Salærveiledningen

Advokatforeningen er opptatt av at medlemmene viser ansvar for salærenes størrelse og at det er åpenhet omkring salærfastsettelsen. Det vil alltid være en skjønnsmessig grense for størrelsen på et akseptabelt advokatsalær.

Fremstår salæret som urimelig vil en klient kunne klage på salæret. En slik kontroll med advokatens salærer føres dels av Advokatforeningen gjennom dens disiplinærutvalg, dels gjennom Disiplinærnemnden og dels av domstolene.

For en del oppdrags vedkommende vil det være naturlig å basere salæret utelukkende på en beregning av den tid som er medgått sammenholdt med en på forhånd oppgitt timesats. Timesatsen vil kunne variere ut i fra oppdragets art og vanskelighetsgrad, samt de verdier saken gjelder.

Imidlertid må salæret stå i rimelig forhold til selve oppdraget og det arbeid som er utført. Dette innebærer blant annet at tidsforbruket, selv om det er oppgitt en fast timesats, må vurderes helhetlig i det konkrete tilfellet slik at oppdraget ikke blir overfakturert.

For de typer oppdrag hvor det ikke er mulig å operere med en fast sats- timepris- vil salæret bero på en skjønnsmessig vurdering der salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og det arbeid som er utført. Dette gjelder eksempelvis i omfattende saker som føres for retten, ved bistand under langvarige og kompliserte forhandlinger eller der kortvarig men sterkt spesialiserte oppdrag etterspørres.

Ved den skjønnsmessige vurderingen av salærets størrelse vil følgende momenter være av betydning: Sakstype, økonomisk omfang, tvistegjenstandens verdi, tidsforbruk, vanskelighetsgrad, betydning for klienten, klientens betalingsevne, kvaliteten på arbeidet og sakens resultat.

Både RGA og prisopplysningsforskriften forplikter advokaten til å opplyse klienten om hvordan salæret er beregnet. Det er ikke tilstrekkelig å opplyse om antall timer, det kreves spesifikasjon av faktisk utført arbeid.

Advokatens normale kontorutgifter, herunder utgifter til telefon, porto og kopiering anses inkludert i advokatens salær med mindre annet er avtalt. Ekstraordinære kontorutgifter kan advokaten kreve dekket i tillegg til salæret, for eksempel omfattende kopiering av saksdokumenter.

RGA punkt 3.3.2 fastsetter at det ikke er tillatt å avtale salær som består i en andel av sakens resultat eller gjenstand.

En advokat kan avtale med sin klient at salæret skal baseres på ”no cure-no pay”, det vil si at advokaten ikke skal ha betalt dersom oppdraget ikke fører frem og bare skal ha betaling for oppdrag som fører til et positivt resultat for klienten. Det er viktig at avtalen presiserer hva som skal til for at advokaten er berettiget til salær og hvordan dette i tilfellet skal beregnes.

Dersom man ønsker å ta forbehold om prisøkning i forhold til oppdraget, må det fremkomme av oppdragsbekreftelsen. 

Ved tvil om oppdragets omfang eller hva som er avtalt vedrørende beregning av salæret har disiplinærmyndighetene i klagesaker lagt til grunn at risikoen for dette må bæres av advokaten.

Advokater har alminnelig  motregningsadgang i innestående klientmidler. Dette gjelder dersom motregningsvilkårene er oppfylt, og det ikke foreligger grunner som avskjærer motregningsretten.

Dersom det er innbetalt forskudd på salær, kan dette ikke heves før etter at det er sendt salæravregning til klienten.

Tvisteloven stiller krav til sakskostnadsoppgave og innlevering av den. Kostnadsoppgaven må inneholde tilstrekkelig med opplysninger til at retten kan ta stilling til om utgiftene er rimelige og nødvendige.

I en del saker er det stykkpriser, dvs. at advokaten får honorert et på forhånd fastsatt timeantall. Stykkprisene tar utgangspunkt i at advokater har flere likeartede oppdrag hvor stykkprisen er en gjennomsnittssats for oppdrag av denne karakter.

Advokatforeningens hovedstyre oppfordrer alle medlemmer til å legge ut prisinformasjon på firmaenes hjemmesider. Prisopplysningsforskriften pålegger advokatene å ha prisopplysningene tilgjengelig der "avtalen vanligvis bestilles".