Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand. Praktiserende advokater har plikt til å orientere klientene om mulighetene for å søke fri rettshjelp hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand, jf. rettshjelplovens § 2 andre ledd og Regler for god advokatskikk pkt. 3.4.

Advokaten må selv undersøke om klienten har krav på fri rettshjelp og kan ikke overlate dette til klienten. Advokaten har videre plikt til å opplyse om klienters adgang til søke om etterbevilling, (jf. rettshjlepsloven § 6), offentlig adgang til refusjon av utgiftene og til å trekke bevilling tilbake, jf. § 8.

Videre må advokaten opplyse om vilkårene og omfanget av rettshjelpsdekningen. Ved prosessoppdrag er det viktig å orientere klienten om hvilke kostnader som kan påløpe, herunder blant annet idømte sakskostnader til motparten. Advokatforeningen anbefaler at dette tas inn i oppdragsbekreftelsen.

Rettshjelpsordningen er subsidiær

Advokaten må derfor undersøke om det finnes:

  • Grunnlag for oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven.
  • Private forsikringer som omfatter rettshjelp.
  • Grunnlag for å få dekket saksomkostningene etter forvatningsloven § 36
  • Etablerte offentlige service- og rådgivningskontor.
  • Offentlig opplysnings- og veiledningsplikt, jf. blant annet forvaltningsloven § 11.
  • Medlemskap i lag og foreninger som gir rett til rettshjelpsdekning.
  • Private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land.

Vilkår

I rettshjelpsordningen skilles det mellom behovsprøvde og ikke-behovsprøvde saker

Saker unntatt behovsprøving er nevnt i rhjl. § 11 første ledd nr. 1 og er typisk slike saker som objektivt sett berører søker i særlig stor grad. I disse sakene kan bistand gis uten prøving av søkers inntekt og formuessituasjon.

For behovsprøvd fri rettshjelp reguleres grunnvilkårene i rettshjelpsforskriften. Mottaker må ha en bruttoinntekt under kr 246 000. Nettoformuen må ikke overstige kr 100 000. Ved vurdering av større verdier, f eks bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt, er det ligningsverdi ved siste skatteligning som skal legges til grunn.

For ektefeller eller andre som lever sammen med felles økonomi, er inntektsgrensen kr 369 000. Unntak gjelder i sak om separasjon og samlivsbrudd etter samboerforhold. Det er verdt å merke seg at unntaket ikke gjelder i barnefordelingssaker der den ene har fått ny samboer. Ved vurdering av arvingers krav i et sammensatt skifte, skal formuen vurderes med utgangspunkt i forventet lodd i boet.

Etter søknad kan det dispenseres fra bestemmelsene

Mottakere av behovsprøvd fri rettshjelp skal betale en egenandel av bistanden. Det betales ikke egenandel i saker der fri rettshjelp gis uten behovsprøving. Det er advokatens oppgave å kreve inn egenandelen.

Personer som har en årlig brutto inntekt under  kr 100 000 skal ikke betale egenandel.

For arbeid som betales av det offentlige kan advokaten ikke kreve eller motta ytterligere vederlag av klienten. Overstiger det faktiske timetallet i saken det dobbelte av fastsatt stykkpris og det foreligger særlige omstendigheter ved oppdraget, kan advokaten søke utvidet rettsråd etter rettshjelpsforskriften § 3-5, og få salæret fastsatt av fylkesmannen.

Innvilgelseskompetanse og dispensasjonsadgang

Innvilgelseskompetansen i samtlige saker i fritt rettsråd er lagt til fylkesmennene.

I saker som faller inn under § 11 første og andre ledd (prioriterte saker) har advokaten kompetanse til å innvilge fritt rettsråd. Advokaten har ikke kompetanse til å innvilge fritt rettsråd ut over stykkprissatsen og de økonomiske vilkår må være oppfylt. Dersom det faktiske timeforbruk er eller vil bli dobbelt så stort som stykkprisforskriften og det foreligger særlige omstendigheter skal advokaten søke om utvidelse av rettsrådsbevillingen.

I alle prioriterte saker med fri sakførsel er innvilgelseskompetansen tillagt domstolen eller det forvaltningsorgan som har klagen til behandling.