Hilsen fra generalsekretæren

I bransjeundersøkelsen som ble lagt frem i 2025 kunne vi se at advokatbransjen hadde en betydelig omsetningsvekst i 2024 på over 2 milliarder, som er den sterkeste veksten på 10 år. Samtidig ser vi at det er en nedgang i antall advokatfullmektiger både i 2024 og 2025. Vi kan ikke si så mye om hverken årsaken til dette eller effekten av dette foreløpig, men det er nærliggende å tenke at økt bruk av KI kan være med å drive denne utviklingen.

For kunstig intelligens (KI) har virkelig har blitt en del av arbeidsverktøyet for de aller fleste advokater. For Advokatforeningen er det viktig å legge til rette for at alle advokater kan ta i bruk KI på en effektiv måte, og vi har derfor fremforhandlet gode medlemstilbud som innebærer at også advokater som driver for seg selv kan benytte KI. Sammen med tilbud på selve verktøyene, har foreningen utarbeidet retningslinjer for anvendelsen av KI og hatt flere kurs om effektiv bruk KI. Den nyoppstartede podkasten «Bits and bytes for advokater» gir også jevnlige oppdateringer på hva som skjer innenfor KI og teknologi for advokater. Vi ser at interessen er der, for også TechTorget opplever rekordstor påmelding.   

Nyhetsbildet om advokatfirmaene har vært preget av kritiske nyhetssaker om unge advokaters arbeidstid. Yngre advokater Oslo starter arbeidet om jobb-hjem balanse allerede i 2024, og lanserte sin veileder i 2025 sammen med en forskningsrapport fra OsloMet. Forskningen bekrefter bildet at det i perioder kan være høyt arbeidspress i bransjen, men også at unge advokater jevnt over trives godt i jobben og ser på arbeidet sitt som verdifullt.

Foreningens har i 2025 også hatt fokus på regelverksendringer som har betydning for advokatenes rammebetingelser. Da forvaltningslovutvalget la frem sin utredning i 2019, foreslo flertallet å fjerne retten til erstatning for advokatutgifter. Advokatforeningen reagerte kraftig på dette, og har vært tydelige på at slike begrensninger ville svekke rettssikkerheten for både privatpersoner og næringsliv. Det endte – heldigvis – med at Stortinget besluttet å legge bort forslaget om kutt, og dagens ordning beholdes.

I oktober trådte den nye rettshjelpsforskriften i kraft. Målet til departementet har vært at flere skal omfattes av ordningen med fri rettshjelp, noe som er en god tanke. Det har vært åpenbare utfordringer med den gamle ordningen, der inntektsgrensen både har vært alt for lav og har skapt et nokså vilkårlig skille mellom hvem som får fri rettshjelp og hvem som ikke får det. Den nye modellen innebærer at retten til rettshjelp blir vurdert etter betalingsevne, og det er innført en gradert egenandel.

Jeg advarte i en bloggpost om at den nye rettshjelpsloven og egenandelsordningen kan føre til en gjeldsfelle. Hvorfor mener jeg det? Jo, man kan få innvilget fri rettshjelp, men likevel få en egenandel på 99 prosent, i tillegg til unntak fra mva. Det er ikke lenger slik at fri rettshjelp betyr nesten gratis bistand, og jeg er bekymret for at mange ikke forstår dette. Selv om advokaten forklarer ordningen med egenandel grundig ved oppstart av oppdraget, kan saken ende med en større advokatregning enn forventet. Advokatforeningen har derfor argumentert for at det også må være et tak på egenandelen, for eksempel på 50 prosent, i tillegg til et øvre tak på hvor stor egenandelen kan bli i kroner og øre.

Mer om hva Advokatforeningen arbeidet med og oppnådde i 2025, kan du lese i denne årsrapporten.