell styreansvarsforsikring. Advokatforeningen tilbyr markedets eneste individuelle styreansvarsdekning til medlemmer som innehar styreverv i virksomheter utenfor sitt eget partnerskap/advokatfirma.