Salærveiledningen

Advokatforeningen er opptatt av at medlemmene viser ansvar for salærenes størrelse og at det er åpenhet omkring salærfastsettelsen. Det vil alltid være en skjønnsmessig grense for størrelsen på et akseptabelt advokatsalær.

Fremstår salæret som urimelig vil en klient kunne klage på salæret. En slik kontroll med advokatens salærer føres dels av Advokatforeningens disiplinærutvalg, dels av Disiplinærnemnden og dels av domstolene.

Oppdragsbekreftelse

Advokatforeningen har siden 2005 stilt krav til medlemmene om skriftlig oppdragsbekreftelse ved inngåelse av nye oppdrag. Hensikten er at den som oppsøker advokat skal få bedre oversikt over hva oppdraget kan komme til å koste, samt hvordan salæret blir beregnet og fakturert.

Prisopplysningsforskriften

Tilsvarende regler følger også av lov – såfremt det gjelder salg av tjenester til forbruker. Markedsføringsloven § 10, sammenholdt med prisopplysningsforskriften § 10 sier at næringsdrivende skal opplyse om de fullstendige prisene på den tjeneste som tilbys før det inngås avtale med forbruker. 

For næringslivsklienter og andre klienter som ikke kan sies å være forbrukere, gjelder ikke forskriften. Informasjonsplikten med hensyn til salær vil altså ikke være like streng, men Advokatforeningens anbefaling til oppdragsbekreftelse gjelder like fullt.

Manglende oppdragsbekreftelse vil ikke i seg selv utgjøre et brudd på Regler for god advokatskikk, men manglende avklaring vil kunne tolkes til advokatens ugunst – uavhengig av klienttype. Brudd på prisopplysningforskriftenvil normalt bli ansett som en overtredelse, jf. ADA 1999-D16.

Prisopplysningsforskriften pålegger advokatene å ha prisopplysningene tilgjengelig der "avtalen vanligvis bestilles". Advokatforeningens hovedstyre oppfordrer alle medlemmer til å legge ut prisinformasjon på firmaenes hjemmesider. 

Beregning av salær

Salæret skal stå i rimelig forhold til selve oppdraget og det arbeid som er utført, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1. Dette innebærer blant annet at tidsforbruket, selv om det er oppgitt en fast timesats, må vurderes helhetlig i det konkrete tilfellet slik at oppdraget totalt sett ikke blir overfakturert.

For en del oppdrags vedkommende vil det være naturlig å basere salæret utelukkende på en beregning av den tid som er medgått sammenholdt med en på forhånd oppgitt timesats. Timesatsen vil kunne variere ut i fra oppdragets art og vanskelighetsgrad, samt de verdier saken gjelder.

For de typer oppdrag hvor det ikke er mulig å operere med en fast sats- timepris- vil salæret bero på en skjønnsmessig vurdering.. Dette gjelder eksempelvis i omfattende saker som føres for retten, ved bistand under langvarige og kompliserte forhandlinger eller der kortvarig, men sterkt spesialiserte oppdrag etterspørres.

Ved den skjønnsmessige vurderingen av salærets størrelse vil følgende momenter være av betydning: Sakstype, økonomisk omfang, tvistegjenstandens verdi, tidsforbruk, vanskelighetsgrad, betydning for klienten, klientens betalingsevne, kvaliteten på arbeidet og sakens resultat.

Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Det er ikke tilstrekkelig å opplyse om antall timer, det kreves spesifikasjon av faktisk utført arbeid. Tidsforbruket skal registreres gjennom føring av timelister. Det kreves spesifikasjon av det faktiske arbeidet som er utført, både med hensyn til tid, sted, varighet og metode – telefon, e-post, møtevirksomhet osv.

Advokatens normale kontorutgifter, herunder utgifter til telefon, porto og kopiering skal anses inkludert i advokatens salær med mindre annet er avtalt. Ekstraordinære kontorutgifter kan advokaten kreve dekket i tillegg til salæret, for eksempel omfattende kopiering av saksdokumenter.

Det er kun arbeid i anledning saken som kan belastes klienten. Det er ikke anledning til å ta seg betalt for gjennomgåelse av litteratur, dommer etc. som er alminnelig kjent på det aktuelle rettsområdet.

Salæravtaler

Advokatforeningen anbefaler sine medlemmer, så snart man har grunnlag for det, å anslå en totalpris på oppdraget. Utgangspunktet er at det gjelder full avtalefrihet mellom partene, slik at de alminnelige avtalerettslige regler vil være førende. Særlig når det gjelder enklere og mer standardiserte oppdrag, som utferdigelse av ektepakt og opprettelse av testament, anbefaler Konkurransetilsynet i samarbeid med Advokatforeningen å operere med en stykkpris. Stykkprisene tar utgangspunkt i at advokater har flere likeartede oppdrag hvor stykkprisen er en gjennomsnittssats for oppdrag av denne karakter.

Regler for god advokatskikk punkt 3.3.2 fastsetter at det ikke er tillatt å avtale salær som består i en andel av sakens resultat eller gjenstand. Begrunnelsen for forbudet har sammenheng med kravet til advokatens frie og uavhengige stilling, jf. RGA punk 2.1.2.

En advokat kan avtale med sin klient at salæret skal baseres på ”no cure-no pay” prinsippet. Det vil si at advokaten ikke skal ha betalt dersom oppdraget ikke fører frem og bare skal ha betaling for oppdrag som fører til et positivt resultat for klienten. Det er viktig at avtalen presiserer hva som skal til for at advokaten er berettiget til salær og hvordan dette i tilfellet skal beregnes.

Dersom man ønsker å ta forbehold om prisøkning i forhold til oppdraget, må det fremkomme av oppdragsbekreftelsen. 

Ved tvil om oppdragets omfang eller hva som er avtalt vedrørende beregning av salæret har disiplinærmyndighetene i klagesaker lagt til grunn at risikoen for dette må bæres av advokaten.

Motregning

Advokater har alminnelig motregningsadgang i innestående klientmidler. Dette gjelder dersom motregningsvilkårene er oppfylt, og det ikke foreligger grunner som avskjærer motregningsretten.

Dersom det er innbetalt forskudd på salær, kan dette ikke heves før etter at det er sendt salæravregning til klienten.

Sakskostnadsoppgave

Tvisteloven stiller krav til sakskostnadsoppgave og innlevering av den. Kostnadsoppgaven må inneholde tilstrekkelig med opplysninger til at retten kan ta stilling til om utgiftene er rimelige og nødvendige.