Hilsen fra generalsekretæren

2024 ble et begivenhetsrikt år for den norske advokatbransjen, og for Advokatforeningen. Dette var året da kunstig intelligens for alvor gjorde sitt inntog som et verktøy i advokatenes hverdag. Gjennom å utnytte mulighetene stadig bedre, vil en lang rekke oppgaver og prosesser kunne løses raskere, mange også bedre. Flere advokater ser allerede muligheter for å kunne tilby mer kostnadseffektive tjenester til klientene, og dermed øke tilgjengeligheten til juridisk bistand. Nye muligheter kommer aldri alene, det følger alltid noen utfordringer med på lasset. Debatten om etiske og juridiske spørsmål knyttet til bruk av kunstig intelligens i advokatbransjen blir spennende å følge, og viktig å bidra til, i årene som kommer.

2024 ble det siste året uten en egen lov for advokatvirksomhet og rettslig bistand. I statsråd den 11. oktober ble det vedtatt at advokatloven skulle tre i kraft fra 1. januar 2025. Kort tid etter kom også den nye advokatforskriften på plass, og med dette ble det satt punktum for et lovarbeid som har strukket seg over mer enn ti år. De viktige bestemmelsene om internadvokater vil derimot ikke tre i kraft før i 2028, da departementet først må ferdigstille reglene om forsikringsadvokater. Beslutningen om lovens ikrafttredelse markerte også et skifte i fokus for Advokatforeningen. Fra å ha konsentrert oss om utformingen av regelverket og dialogen med Justisdepartementet, blir nå medlemmenes behov for informasjon om det nye regelverket prioritert høyest. Artiklene på Advokatforeningens nettside er oppdatert i tråd med de nye reglene.

I løpet av 2024 ble det lagt ned betydelig innsats for å sikre en smidig overgang fra Disiplinærnemnden til Advokatnemnda. Dette innebar både organisatoriske og tekniske tiltak. Et sentralt mål var å holde saksbehandlingstiden i Disiplinærnemnden nede, og arbeidet med å utarbeide utkast til disiplinærbeslutninger ble styrket gjennom en ordning med advokater som utkastskrivere. 

2024 var også preget av at nøye utvalgte advokater gikk til streik mot regjeringen og den offentlige rettshjelpssatsen. En avtale fra 2022 om å sikre en bærekraftig økning i rettshjelpssatsen, ble brutt i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kort tid etter var streiken et faktum. Regjeringen og Advokatforeningen kom til enighet om å avslutte streiken den 1. juli, og inngikk en avtale som forpliktet regjeringen til å øke rettshjelpssatsen både i revidert budsjett for 2024, og med ytterligere 50 kroner i 2025. I tillegg forpliktet regjeringen seg til å forskriftsfeste en justering av satsen årlig fra 2025 i tråd med prisveksten, videreføre Salærrådet, og til å utrede salærordningen.