Hovedstyrets beretning 2025

Innledning

Advokatforeningens strategi 2024-2027

Advokatforeningen setter medlemmenes utfordringer i sentrum; da advokatene er en helt nødvendig del av en robust rettsstat. Som advokatenes profesjons- og interesseorganisasjon i Norge er vårt mål en advokatprofesjon med høy faglig standard, god yrkesetikk og med gode rammevilkår.

En uavhengig advokatprofesjon til beste for rettssøkende publikum

Advokatforeningen skal være en uavhengig og innflytelsesrik forening som taler på vegne av landets advokater. Vi skal ta en lederrolle i å beskytte og forme gode vilkår for advokatprofesjonen. For å få dette til er Advokatforeningen avhengig av en høy medlemsoppslutning.

Et godt rammeverk for advokatrollen er avgjørende for å ivareta klientenes rettssikkerhet og deres interesser. Retten til å gi rettsråd liberaliseres ved den nye advokatloven, og flere aktører vil kunne etablere seg i markedet. Det blir derfor viktig å sikre rammevilkår som tydeliggjør advokatenes kompetanse, uavhengighet og samfunnsoppdrag. Advokatene må i tillegg kunne utføre sine advokatoppdrag på en effektiv og konkurransedyktig måte.

Medlemsfokusert og digital

I en tid preget av regulatoriske endringer og kontinuerlig teknologiutvikling skal advokatene gjennom medlemskapet i Advokatforeningen tilbys god bistand til å oppfylle de krav som til enhver tid stilles til å være advokat og drive advokatvirksomhet. Advokatforeningen skal tilby bistand av høy faglig kvalitet og bistanden skal være relevant, effektiv og vennlig. Advokatforeningen skal være advokatenes naturlige og selvsagte kontakt i alle spørsmål knyttet til advokatrollen og advokatvirksomhet.

Med rettsstaten som premiss

Advokatforeningen skal bidra til å vedlikeholde en robust rettsstat i møte med en ustabil verden og skiftende politikk. Vi skal kontinuerlig følge med på hvordan rettsstaten utvikler seg og endres, og vi skal øke politikernes interesse for å satse på og vedlikeholde rettsstaten. Advokatforeningen skal aktivt arbeide for at menneskerettighetene respekteres.

Advokatforeningens rettspolitiske engasjement bygger på den innsikt advokater får gjennom sitt daglige virke om hvordan urett rammer borgerne.

Yrkesintegritet gjennom advokatetikken

Advokatforeningen spiller en viktig og nødvendig rolle for å sikre tilliten til advokatbransjen gjennom utvikling av Regler for god advokatskikk (RGA), spredning av kunnskap om advokatetikk og sikring av en god disiplinærordning. Vi vil gjøre advokatetikken enda mer relevant og sikre vår posisjon som garantist for en uavhengig advokatbransje bygget på en sterk yrkesetikk.

1 Hovedpunkter i året som har gått

  • Nye regler for advokatvirksomhet 

I 2025 trådte flere lovendringer med stor betydning for advokatene i kraft siden et nytt, samlet regelverk for advokatvirksomhet trådte i kraft 1. januar ved advokatloven og ny advokatforskrift. Videre ble rettshjelpsloven endret med virkning fra 15. oktober. Endringene gjør at langt flere med «vanlig» økonomi faller inn under ordningen med behovsprøvd rettshjelp. Samtidig er det innført et nytt rammeverk for beregning av egenandel, og innkrevingen av denne.

  • Sekretariat for nyetablerte Advokatnemnda

Som sekretariat for den nyetablerte Advokatnemnda har Advokatforeningen arbeidet for å sikre en smidig overgang fra den tidligere Disiplinærnemnden. Arbeidet har særlig vært rettet mot å ivareta kontinuitet i saksbehandlingen, samtidig som nye rutiner og arbeidsformer ble etablert. Selv om tilfanget av disiplinærklager fortsatte å øke i 2025, og nemnda har et bredere oppgaveansvar enn tidligere, har saksbehandlingstiden vært stabil gjennom nemndas første driftsår.

  • Gjennomslag i Stortinget i sentrale rettspolitiske saker som berører advokater

I 2025 fikk Advokatforeningen gjennomslag i flere sentrale rettspolitiske saker i Stortinget. Forslaget om å begrense dekningen av advokatutgifter etter forvaltningsloven § 36 ble avvist, slik at retten til full dekning av nødvendige kostnader ble videreført. Videre ble et foreslått unntak fra advokaters taushetsplikt i sivilbeskyttelsesloven stanset. Stortinget besluttet også å be regjeringen gjennomgå regelverket for administrative sanksjoner, med særlig vekt på rettssikkerhetsgarantier – i tråd med Advokatforeningens målsetting. I tillegg ble det bedt om videre oppfølging av en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

2 Advokatprofesjonens interesser og omdømme

2.1 Rettshjelpssatsen

Som et ledd i avtalen som avsluttet streikeaksjonene i 2024 forpliktet regjeringen seg til å forskriftsfeste en prisregulering av rettshjelpssatsen, og å nedsette et utvalg for å utrede salærordningen.

Salærutvalget ble nedsatt i juni 2025. Advokatforeningens syn er godt representert i mandatet – og i selve utvalget, ved leder av foreningens forsvarergruppe Mette Yvonne Larsen. Utvalgets utredning skal ferdigstilles innen utgangen av 2026. Utredningen skal inneholde anbefalinger for hvordan rettshjelpssatsen skal fastsettes, og hvordan ulike oppdrag og aktører skal godtgjøres. Representanter for Advokatforeningen hadde flere møter med utvalget i 2025, og oppfølging av utvalgets arbeid vil prioriteres også kommende år.

Regjeringens opprinnelige forskriftsforslag om prisregulering av rettshjelpssatsen møtte kraftig kritikk fra Advokatforeningen våren 2025. Etter forhandlinger kom partene til enighet den 29. august. Rettshjelpssatsen ble avtalt økt med 60 kroner fra nyttår, og den forskriftsfestede prisreguleringen ble endret til å følge post 70 i statsbudsjettet. Den resulterende utviklingen av rettshjelpssatsen er ventet å gi vekst som er høyere enn inflasjonen over tid. Dette i motsetning til det opprinnelige forslaget som ville gitt en regulering som var vesentlig lavere enn inflasjonen over tid.

Den forskriftsfestede prisreguleringen er et minimumsnivå for satsens utvikling. Avtalen mellom regjeringen og Advokatforeningen fra juni 2022 består, og det samme gjør Salærrådet. Advokatforeningen fortsetter å arbeide for at regjeringen følger sine forpliktelser etter avtalen slik at satsen økes til et bærekraftig nivå. Advokatforeningen vil fortsette arbeidet med å synliggjøre Salærrådets anbefaling, og jobbe for at disse anbefalingene oppdateres basert på ny informasjon.

2.2 Ikraftsetting av det nye advokatregelverket

Advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025. Advokatforeningen publiserte i tiden før og etter ikrafttredelsen en rekke artikler og oversikter om det nye regelverket, og ajourførte samtlige eksisterende artikler om advokatvirksomhet. Særlig i første halvår ble det avholdt en rekke kurs om det nye regelverket, både på nett og fysisk rundt om i kretsene. Antall henvendelser fra medlemmene om de nye reglene har gjennom året vært moderat.

2.3 Det nye Advokattilsynet

Ved advokatloven ble det nye Advokattilsynet etablert. Samtidig ble det gamle Tilsynsrådet for advokatvirksomhet avviklet. Advokatforeningen oppnevner to av de fem styremedlemmene i Advokattilsynet, mens Dommerforeningen, Revisorforeningen og Justisdepartementet oppnevner ett medlem hver. Styrelederen skal være et av de to medlemmene Advokatforeningen oppnevner. Advokat Anders Brosveet er i dag styreleder, mens advokat Magnhild Pape Meringen har Advokatforeningens andre styreplass. Advokatene Bendik Falch-Koslung og Nina Monssen er personlige varaer for disse.

2.4 Antihvitvaskingsarbeid

Advokatforeningen prioriterer antihvitvaskingsarbeidet høyt. Advokatforeningen utformer veiledninger til medlemmer, kurs og høringssvar, i tillegg til at det føres dialog med relevante myndigheter. I 2025 ble Antihvitvaskingsdagen arrangert for andre gang, med over 150 deltakere. Dette er et faglig heldagsseminar om antihvitvasking som skal bidra til økt kunnskap og bevissthet om antihvitvaskingsregelverket for advokatene. Foreningens ekspertgruppe mot hvitvasking er sentral i foreningens virksomhet på antihvitvaskingsområdet.

Ekspertgruppens fokus var i 2025 særlig rettet mot den forestående implementeringen av EUs femte antihvitvaskingspakke. Advokatforeningen var gjennom året medlem av en referansegruppe for en arbeidsgruppe oppnevnt av Finansdepartementet som utarbeidet en rapport med forslag til implementeringen av EU-pakken. Det er både gitt muntlige og skriftlige innspill til arbeidsgruppen. For Advokatforeningen har det i dette arbeidet særlig vært sentralt å beskytte borgernes rett til konfidensiell juridisk bistand. Foreningen vil følge dette arbeidet tett i det videre.

Ekspertgruppen har også gitt innspill til Advokattilsynets veileder, som er under revisjon. I tillegg har ekspertgruppen revidert Advokatforeningens egen veileder om hvitvaskingslovens anvendelsesområde.

2.5 Jobb-hjem balanse

Siden høsten 2024 har Advokatforeningen gjennomført et prosjekt om jobb-hjem balanse, med mål om å bidra til et mer bærekraftig arbeidsliv i advokatbransjen. Dette arbeidet har foregått i regi av Utvalget for Yngre advokater (YA) Oslo.

I mars la YA Oslo frem resultatene fra Advokatforeningens undersøkelse om yngre advokaters arbeidsforhold. Undersøkelsen ble sendt til 2700 medlemmer under førti år, og ble besvart av 689 advokater og advokatfullmektiger. Undersøkelsen viste at 75,3 prosent av respondentene er fornøyd med jobben sin, som er høyere enn andre unge i befolkningen med høyere utdanning på fem år eller mer. Samtidig scoret de unge advokatene betydelig høyere enn befolkningen ellers på spørsmål om work-life-balance. Nærmere en av tre yngre advokater (31,3 prosent) svarte at de ofte opplevde at det er vanskelig å kombinere jobb og sosialt liv, og 12,9 prosent svarte at de opplever dette hele tiden.

YA Oslo engasjerte også Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met til å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse om jobb-hjem balansen blant tjue partnere i advokatbransjen som er småbarnsforeldre. Blant partnerne var det elleve mødre og ni fedre. Rapporten har fått navnet Du må tåle at ting kan krasje med privatlivet ditt. De fleste av partnerne som deltok i undersøkelsen, fortalte at de går hjem relativt tidlig fra jobb, og at de opplever jobben som givende, fleksibel og godt betalt. Fire av de tjue oppga likevel at arbeidssituasjonen deres hadde ført til enten sykmelding, samlivsbrudd eller jobb-bytte. Deltagerne i studien trakk frem flere forhold som utfordrende: Uforutsigbarhet, tilgjengelighet på kveldstid, i helger og i ferier, og at de selv må finne ut av hvilke rammer som gjelder, er blant hovedpunktene.

Funnene fra de to undersøkelsene dannet grunnlaget for Advokatforeningens veiledere «Bedre flyt i hverdagen – en verktøykasse for advokater for jobb, hjem og fritid», som ble lansert for full sal på Litteraturhuset 9. oktober 2025. Veilederen er tilgjengelig på Advokatforeningens nettsider.

Advokatforeningen planlegger kurs basert på veilederen, og styrker dialogen med advokatfirmaene for aktiv bruk av veilederen.

2.6 Advokatforeningen i media

Advokatforeningen får mye plass og omtale i mediene, slik var det også i 2025. Mediebildet var i hovedsak slik vi ønsker, der Advokatforeningen i seg selv i liten grad er et tema, men hvor vår tilstedeværelse handler om at våre dyktige tillitsvalgte og vår generalsekretær leverer analyser, betraktninger og kommentarer til den rettspolitiske samfunnsdebatten.

Arbeidskulturen i advokatbransjen ble utsatt for et kritisk søkelys i flere medier gjennom hele året, blant annet med oppslag der tidligere fullmektiger fortalte om en urimelig stor arbeidsbelastning, også ut over arbeidsmiljølovens krav. Advokatforeningen må ivareta interessene til hele medlemsmassen, både arbeidstakere og arbeidsgivere. Vår brede medlemsbase gjør også at vi får innspill med ulike perspektiver inn i en slik tematikk. Det vil være ulike meninger om hvor godt foreningen har svart ut de mange mediehenvendelser som kom om temaet. Vårt åpenbare utgangspunkt er at arbeidsmiljøloven må følges. Foreningen forsøkte også å bidra til en mer opplyst samfunnsdebatt om dette viktige temaet, samtidig som vi støtter opp om det gode arbeidet til blant annet Utvalget for Yngre Advokater, med mål om å gi økt forutsigbarhet og en god jobb-hjem balanse for fullmektiger og unge advokater over hele landet.

Advokatforeningen hadde et aktivt år også i sosiale medier. Særlig LinkedIn ble prioritert som kanal for å nå advokatbransjen, siden advokater, jurister, politikere, journalister og andre sentrale målgrupper er godt representert der på en saklig og profesjonell måte.

2.7 Deltakelse i internasjonale advokatorganisasjoner i 2025

2.7.1 CCBE

Advokatforeningen er medlem av CCBE (Conseil des barreaux européens – Foreningen for europeiske advokatforeninger). CCBE er foreningen for advokatforeninger i EU og EØS. CCBE ivaretar og samler advokatenes interesser og synspunkter med fokus på regelgivning i EU som kan få betydning for utøvelse av advokatrollen og organiseringen av advokatvirksomhet. Det drives et viktig påvirkningsarbeid i forkant av regelgivning i EU. Gjennom sin deltakelse i CCBE har Advokatforeningen mulighet til å delta i dette påvirkningsarbeidet.

CCBE er dessuten en viktig møteplass der man blir orientert om, og deltar i, drøftelser og arbeid knyttet til sentrale spørsmål om rettssikkerhet, menneskerettigheter og rettsstatens rolle. Også i 2025 har sentrale temaer i CCBE vært advokaters uavhengighet og retten til fortrolighet.

European Convention for Lawyers er særlig viktig i dette arbeidet. Konvensjonen er så langt signert av 29 land i Europa herunder alle de nordiske land unntatt Danmark. Det er ønskelig at konvensjonen ratifiseres av så mange land som mulig. Advokatforeningen forbereder norske myndigheter på ratifisering.

Digitalisering av juridiske tjenester og advokaters bruk av AI er et fokusområde for CCBE. Det dreier seg blant annet om å påvirke reguleringsarbeidet, ivareta grunnleggende rettsstatlige prinsipper og å fremme betydningen av advokatetikk ved bruk av AI. CCBE vedtok retningslinjer for advokaters bruk av AI i 2025.  

Advokatforeningen er representert i CCBE ved tidligere leder av Advokatforeningen advokat Jon Wessel-Aas og advokat Kjersti Ringdal. Videre er Advokatforeningen representert i CCBEs Anti Money Laundering Committee ved advokat Kristine Frivold Rørholt, og advokat Anders Brosveet er fortsatt med i CCBEs Criminal Law Committee.

2.7.2 IBA

IBA (International Bar Association) er den største og mest dominerende globale organisasjonen for advokater og advokatforeninger. Advokatforeningen er medlem av IBA og har representanter i flere av IBAs organer. Tidligere leder av Advokatforeningen Berit Reiss-Andersen er Vice-chair i BIC (Bar Issues Commission). Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith er Co-chair i IBA Bar Executive Committee og medlem av BIC Regulation Committee.

I 2025 deltok Advokatforeningens leder Siri Teigum, Berit Reiss-Andersen og advokat Kjersti Ringdal sammen med advokater fra hele verden på IBAs årlige konferanse i Toronto. Blant hovedtemaene på en slik konferanse er viktigheten av rettssikkerhet, en fri rettstat samt advokaters uavhengighet og retten til fortrolighet. Berit Reiss-Andersen, lederen og generalsekretæren deltok på IBA Mid year meeting i Milano i mai 2025.

2.7.3 CEEBA og IILACE

Generalsekretæren er leder av CEEBA (Chief Executives of the European Bar Associations). Medlemmene i CEEBA består av generalsekretærer fra 19 europeiske advokatforeninger. De møtes en gang i året for å utveksle erfaringer om aktuelle temaer på tvers av landene. I 2025 ble møtet avholdt i Irland. Generalsekretæren deltok fra Advokatforeningen.

Det årlige møtet i IILACE (International Institute of Law Association Chief Executives) ble avholdt i Belfast. Generalsekretæren er medlem av styret i IILACE og deltok på møtet.

2.8 Samarbeid mellom nordiske advokatforeninger

Advokatforeningen har også i 2025 hatt et nært og godt samarbeid med de nordiske advokatforeningene gjennom faste møter, men også løpende og på uformell basis. 

Nordisk Baltisk presidiemøte avholdes årlig med ledelsen i advokatforeningene i de nordiske og baltiske landene. I 2025 ble møtet avholdt i Reykjavik. Nestleder i hovedstyret i Advokatforeningen advokat Kaare Shetelig og generalsekretæren deltok på møtet. I mai 2025 arrangerte Advokatforeningen møte med de nordiske generalsekretærene i Oslo. Møtet ble avsluttet med at alle deltok på feiringen av 17.mai.

3 Rettssikkerhet og rettspolitikk

3.1 Årstalen

Advokatforeningens årstale er en institusjon som skaper samling rundt rettsstatens betydning i viktige miljøer, sammen med debatt om dens innretning og utfordringer. Årstalen har vært holdt hvert år siden 2004.

Årstalen 2025 tok utgangspunkt i regjeringens ambisjon om at Norge skal bli «verdens mest digitaliserte land», og spurte hvilke rettsstatskvaliteter som må vernes når systemer, regelverk og forvaltning digitaliseres i høyt tempo. Talen pekte på at digitalisering gir reelle gevinster, men også skaper utfordringer.

Forvaltningen har til nå først og fremst blitt kontrollert og korrigert gjennom behandling av enkeltsaker. Er dette tilstrekkelig i møtet med den digitale masseforvaltningen? I talen ble det tatt til orde for at det må føres systemkontroll med den digitale saksbehandlingen, i tillegg til sakskontroll.

Videre belyste talen hva som kan skje med vår nordiske rettspragmatisme, en pragmatisme som har tjent oss godt, når lovverket skal gjøres automatiseringsvennlig. Og hva skjer med utsatte gruppers deltakelse i samfunnet og tilgang til velferdsstaten når stadig flere offentlige tjenester krever en digital kompetanse som et relativt høyt antall mennesker ikke har, eller ikke har tilgang til?

3.2 Ny rettshjelpslov

Endringene i rettshjelpsloven som trådte i kraft 15. oktober 2025 gjør at langt flere med «vanlig» økonomi faller inn under ordningen med behovsprøvd rettshjelp. For advokatene medfører det både utfordringer og muligheter. Høye egenandeler – opp til 99 prosent for de med størst betalingsevne – gjør at sakene for denne gruppen ligner mer på private oppdrag, enn på rettshjelpsoppdrag i ordinær forstand. Klienter får staten som kreditor, og en regulert makspris – advokatene får tilsynelatende flere oppdrag til lavere betaling.

Advokatforeningen har fulgt prosessen nøye og hatt omfattende dialog med myndighetene rundt utforming av forskrifter og ny digital søknadsportal. Virkningene av den nye ordningen vil først vises i 2026, og Advokatforeningen følger situasjonen nøye. Både dialogen med myndighetene og informasjonsarbeidet ut mot medlemmene vil fortsette inn i 2026.

3.3 Partshjelp

I 2025 var Advokatforeningen involvert som partshjelper i en sak om omfanget av beslagsforbudet for internadvokatkorrespondanse ved etterforskning av brudd på konkurranseloven.

Saken hadde sin bakgrunn i at Konkurransetilsynet gjennomførte bevissikring etter konkurranseloven § 25 hos et selskap. Beslaget omfattet informasjon med tilknytning til internadvokater i selskapet. For tingretten anførte staten at beslagsforbudet ikke omfatter internadvokater når Konkurransetilsynet håndhever EØS-konkurransereglene. Staten fikk ikke medhold, og anket kjennelsen. Advokatforeningen erklærte partshjelp for Gulating lagmannsrett med bakgrunn i den store betydningen saken har for retten til konfidensiell juridisk bistand fra internadvokater. Advokatforeningen var også bekymret for at et negativt saksutfall kunne markere starten på en svekkelse av internadvokatrollen på sikt. Gulating lagmannsrett forkastet etter muntlige forhandlinger statens anke, jf. LG-2024-62546-2.

3.4 Gjennomslag i Stortinget

Advokatforeningen har i 2025 arbeidet målrettet opp mot Stortinget i flere sentrale lovsaker, med særlig vekt på å ivareta grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. I behandlingen av ny forvaltningslov fulgte Stortinget opp foreningens innspill ved ikke å gå videre med forslaget om å begrense dekningen av advokatutgifter etter forvaltningsloven § 36. Gjennom høringsinnspill, skriftlig og muntlig dialog med justiskomiteen og øvrige politiske miljøer, løftet Advokatforeningen frem betydningen av at enkeltpersoner har reell mulighet til å få prøvd forvaltningens vedtak.

Tilsvarende engasjerte foreningen seg i arbeidet med endringer i sivilbeskyttelsesloven, hvor det blant annet ble foreslått unntak fra advokaters taushetsplikt. Advokatforeningen understreket i denne sammenheng at taushetsplikten er en grunnleggende forutsetning for tilliten mellom advokat og klient, og dermed for rettsstaten. Stortinget valgte på den bakgrunn ikke å følge opp forslaget.

I tillegg har Advokatforeningen bidratt aktivt i diskusjonen om etablering av en førstelinjetjeneste for juridisk bistand, hvor foreningen har vært opptatt av at tilbudet må sikre tilgang til kvalifisert og uavhengig juridisk rådgivning. I den forbindelse fikk vi vedtatt at utredningen om dette skal følges opp videre av Justis- og beredskapsdepartementet.

3.5 Fokus på administrative sanksjoner

Advokatforeningen har i 2025 fortsatt å følge med på utviklingen i bruken av administrative sanksjoner på tvers av ulike lovområder. Foreningen har over tid påpekt at økt bruk av overtredelsesgebyr og andre administrative reaksjoner reiser viktige rettssikkerhetsspørsmål, særlig fordi slike sanksjoner i praksis kan ha et klart straffepreg uten å være underlagt de samme prosessuelle garantiene som i straffesaker. I flere høringsinnspill har Advokatforeningen fremhevet behovet for mer ensartet regulering, tydeligere hjemler og klare rammer for utmåling og saksbehandling. Arbeidet har også synliggjort at regelverket i dag er fragmentert, med betydelige forskjeller i sektorlovgivningen.

I forbindelse med Stortingets behandling av ny forvaltningslov løftet Advokatforeningen frem disse problemstillingene. Resultatet ble at Stortinget fattet vedtak om å utrede bruken av administrative sanksjoner nærmere, i tråd med Advokatforeningens syn om behovet for en mer helhetlig gjennomgang av regelverket.

3.6 Strafferettspleien

Advokatforeningens rettspolitiske arbeid på strafferettsfeltet foregår først og fremst gjennom Forsvarergruppen. I 2025 har det blitt avholdt møter med en rekke sentrale aktører i strafferettspleien og rettet oppmerksomhet mot blant annet disse temaene: 

  • Innsattes tilgang til elektronisk post-korrespondanse og ringetid, samt videosamtaler for innsatte som har barn.
  • Politiets utstrakte bruk av klausulering: Arbeidsgruppen som ble nedsatt i 2025 har utarbeidet et hjelpedokument til forsvarerne. Dokumentet vil bli sendt ut i 2026 og vi vil kartlegge om dette har en effekt.
  • Barn i fengsel: Det er iverksatt et prosjekt med fokus på barn i fengsel. Prosjektet vil være en oppfølging av undersøkelsen Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg gjennomførte i 2008, da det blant annet ble avdekket at barn soner sammen med voksne og ikke får særlig oppfølging av ansatte i fengslene. Arbeidet fortsetter i 2026.
  • Rettsmedisinsk kommisjons standardmandat må utformes slik at det tar høyde for situasjonen og rettsforståelsen i HR-2024-2268-A, knyttet til straffeprosessloven § 168 a om den sakkyndiges adgang til å innhente taushetsbelagte helseopplysninger for å kaste lys over siktedes tilregnelighet.
  • Forsvareres adgang til å benytte elektroniske hjelpemidler ved besøk i fengslene.
  • Gjenbruk av lyd- og bildeopptak i retten.
  • Mangel på varetektsplasser på det sentrale Østlandet.

Advokatforeningen nedsatte videre en arbeidsgruppe som skal kartlegge mistenkte barns rettssikkerhetsbehov med utgangspunkt i norsk straffeprosesslov, sett i lys av internasjonale regler og kilder. Arbeidsgruppen er forventet å levere sin rapport i løpet av 2026.

3.7 Lovutvalg og høringsuttalelser

De tillitsvalgte i Advokatforeningens 29 lovutvalg utarbeidet 89 høringssvar i løpet av 2025. Gjennom høringsinnspillene søker Advokatforeningen å bidra til rettssikre lover og lovgivning av høy kvalitet. Bredden i lovutvalgenes arbeid gjenspeiles i temaene for høringssvarene, som spenner fra forslag til Norges nye klimamål for 2035 og ny samboerlov, til forslag til lov om Norgespris og endrede bostedsregler for stortingsrepresentanter.

Ungdomskriminalitet har fått økende oppmerksomhet de siste årene, og Advokatforeningen har vært opptatt av å nyansere et delvis svartmalende mediebilde, som igjen har bidratt til press om strengere tiltak. Advokatforeningen uttalte seg i tråd med dette i flere høringer om barn og kriminalitet i 2025. Eksempelvis gikk foreningen imot forslaget til en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i et høringssvar, fordi det gjeldende strafferettslige medvirkningsansvaret etter foreningens syn allerede kan dekke slik involvering.

En mindre, men tydelig andel av høringssvarene i 2025 omhandlet digital regulering, deriblant forslag til ny lov om kunstig intelligens, forslag til ny lov om digitale tjenester og et mye omtalt forslag om aldersgrense for bruk av sosiale medier. I uttalelser til sistnevnte høringsforslag støttet Advokatforeningen forslaget om å innføre en aldersgrense på 15 år, men påpekte samtidig flere potensielle personvernrisikoer og rettssikkerhetsutfordringer ved aldersverifisering.

3.8 Sivilsamfunnets rettsstatsmelding

For fjerde år på rad skrev Advokatforeningen sammen med over 25 andre organisasjoner en rettsstatsmelding, der vi sammen tok temperaturen på den norske rettsstaten. Rapporten ble lansert høsten 2025 på Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse og overlevert til 2. visepresident i Stortinget, Nils T. Bjørke. Målet er at Stortinget selv skal overta arbeidet med å evaluere rettsstaten, men inntil det skjer, vil Advokatforeningen fortsette å ta initiativ til dette arbeidet.    

3.9 Mekling

Advokatforeningen ved Meklingsutvalget arbeider for å fremme og øke bruken av mekling og styrke kompetansen og kvaliteten på mekling foretatt av advokater. Foreningen forvalter en sertifiseringsordning for meklere som er medlemmer av foreningen. Meklere sertifisert av Advokatforeningen må dokumentere at kravene til fornyet sertifisering foreligger hvert femte år. Alle privatpraktiserende medlemmer som er sertifiserte meklere vises på Advokatenhjelperdeg.no.

4 Advokatetikk og disiplinærordningen

4.1 Første år som sekretariat for den nye Advokatnemnda

Advokatnemnda ble etablert ved advokatlovens ikrafttredelse 1. januar 2025, og erstatter den tidligere Disiplinærnemnden for advokater. Advokatnemndas oppgave er å avgjøre disiplinærsaker og klager over Advokattilsynets avgjørelser. Advokatnemnda er også klageinstans for Advokattilsynets vedtak om innsyn etter offentleglova, miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven. Sekretariatsfunksjonen er tillagt Advokatforeningen, som forbereder saker for behandling i nemnda.

Advokatforeningen har hatt som mål å sikre en smidig overgang fra Disiplinærnemnden til Advokatnemnda. Forberedelsene startet allerede i 2022, da det ble vedtatt å avvikle Advokatforeningens disiplinærutvalg.

I 2025 kom det inn 850 disiplinærsaker til Advokatnemnda. Det er en økning på 57 saker fra 2024 og 233 saker fra 2023. Det er særlig registrert en økning i antallet klager fra motpart/tredjepart. I tillegg til sakene som kom inn i 2025, overtok Advokatnemnda 358 pågående disiplinærsaker fra Disiplinærnemnden.

Advokatnemnda behandlet 630 disiplinærsaker i 2025. Om lag 42 prosent av sakene ble avvist, mot 25 prosent i 2024. Økningen kan forklares med at såkalte «åpenbart grunnløse klager» er en avvisningsgrunn i advokatloven, mens slike klager tidligere førte til realitetsbehandling og frifinnelse av advokaten. Medholdsprosenten i 2025 lå på 31,7 prosent – en økning fra 25,8 prosent i 2024. I saker hvor det ble gitt reaksjon for brudd på Regler for god advokatskikk, ble kritikk ilagt i 94 saker. I fire saker ble det konstatert brudd uten at kritikk ble ilagt.

I tillegg til disiplinærsakene mottok Advokatnemnda i 2025 33 klager på Advokattilsynets vedtak. Blant klagesakene dominerte klager over avslag på søknad om ny advokatbevilling etter tilbakekall, avslag på søknad om advokatbevilling fra førstegangssøkere og vedtak om innsyn. Av de 33 klagesakene ble 25 behandlet i 2025.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for disiplinærsaker i 2025 var 6,7 måneder, en mindre økning på 0,4 prosent fra 2024. For klagesaker var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 3,1 måneder. Advokatforeningen ser det som positivt at saksbehandlingstiden har vært stabil i Advokatnemndas første driftsår.

Et viktig tiltak for å holde saksbehandlingstiden nede har vært å benytte eksterne advokater til å utarbeide utkast til Advokatnemndas beslutninger i disiplinærsaker, i tillegg til juristene i sekretariatet. Ordningen ble etablert i 2024 og utvidet med flere advokater i 2025. Ved utgangen av 2025 var 30 advokater tilknyttet ordningen. De eksterne advokatene sto for over 66 prosent av utkastene som sekretariatet leverte til Advokatnemnda i 2025.

Advokatnemnda avholdt 11 møter i 2025. I tillegg ble det avholdt en rekke møter i avdelingene i forbindelse med behandlingen av konkrete saker. 

Advokatnemndas vedtak er endelige og kan ikke påklages. I 2025 var Advokatnemnda involvert i syv søksmål.

Advokatnemnda lanserte egen nettside i januar 2025, www.advnemnda.no. Nettsiden gir informasjon og veiledning om klageordningen og saksbehandlingen til publikum og partene.

Alle Advokatnemndas vedtak anonymiseres og oversendes løpende til Lovdata for publisering. Ingressene fra de siste disiplinærsakene publiseres på nemndas nettside.

4.2 Regler for god advokatskikk

Det er Advokatforeningen som utarbeider Regler for god advokatskikk, jf. advokatloven § 37 annet ledd. Reglene er inntatt som vedlegg til den nye advokatforskriften.

Våren 2025 vedtok representantskapet en språkvask av ordlyden i RGA. Hensikten med språkvasken var ikke å foreta realitetsendringer i reglene, men å videreføre gjeldende rett i en mer moderne språkdrakt ved å fjerne utdaterte begreper og gammelmodige uttrykk.

Representantskapet vedtok samtidig Retningslinjer for advokater i saker som omhandler eller berører barn. Retningslinjene er en utdypning av RGA og gjelder for alle advokater som er medlem av Advokatforeningen.

Utvalget for advokatetikk har blant annet som mandat å utarbeide og ajourføre Advokatforeningens kommentarer til RGA, som er tilgjengelig på Advokatforeningens nettside. Utvalget oppdaterer kommentarutgaven fortløpende for å sikre at den er et best mulig hjelpemiddel – først og fremst for medlemmene, men også for publikum. I 2025 ble blant annet kommentaren til RGA punkt 1.3 oppdatert, og det ble presisert at det i utgangspunktet skal mye til for å bli felt for brudd på punkt 1.3 ved klage fra andre enn klienten, særlig ved klage fra motparten.

Utvalget for advokatetikk utarbeidet i 2025 en veiledning om bruk av kunstig intelligens i advokatvirksomhet. Veiledningen ble vedtatt av hovedstyret 5. september 2025.

4.3 Holdnings- og informasjonsarbeid i advokatetikk

Disiplinærpraksis av prinsipiell art, som antas å ha generell interesse, har vært publisert på Lovdata i en årrekke. Siden 1. januar 2023 anonymiseres alle disiplinærbeslutninger fortløpende og sendes til Lovdata for publisering. I tillegg publiseres ingressene til de siste disiplinærbeslutningene fortløpende på Advokatnemndas nettside, for å gjøre disiplinærpraksis enda mer tilgjengelig.

Beslutninger avsagt av Disiplinærnemnden og Advokatforeningens disiplinærutvalg fra de siste fem årene er fortsatt offentlig tilgjengelige. Alle kan be om innsyn i en advokats journal og i konkrete, anonymiserte beslutninger. Advokatforeningen mottar med jevne mellomrom innsynsforespørsler fra media og privatpersoner. Innsyn i Advokatnemndas vedtak følger reglene i forvaltningsloven og offentleglova.

I 2023 igangsatte Advokatforeningen et arbeid for å gjøre disiplinærdatabasen på Lovdata mer komplett. Samtlige beslutninger fra Disiplinærnemnden siden etableringen i 1997 skal anonymiseres og publiseres. I tillegg skal beslutninger fra Advokatforeningens disiplinærorganer, som ble inntatt i heftene fra 1969–2004, publiseres, i tillegg til et knippe interessante beslutninger fra perioden 1909–1940. Advokatnemnda har vedtatt at alle vedtak som nemnda fatter – både i disiplinærsaker og i klagesaker fra Advokattilsynet – skal publiseres fortløpende på Lovdata.

Tilgjengeliggjøring av disiplinærpraksis har vært en del av Advokatforeningens arbeid med å løfte frem advokatetikken og drive holdnings- og informasjonsarbeid om advokatetikk, i tillegg til avholdelse av kurs, tilby rådgivning, og å utforme artikler og nyhetssaker. Dette har også vært en prioritert aktivitet i 2025.

Advokatforeningen har som mål å være den fremste tilbyderen av kurs i advokatetikk, og våre jurister har i løpet av 2025 holdt ni kurs i advokatetikk, både fysiske og digitale, herunder én manuduksjon for jusstudenter. I 2025 deltok vi også, for andre år på rad, som foredragsholder på etikkdelen av advokatkurset.

5 Medlemstjenester og medlemskommunikasjon

5.1 Medlemmene

Ved utgangen av 2025 hadde Advokatforeningen 10 756 medlemmer. Av disse var 47 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen blant Advokatforeningens medlemmer som er kvinner er 40 år, mens den for menn er 49 år. Andelen medlemmer under 40 år er 42 prosent, og av disse er 61 prosent kvinner.

Medlemsoppslutning blant advokatene var på 85 prosent, sammenlignet med antallet advokater registrert hos Advokattilsynet per 31. desember 2025.

5.2 Medlemstilbud forsikring

5.2.1 Advokatforeningens 16 forsikringstilbud

Sentralt blant Advokatforeningens medlemstilbud står forsikringstilbudene. Ved utgangen av 2025 hadde Advokatforeningen 16 forsikringstilbud. To nye tilbud ble lansert i løpet av året: styre- og ledelsesansvarsforsikring for egen virksomhet og standardforsikring for rekonstruksjonsutvalg. Tilbudene retter seg i hovedsak mot medlemmet som profesjonsutøver og i mindre grad som privatperson.

Det mest sentrale forsikringstilbudet, er tilbudet om sikkerhet og profesjonsansvarsforsikring for advokatvirksomhet. Advokatforeningen har tilbud til alle advokatfirmaer, uansett størrelsen på firmaet og uansett størrelsen på ønsket forsikringssum. Foreningen har spesialtilpasset tilbud til enkelt-advokaten og spesialtilpasset tilbud til Norges største advokatfirmaer, som blir individuelt meglet og fulgt opp av foreningens forsikringsmegler Lockton.

Forsikringsvilkårene til tilbudet om profesjonsansvarsforsikring for advokat- og eiendomsmeglingsvirksomhet, styreansvarsforsikring for eksterne styreverv, styre- og ledelsesansvarsforsikring for egen virksomhet, livs- og uføreforsikring og sykeavbruddsforsikring er utarbeidet av Advokatforeningen, og foreningen sørger for at de er i kontinuerlig utvikling. Det samme gjelder forsikringsvilkårene for bo- og bostyrere (konkurs- og dødsbo) og rekonstruksjonsutvalg.

Advokatforeningens øvrige medlemstilbud innen forsikring omfatter reiseforsikring, familieulykkesforsikring, kontorforsikring, yrkesskadeforsikring og fritidsulykkesforsikring.

Advokatforeningens forsikringsvilkår blir kopiert av andre tilbydere, både helt og stykkevis. Sånn sett kommer foreningens arbeid ikke bare medlemmene av foreningen til gode. Men dersom det skulle oppstå uenighet med forsikringsgiver om forståelsen av vilkårene, har medlemmene den fordelen at Advokatforeningen vet hvordan vilkårene skal forstås og kan bistå.

På Advokatforeningens nettside finnes en samlet oversikt over foreningens forsikringstilbud.

5.2.2 Profesjonsansvarsforsikringen – individuelt tilbud og firmatilbud

Advokatforeningen har et tilpasset tilbud om profesjonsansvarsforsikring til alle advokatfirmaer, uansett størrelsen på firmaet og uansett størrelsen på ønsket forsikringssum.

For mellomstore advokatfirmaer bestående av minimum 10 advokater og advokatfullmektiger, anbefaler vi Advokatforeningens forsikringsvilkår for advokatfirmaer. Størrelsen på forsikringssummen velger firmaet selv. Advokatfirmaet inngår avtale med Advokatforeningens forsikringsmegler Lockton Norway og blir individuelt meglet og fulgt opp av Lockton. Premieberegningen er derfor individuell. Premien avhenger av bl.a. advokatfirmaets oppgitte virksomhets-/fagområder, styringssystemer, antall ansatte, størrelse på omsetning mm. Forsikringsavtalen kan inkludere styreansvarsforsikring for eksterne styreverv, dataangrepsforsikring og kriminalitetsforsikring. Advokatfirmaet får tilgang til nett-løsning for oversikt over sikkerheten og forsikringen til alle ansatte, hvor firmaet selv kan registrere nye og avsluttede arbeidsforhold, og slik foreta inn- og utmeldinger av forsikringsordningen. 

For de aller største advokatfirmaene tas det utgangspunkt i Advokatforeningens forsikringsvilkår for advokatfirmaer, men advokatfirmaet har mulighet for spesialtilpasning av forsikringsvilkårene og har anledning til å avtale særskilte utvidelser eller innskrenkninger for tilpasning til egne behov. Ellers gjelder det som er skrevet om tilbudet til mellomstore firmaer.

Størrelsen på forsikringssummen velger firmaet selv, og varierer opptil milliardbeløp. Høyeste forsikringssum i dag er på 2,5 mrd. kr, og stadig flere advokatfirmaer øker forsikringssummen opp til 1 mrd. kr. Lockton kan skaffe opp mot 5 mrd. kr. dersom full tilgjengelig kapasitet i London benyttes. Sett bort fra de minste firmaene, som er plassert hos forsikringsgiver Gjensidige, har advokatfirmaene som benytter tilbudet ulike forsikringsgivere.

I løpet av 2025 har 96 advokatfirmaer benyttet Advokatforeningens tilbud om firma-forsikring, mot 93 firmaer ved utgangen av 2024.

Enkelt-advokater og mindre advokatfirmaer anbefales å søke deltakelse i Advokatforeningens individuelle forsikringsordning. Advokatforeningens forsikringsvilkår for individuelle advokater vil bli benyttet og premiene er ferdigforhandlet. Man har mulighet for å velge forsikringssum mellom 5 og 30 mill. kr, men det kan inngås særavtale ved behov for forsikringssum utover 30 mill. kr. Tilbudet inkluderer en kriminalitetsforsikring, en dataangrepsforsikring og medierådgivning. Det er Gjensidige Forsikring som er forsikringsgiver på tilbudet om individuell profesjonsansvarsforsikring for advokatvirksomhet.

For 2026 ble dekningen for mediebistand i forsikringsvilkårene for profesjonsansvar utvidet. For øvrig ble det gjort et større arbeid med å gjøre språket i vilkårene mer konsistent, i den hensikt å redusere faren for uklarheter.

Også i 2025 har Advokatforeningen hatt ekstra fokus på å minne medlemmene om viktigheten av å ha høy nok forsikringssum. Medlemmene ble blant annet oppfordret til å vurdere størrelsen på forsikringssummen i e-posten de mottok i slutten av november, og hvor de også ble informert om endringer vi har gjort i forsikringsvilkårene for 2026. Advokatforeningen ser at stadig flere tegner høyere forsikringssum for profesjonsansvar.

Tilbudet om profesjonsansvarsforsikring for advokatvirksomhet promoteres jevnlig i Advokatforeningens nyhetsbrev. I 2025 arrangerte Advokatforeningen for femte gang kurs om advokaters profesjonsansvar og profesjonsansvarsforsikring. På kurset ble Advokatforeningens forsikringsvilkår og inkluderte tilleggsdekninger trukket frem. Advokatforeningen vil tilby kurset årlig, og oppfordre til at den/de som har ansvaret for profesjonsansvarsforsikringen i firmaet jevnlig deltar på kurset.

I 2025 har 4 050 advokater og advokatfullmektiger vært forsikret gjennom Advokatforeningens tilbud om individuell profesjonsansvarsforsikring. Dette er 90 færre enn i 2024. Reduksjonen skyldes først og fremst at Advokatforeningen tar kontakt med firmaer som oppfyller kravene til å benytte firma-tilbudet, og som vil få reduserte kostnader knyttet til forsikringspremie ved å gå over til firmatilbudet.

I 2025 har 398 medlemmer hatt tilleggsforsikring for eiendomsmegling. Antallet ved utgangen av 2024 var 438. Antallet medlemmer som har profesjonsansvarsforsikring for eiendomsmegling har vært synkende i flere år. Medlemmene som benytter Advokatforeningens tilbud om profesjonsansvarsforsikring for eiendomsmegling rapporterer antall salg til Advokatforeningen, siden forsikringspremien beregnes på bakgrunn av antall salg. Medlemmenes innrapportering viser at antallet eiendomsmeglingsoppdrag er cirka det samme som i 2024, men at omsatt volum har gått ned i 2025. Medlemmene hadde til sammen 3 483 eiendomsmeglingsoppdrag, til en verdi på til sammen 9,1 mrd. kr. I 2024 var antallet eiendomsmeglingsoppdrag 3 540 med en samlet verdi på 10,15 mrd. kr.

Advokatforeningen har over 40 års erfaring med profesjonsansvarsforsikring for advokater. For medlemmer som benytter Advokatforeningens tilbud, skal det være en trygghet i å vite at det er Advokatforeningen som har utformet forsikringsvilkårene - ikke forsikringsselskapet. Vi arbeider kontinuerlig for at medlemmene skal ha de beste dekningene og vilkårene i markedet. Vårt aktive arbeid med forsikringsvilkårene – dette inkluderer også forsikringsvilkårene for advokatfirmaer – er et viktig konkurransefortrinn, i våre øyne vårt viktigste.

5.2.3 Nytt tilbud: Styre- og ledelsesansvarsforsikring for eget advokatfirma

I 2025 har vi utarbeidet forsikringsvilkår og fått på plass et nytt forsikringstilbud: styre- og ledelsesansvarsforsikring for egen virksomhet. Tilbudet er laget som en kollektiv avtale. Medlem av den kollektive avtalen er det enkelte advokatfirma som tilslutter seg avtalen. Sikret etter avtalen er både advokatfirmaet, men også nåværende, tidligere, eller fremtidige medlemmer av styret eller ledelsen eller tilsvarende styreorgan hos advokatfirmaet. Sikret er også arbeidstakere som pådrar seg et selvstendig ledelsesansvar eller medvirkningsansvar.

Forsikringen dekker sikredes erstatningsansvar og kostnader som sikrede pådrar seg dersom disse er nødvendige for å ivareta sikredes rettigheter ved krav som omfattes av forsikringen. Forsikringen dekker også andre kostnader, som kostnader knyttet til granskning og til gjenoppretting av omdømme. Slik omtales tilbudet på Advokatforeningens nettside.

5.2.4 Nytt tilbud: Standardforiskring for rekonstruksjonsutvalg

På oppdrag fra Domstoladministrasjonen (DA) har Advokatforeningen siden 2009 administrert ansvarsforsikringen for bostyrer i konkurs og for bostyrer i offentlig skifte av dødsbo, herunder utformingen av forsikringsvilkårene. Bostyrerforsikringene er dermed ikke et medlemstilbud, men et tilbud til alle advokater. Forsikringsgiver siden 1. januar 2022 er Tryg Forsikring.

I oktober 2024 ble Advokatforeningen kontaktet av Domstoladministrasjonen, som ønsket at Advokatforeningen skulle fremskaffe en standardforsikring for alle medlemmene i det enkelte rekonstruksjonsutvalg. Med bistand fra forsikringsmegler etablerte Advokatforeningen en ansvarsforsikring for rekonstruksjonsutvalg i 2025. Forsikringsgiver er som for bostyrerforsikringene, Tryg Forsikring. I løpet av 2025 har det blitt tegnet 10 slike forsikringer.

Boforsikringene og forsikringen for rekonstruksjonsutvalg har forsikringssum på 50 mill. kr.

5.2.5 Sykeavbrudd, behandlingsforsikring, livs- og uføreforsikring

Advokatforeningens tilbud om sykeavbruddsforsikring er spesielt tilpasset advokatvirksomhet. Det er for eksempel ikke krav om at forsikringen først gjelder ved 100 prosent sykemelding. Medlemmet får full erstatningsutbetaling ved 90 prosent sykemelding, slik at medlemmet kan arbeide litt hvis det er ønskelig eller behov for det. Forsikringen gir inntil kr 4 000 ekstra utbetalt per dag. Nivået på utbetalingen bestemmer medlemmet selv. Tilbudet administreres av forsikringsmegler Lockton. Forsikringsgiver siden 1. januar 2023 er Tryg Forsikring. Oppslutningen om tilbudet har hatt en flott økning de to siste årene. Ved utgangen av 2025 var det 818 medlemmer som var forsikret under tilbudet. Ved utgangen av 2024 var tallet 744. På Advokatforeningens nettside, kan man lese mer om tilbudet.

Behandlingsforsikring ble et medlemstilbud først for 2023. Tilbudet er to-delt, og består av et tilbud til firmaer som ønsker å tegne behandlingsforsikring for alle ansatte og et tilbud til medlemmer som ønsker å tegne forsikringen individuelt. For advokatfirma som tegner behandlingsforsikring for 5 eller flere ansatte er det ikke krav om utfylling av helseerklæring. Tilbudet administreres av forsikringsmegler Lockton, og forsikringsgiver er Tryg Forsikring. Ved utgangen av 2025 er det 126 medlemmer som benytter tilbudet om behandlingsforsikring. På Advokatforeningens nettside kan man lese mer om tilbudet.

Advokatforeningens tilbud om livsforsikring består av en dødsrisikoforsikring og en uføreforsikring. Medlemmet vurderer selv om det bare ønsker å tegne dødsrisikoforsikringen eller også uføreforsikring. Forsikringen er et rimelig alternativ til en tilsvarende individuell livsforsikring, og benyttes av mange som en gjeldsforsikring. Det er viktig for Advokatforeningen at tilbudet om livsforsikring er konkurransedyktig. Spesielt for Advokatforeningens tilbud er at medlemmet kan få hele 50 G som dekningsgrad på dødsrisikoforsikringen og hele 40 G på uføredekningen. Tilbudet administreres av forsikringsmegler Lockton, og forsikringsgiver siden 1. januar 2023 er Tryg Forsikring. Ved utgangen av 2025 var det 607 medlemmer som benyttet tilbudet.

5.3 Rådgivning til medlemmene

5.3.1 Rådgivende artikler på nettssiden og medlemshenvendelser

Medlemsrådgivning står sentralt i Advokatforeningens arbeid. Rådgivingen skjer via artikler på foreningens nettside, gjennom kursvirksomhet og individuelt, per telefon og e-post. Hos Advokatforeningen skal medlemmene få bistand og svar på alle spørsmål knyttet til drift av advokatvirksomhet og advokatrollen.

Et flertall av medlemshenvendelsene i 2025 knyttet seg til advokatloven og den nye advokatforskriften som trådte i kraft 1. januar 2025, som plikten til å ha en utpekt advokat, eierskapsreglene, arkivplikten og de nye reglene for etterutdanning.

På Advokatforeningens nettside skal medlemmene alltid finne aktuell, oppdatert og nyttig informasjon til drift av advokatvirksomhet. Vinteren 2024/25 ble det gjort et større arbeid med å ajourføre alle artiklene knyttet til drift av advokatvirksomhet med tanke på advokatloven- og forskriften.

5.3.2 Rådgivningstelefonen

I løpet av 2025 besvarte Advokatforeningens ansatte i alt 1821 telefonhenvendelser fra medlemmene. 32 prosent av henvendelsene gjaldt spørsmål knyttet til oppstart og drift av advokatvirksomhet, herunder det advokatetiske regelverket. 31 prosent av henvendelsene gjaldt forsikring og 28 prosent medlemskap. 4 prosent av telefonhenvendelsene gjaldt etterutdanning og 5 prosent gjaldt kurs. 

5.3.3 Risikostyringstestene

Det kan være utfordrende å sikre at man har oversikt, og enda mer krevende å sikre at advokatvirksomheten oppfyller kravene og drives i henhold til gjeldende anbefalinger. I 2023 lanserte Advokatforeningen tre risikotester knyttet til hhv. det enkelte oppdrag og klient, økonomi og forsikring. I 2024 lanserte Advokatforeningen en fjerde test om krav og plikter som gjelder når man er arbeidsgiver. Risikostyringstestene er ment å være en hjelp til å avdekke om det er krav eller anbefalinger som ikke følges, og hva man i så fall bør gjøre. Risikostyringstestene er tilgjengelig for medlemmene på Advokatforeningens nettside.

5.3.4 TechTorget

TechTorget, Gyldendal Rettsdata og Advokatforeningen samarbeider om utvikling av TechTorget. 500 deltakere og 40 leverandører deltok på TechTorget i Oslo i januar 2025. TechTorget er nå blitt nordisk og arrangerte også et preevent for de nordiske land i forkant av LegalTechTalk i London. TechTorget er en kompakt utstilling med teknologiske løsninger for alle typer advokater og deres ansatte. TechTorget har i tillegg en variert meny bestående av key notes, paneler, case-presentasjoner og kurs.

5.4 Medlemstilbud og kurs

5.4.1 Advokatforeningens kursvirksomhet sentralt og i kretsene

Advokatforeningen har som mål å holde medlemmene oppdaterte på det som gjelder advokatrollen og drift av advokatvirksomhet. En viktig del av oppdateringen skjer ved at medlemmene tilbys kurs innenfor disse områdene til rabatterte priser.

I 2025 arrangerte Advokatforeningen hele 150 kurs og debatter med til sammen 6714 deltakere. I Oslo var det 84 arrangementer og kurs med til sammen 4303 deltakere, hvorav 11 ble arrangert av Oslo krets. I de øvrige kretsene var det 2730 deltakere fordelt på 88 kurs og arrangementer. Kursene arrangeres ofte digitalt, slik at medlemmer fra hele Norge kan ha muligheten til å delta uten å måtte reise. En del av kursene og arrangementene arrangeres med fysisk fremmøte. Dette gir en god mulighet til å treffe kolleger og til å drøfte ulike temaer.

Det ble i 2025 holdt flere kurs om blant annet antihvitvasking, advokaters bruk av kunstig intelligens, ny advokatlov, advokatansvar, oppstart av virksomhet, ny rettshjelpsordning, nye regler for klientmidler, eiendomsmegling, de første rettsakene, U 18-saker, mekling, digitalt dødsbo og aktørportalen for å nevne noen. I tillegg har det vært avholdt kurs om håndtering av psykisk belastning over tid i tillegg til kurs i å håndtere truende situasjoner. Advokatforeningen arrangerte videre en rekke kurs i advokatetikk og bidrar ellers med opplæring i advokatetikk på advokatkurset i samarbeid med Juristenes utdanningssenter.

Arrangementer med særlig høy deltakelse var Advokatforeningens antihvitvaskingsdag med 150 deltakere, kurs i ny rettshjelpsordning med nesten 300 deltakere og forsvarerseminaret med 308 deltakere.

5.4.2 Juristenes Utdanningssenter

Gjennom sin eierandel i Juristenes utdanningssenter (JUS) er Advokatforeningen med på å bidra til at medlemmene kan holde seg faglig oppdatert innen ulike rettsområder. Kursene er rabatterte for Advokatforeningens medlemmer.

I 2025 avholdt JUS rundt 160 sanntidskurs (fysisk oppmøte og livestream). Rundt 1400 påmeldinger ble gjort av 7094 ulike personer.  Antall e-kurs i den digitale porteføljen er i 2025 rundt 800. Det var i alt ca. 12300 påmeldinger til e-kurs, foretatt av 1 995 ulike personer. Ved utgangen av 2025 abonnerte 2929 personer på JUS sin digitale portefølje – en økning fra 2024 på ca. 800 abonnenter. Abonnementet i 2025 ga tilgang til både e-kurs og livestream/webinarer samt en fordelspris på fysisk oppmøte på de årlige kursene på rettsområdene. Det digitale kurstilbudet er populært blant våre medlemmer.

JUS avholder også advokatkurset for de som skal bli advokater. Om dette se punkt 5.4.4 nedenfor.

5.4.3 Antihvitvaskingsdagen

Advokatforeningens årlige antihvitvaskingsdag ble gjennomført for andre året på rad i 2025. Arrangementet ble avholdt fysisk på Høyres Hus, og oppslutningen om arrangementet var svært god. Programmet bestod av flere spennende og interessante innlegg om følgende temaer: risikoen for misbruk til hvitvasking for advokater, sanksjoner, trender fra tilsyn med advokatvirksomheter, taushetsplikt under tilsyn, forholdet mellom GDPR og hvitvaskingslovens forpliktelser, samt effekten av hvitvaskingsarbeidet i det private og politiet.

Arrangementet skal gjentas i januar 2026.

5.4.4 Advokatkurset og Advokatforeningens opplæring i advokatetikk

I 2025 avholdt JUS 2 digitale og 6 fysiske advokatkurs med i alt 686 deltagere. JUS ønsker å tilby et fast, digitalt alternativ for advokatkurset for å sikre tilgjengelighet og lik mulighet for å delta, uavhengig av tid og sted. Et digitalt tilbud vil også redusere tidsbruk og kostnader knyttet til reise og opphold. At dette også er fremtiden følger av den nye advokatforskriften som trådte i kraft 1. januar 2025. Forskriften § 5 gir JUS rett til å beslutte at de obligatoriske samlingene på Advokatkurset skal gjennomføres helt eller delvis digitalt for enkelte kurs.

Siden høsten 2024 har Advokatforeningen bidratt til advokatetikk-delen av advokatkurset med en ansatt som én av to foredragsholdere. Taushetsplikt, uavhengighet i tillegg til saklig og korrekt opptreden utgjør hovedtemaene på kurset. Første time er viet en innledning om sentrale advokatetiske prinsipper, nasjonalt og internasjonalt hjemmelsgrunnlag og disiplinærsystemet. Advokatforeningens representant løfter frem foreningens arbeid for en uavhengig advokatprofesjon og advokatenes rolle i rettsstaten, herunder betydningen av at advokatene selv – gjennom Advokatforeningen – utformer Regler for god advokatskikk og medvirker til håndhevingen gjennom sekretariatsfunksjonen for Advokatnemnda.

Del av kurset er også en workshop med casebaserte etiske dilemmaer til gruppediskusjon og påfølgende plenumsoppsummering. Foredragsholderne deltar aktivt med innspill, og Advokatforeningens representant viser ved behov til nyere disiplinærpraksis. I tillegg har Advokatforeningen utviklet et e-kurs i advokatetikk som alle deltakere må gjennomføre før kursstart.

5.5 Nettverk for advokatvirksomhet

5.5.1 Møtevirksomhet

Nettverk for advokatvirksomhet ble etablert av Advokatforeningen i 2023, og har som overordnet målsetting å være en møteplass og en arena for erfaringsutveksling for medlemmer som driver eller skal starte opp egen advokatvirksomhet. Målgruppen for nettverket er advokater på eiersiden i små og mellomstore advokatforetak i hele landet.

Nettverket har som målsetning å arrangere sosiale treff, kurs og andre samlinger for medlemmene i Oslo regionen og i kretsene. I 2025 ble det avholdt et vellykket møte i nettverket i Advokatforeningens lokaler i Oslo.

5.5.2 Én time rådgivning til mindre virksomheter

Gjennom nettverket kan medlemmer som vurderer å starte egen advokatvirksomhet få dekket inntil 1 time med mentorbistand fra en advokat, som allerede har erfaring med oppstart og drift av advokatvirksomhet. Mentoren utpekes av Advokatforeningen. Det er for tiden medlemmene av styret i nettverket som yter slik bistand. Mentorordningen er et supplement til det innholdet som finnes om temaene på Advokatforeningens nettside.

5.6 Nye rabatterte medlemstilbud 2025

5.6.1 KI-verktøy for advokater – en ny leverandør New Code.ai

I 2025 ble det inngått en ny medlemstilbudsavtale med KI-leverandøren New Code.ai for å sørge for et bredere og bedre tilbud på KI-løsninger til medlemmene. New Code.ai har et omfattende samarbeid med advokatfirmaet Wiersholm og flere andre advokatvirksomheter.

Advokatforeningen har nå samarbeidsavtale med tre ulike KI-leverandører, der leverandørene har noe ulik prisstruktur og rabattering, rettet mot henholdsvis små advokatvirksomheter, mellomstore advokatvirksomheter og større advokatvirksomheter. Medlemmene skal på denne måten kunne finne en KI-tjeneste som passer for egen virksomhet.

5.6.2 Volvo Car Norway

I 2025 inngikk Advokatforeningen en medlemstilbudsavtale som gir medlemmene rabatterte priser ved både kjøp og leasing av nye Volvo plug-in hybrid biler og elbiler. Den nye medlemstilbudsavtalen gjør Advokatforeningens medlemstilbud mer konkurransedyktig sammenlignet med andre profesjons- og interesseorganisasjoner.

5.6.3 Advokatfagsystemene Legal 365 og Advisor 247+

Advokatforeningen har fremforhandlet rabatterte priser til medlemmene på advokatfagsystemet Advisor247+. Medlemstilbudsavtalen er en del av Advokatforeningens utgangspunkt om at Advokatforeningen skal ha medlemstilbud på de tjenester en advokat behøver for å drive virksomhet. Advokatforeningen ser det som naturlig at foreningen har samarbeidsavtale med flere leverandører av advokat-fagsystem.

5.6.4 Forbedring av vilkårene for tilbudene fra Thon Hotels AS, Moment og Handelsbanken

Advokatforeningen har i 2025 reforhandlet avtalene med Thon Hotels AS, Moment og Handelsbanken slik at medlemmene tilbys bedre priser enn tidligere.

5.7 Bistand til medlemmene i vanskelige situasjoner

Advokatforeningen har ulike tilbud til medlemmer som av forskjellige årsaker befinner seg i vanskelige situasjoner.

5.7.1 Veiledning om håndtering av trusler, trakassering og vold

Advokatforeningen har en veiledning for håndtering av trusler og vold under utførselen av advokatoppdrag. Veiledningen er en praktisk guide til advokater og advokatfullmektiger om forebygging og håndtering av trusler og vold i forbindelse med utøvelsen av advokatyrket.

Med veiledningen ønsker Advokatforeningen å bevisstgjøre advokater/advokatfullmektiger om den potensielle risikoen forbundet med deler av yrket, samt øke kunnskapsnivået om forebygging og håndtering av situasjonene hos advokatene og advokatfullmektigene.

Advokatforeningen har også avholdt flere kurs om tilgrensede temaer, herunder blant annet kurs i håndtering av krevende psykisk belastning over tid, sekundærtraumatisering og hvordan ivareta seg selv og andre i krevende arbeidssituasjoner.

5.7.2 To timer gratis arbeidsrettslig bistand

Advokatforeningen tilbyr to timers arbeidsrettslig rådgivning til sine medlemmer, både til medlemmer som er arbeidsgivere og medlemmer som er arbeidstakere. Det er to medlemmer av Advokatforeningen som er arbeidsrettsadvokater som yter bistanden. Tilbakemeldingen fra advokatene er at tilbudet oppleves som nyttig og ettertraktet av medlemmene. 

I tillegg til arbeidsrettslig bistand, får medlemmer også rabatterte priser på personlig karriereveiledning.

5.7.3 Mental helse

Advokatforeningen samarbeider med Moment, en landsdekkende aktør innen organisasjons- og arbeidspsykologi. Medlemmer tilbys jobbpsykolog, lederveiledning og kriseberedskap til rabatterte priser. Rabattprosenten som tilbys medlemmene er i løpet av 2025 forbedret.

Advokatforeningen tilbyr også medlemmer rådgivning hos Villa Sana, som er Modum Bads seksjon for arbeidshelse. Dette tilbudet er fullfinansiert av Advokatforeningen.

Det tilstrebes at alle medlemstilbud som gjelder mental helse kan benyttes digitalt, slik at medlemmer fra hele landet kan benytte seg av tilbudene.

5.7.4 Krisebistand

Hensikten med krisebistandsordningen er å hjelpe advokater i en vanskelig situasjon, og forhindre at klienter lider rettstap. Advokatforeningen kan om nødvendig engasjere en ekstern advokat eller andre fagpersoner til å bistå med dette. Målet for bistanden er at medlemmet igjen skal kunne mestre sin advokatvirksomhet, eller at advokatvirksomheten skal avvikles på en betryggende måte.

5.8 Advokatforeningens talenpris

Formålet til Advokatforeningens talentpris er å fremme god talentutvikling med å hedre en leder/prinsipal som utmerker seg i dette arbeidet. 

Prisen ble delt ut under Advokatforeningens årstalemiddag 20. november. Nicolai Løland Dolva i Advokatfirmaet Alver vant prisen. De to øvrige nominerte var Kine Fusche Jenssen i Advokatfirmaet Fusche Jenssen, Håvard Utstøl Jakobsen og Thomas Horn i Schjødt.

Juryen bestod av Audgunn Syse (leder), Johan Ivar Ansnes, Ali Butt, Martine Brun, og Usman Ivar Shakar.

5.9 Forum for de store advokatfirmaene

Medlemmene i Forum for de store advokatfirmaene er MP-er fra de 16 største advokatfirmaene i Norge. Temaene for møtene i 2025 var virksomheten til det nye Advokattilsynet og advokatfullmektigers arbeidstid.

5.10 Firmadagen for de 40 største advokatfirmaene

Firmadagen er et årlig arrangement for MP og styreleder i landets 40 største advokatfirmaer, med etterfølgende middag. Firmadagen er en møteplass hvor man får faglig input, og utveksling av felles erfaringer og utfordringer. 

Blant temaene på firmadagen i 2025 var den sikkerhetspolitiske situasjonen og advokaters rolle i denne, oppkjøp av advokatvirksomheter, tilsyn med advokatvirksomhetene og spørsmål knyttet til administrative sanksjoner overfor næringslivet. 

5.11 Lønnsundersøkelse og lønnskalkulator

I 2025 ble lønnsundersøkelsen besvart av over 3200 medlemmer, eller 48 prosent av målgruppen. Både svarprosenten og antall svar var rekordhøyt for tredje år på rad. Resultatene er tilgjengelige for alle medlemmer via vår lønnskalkulator. Lønnskalkulatoren gir både arbeidsgivere og arbeidstakere tilgang til detaljert lønnsstatistikk for ansatte advokater og advokatfullmektiger, og er et av våre mest benyttede medlemstilbud.

Lønnsstatistikken viser blant annet at advokatfullmektiger opplever en stor lønnsvekst sine første år i arbeidslivet. Startlønnen til advokatfullmektiger er høyest i de største advokatforetakene, men snittet ligger omtrent på nivå med gjennomsnittet for nyutdannede med mastergrad ellers i samfunnet. Etter 5-10 års erfaring, har imidlertid advokater opplevd langt større lønnsvekst enn gjennomsnittet i samfunnet. Størst er uttellingen i de største advokatforetakene, hvor snittet er 40 prosent høyere enn tilsvarende i befolkningen.

5.12 Bransjeundersøkelsen

Advokatforeningens årlige bransjeundersøkelser basert på fjorårets regnskapstall presenteres hvert år på Firmadagen. Advokatforetakene omsatte for totalt 27,3 milliarder kroner i 2024, opp over to milliarder på et år, som tilsvarer en vekst på 9,1 prosent. Justert for inflasjon var omsetningsveksten 5,9 prosent, den nest sterkeste veksten på over 10 år. Særlig imponerende er denne veksten med tanke på at advokatforetakene for første gang på lenge så en nedgang i antall advokater og advokatfullmektiger i 2024. Nedgangen fortsatte i 2025, drevet av antall nye advokatfullmektiger. Hva denne nedgangen skyldes er for tidlig å si. Advokatforeningen fortsetter å følge utviklingen nøye. Ved å sammensette tall fra Advokattilsynet og Brønnøysundregistrene med egne undersøkelser, gir Advokatforeningens bransjeundersøkelse medlemmene et godt overblikk over utviklingen i bransjen.

5.13 Medlemskommunikasjon

Advokatforeningens nettside og de digitale nyhetsbrevene er de sentrale kanalene for å holde medlemmene våre informert om kurs, seminarer og nyheter. Hver gang foreningen sender ut et nyhetsbrev blir det gjort en vurdering av om innholdet er relevant nok for målgruppen til at det fortjener plass i innboksen til travle advokater. Denne vurderingen skal sikre at det bare sendes ut informasjon som faktisk har verdi for mottakerne. I 2025 fikk foreningen et nytt utsendelsesprogram for nyhetsbrev, som vil gjøre det enklere å segmentere nyhetsbrevene bedre og at innholdet hvert enkelt medlem får blir mer relevant.

Advokatforeningen bruker også sosiale medier når foreningen markedsfører kurs og arrangementer og til å formidle mer generelle nyheter og oppdateringer.

Parallelt med den digitale kommunikasjonen legger Advokatforeningen stor vekt på å videreutvikle kvaliteten på medlemmenes fysiske møtepunkter. Det arbeides systematisk med å styrke det profesjonelle inntrykket medlemmene får når de møter Advokatforeningen og foreningens medarbeidere – enten det er i forbindelse med kurs, årsmøter, representantskapsmøter eller andre arrangementer.

5.14 Podkasten "Bits and bytes for advokater"

«Bits and bytes for advokater» er en podkast som handler om legal tech og kunstig intelligens i advokatbransjen. Til podkasten som ble lansert i 2025, inviteres gjester med god innsikt i temaene. Disse kan være leverandører, brukere eller representanter for akademia. Episodene er designet for jobbreisen, og er cirka 15 minutter lange.

5.15 Sosiale medier

Advokatforeningen er til stede på plattformene LinkedIn, Facebook, Instagram og YouTube.

Hovedkanalen har de siste årene vært LinkedIn, hvor foreningen for tiden har 9 358 følgere. Profilen på LinkedIn brukes til markedsføring av kurs og arrangementer, dele innlegg og kronikker skrevet av tillitsvalgte, og å vise frem foreningens rettspolitiske arbeid.

Facebook og Instagram brukes for det meste til å markedsføre sosiale arrangementer, samt dele bilder fra disse arrangementene i ettertid. På Facebook og Instagram har Advokatforeningen til sammen 9 400 følgere.

5.16 Advokatforeningen.no

Advokatforeningens nettside er en sentral informasjonskilde for medlemmene, med et bredt spekter av nyttig innhold. Her finner medlemmene rådgivning, oversikt over medlemstilbud, og detaljert informasjon om aktiviteter både sentralt og i kretsene. Man finner også løpende oppdaterte artikler med nyheter, informasjon om podkaster og blogginnlegg.

I 2025 lanserte Advokatforeningen en helt ny "Min side" for kretsstyrene. Denne løsningen gir kretsstyremedlemmer og styremedlemmer for Yngre advokater i kretsene samlet tilgang til relevant informasjon om egen krets, praktiske verktøy for å utføre vervet, i tillegg til dokumenter og maler som letter det løpende arbeidet. Advokatforeningen har også påbegynt arbeidet med å modernisere etterutdanningsregistreringen på nettsiden, slik at denne bedre tilpasses de nye reglene om obligatorisk etterutdanning som trådte i kraft 1. januar 2025.

Etter den store oppgraderingen i 2022 har nettsiden blitt kontinuerlig videreutviklet, med særlig vekt på økt brukervennlighet og mer effektive interne prosesser. Det store engasjementet fra medlemmene gjenspeiles i sidevisningene. Nettsiden har nå årlig rundt 1 million sidevisninger.

6 Gratis råd og rettshjelp til publikum

6.1 Advokatenhjelperdeg.no

Advokatenhjelperdeg.no er Advokatforeningens populære publikumstjeneste, der folk kan stille spørsmål til et utvalg advokater om hverdagsjuss, samt søke opp våre privatpraktiserende medlemmer. Siden inneholder også oppdatert informasjon om alle advokatvaktene rundt i landet. 

6.2 Advokatvakten

Advokatvakten er et gratis tilbud som organiseres av de lokale kretsene i Advokatforeningen, hvor det gis inntil 30 minutter gratis juridisk rådgivning til publikum. Tilbudet ytes av Advokatforeningens medlemmer. I 2025 var det advokatvakter på 37 ulike steder i landet. Hvor ofte advokatvaktene arrangeres og hvor mange advokater som er tilgjengelige, varierer fra sted til sted. Advokatvakten er et populært rettshjelpstilbud som blir hyppig brukt av publikum.   

6.3 Pro bono- prosjektet

Advokatforeningens pro bono-prosjekt innebærer at rettshjelptiltak henviser saker til prosjektet, som deretter føres for domstolene ved bistand fra advokatfirmaene Wiersholm, Thommessen og Wikborg Rein. Advokatbistanden er gratis, og Advokatforeningen dekker som hovedregel idømte sakskostnader ved eventuelle tap – finansiert ved sakskostnader som er vunnet i andre saker.

Målet med prosjektet er å bidra til å gi fri sakførsel til personer som trenger det, bidra til å bringe flere forvaltningssaker inn for domstolene og gi advokatfullmektiger saker å prosedere som ledd i å oppnå advokatbevilling.

I løpet av 2025 behandlet silingskomiteen 15 saker, hvorav fem ble henvist videre til advokat. Pro bono prosjektet har så langt tatt inn 21 saker. Av disse er to vunnet fullt ut hvorav en er anket, fem forlikt, og fire tapt hvorav to er anket. Fire saker er avsluttet på annen måte før hovedforhandling. Ni saker pågår.

  

7 Advokatbladet

Advokatbladet ga ut seks utgaver av papirmagasinet i 2025, og publiserte i snitt 3,3 nettsaker pr. hverdag på Advokatbladet.no. Redaksjonen består av cirka fire årsverk.

I hver utgave av papirmagasinet fokuseres det på et hovedtema. Dette var temaene i 2025:

Nr. 1: Kunstig intelligens, din nye kollega

KI hjelper advokater i tankearbeidet, og kan strukturere, finne svakheter, vurdere prosessrisiko og mye annet. Mange advokatfirmaer har tatt i bruk KI og lovpriser sitt nye verktøy, men gir investeringen umiddelbar verdi?

Nr. 2: På innsiden av retten

Sakførsel for ferskinger. Sparekniven slipes i sivile saker. Tips for å stå på prøven i Høyesterett. Ti bud for vitneutspørring. Hvordan håndtere pressen? Slik kutter du kostnader i sivile saker. Også distriktsadvokater kan håndtere store saker (intervju med forsvarerne i Frosta-saken).

Nr. 3: Kampen for rettsstaten

Etter at Donald Trump kom til makten i USA den 20. januar, har han utstedt presidentordrer mot advokatfirmaer, truet dommere med riksrett, trukket tilbake økonomisk støtte til Harvard og internert utenlandske studenter. I Tyrkia er elleve styremedlemmer i Istanbul Bar Association tiltalt for å spre terroristpropaganda. Over hele landet fengsles advokater som representerer regimekritikere. EU-kommisjonen er alvorlig bekymret for rettsstatssituasjonen i Ungarn. I Polen har nasjonalistiske Karol Nawrocki vunnet en knepen seier i presidentvalget, og mange frykter at han vil sette en stopper for ny lovgivning og den lovede reformen av rettsstaten i landet.

I Norge vekket jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg både politikere og medier opp av rettsstatsdvalen med sin påskeføljetong på Facebook om demokrati og rettsstat.

Samtidig har Norge og 16 andre land signert verdens første advokatkonvensjon, som forplikter landene til å respektere advokaters uavhengighet, og til ikke å bli identifisert med sin klient.

Nr. 4: Advokater tar samfunnsansvar 

Advokaters engasjement i samfunnsdebatten favner vidt: På Norges største politiske og næringspolitiske møteplass – Arendalsuka – kunne advokaters stemmer høres i diskusjoner om et bredt spekter av aktuelle temaer som balanse i arbeidslivet, nettovergrep mot barn, forvaringsdømtes vilkår, digital sikkerhet, psykisk helse på jobben, lederutfordringer i en internasjonal verden og skipsfart i kryssilden.

Nr. 5: Jobb-hjem balansen

Lange arbeidsdager, stress og uforutsigbarhet: I advokatbransjen strever mange med jobb-hjem-balansen. Nå krever styret i Yngre Advokater forutsigbarhet, og at advokatfirmaene lager tydelige retningslinjer for hvilke regler som gjelder for tilgjengelighet. YA har utarbeidet 101 råd til ansatte og sjefer.

Nr. 6: Etterlyst: Kvinner og mangfold

Advokatbladet har kartlagt kvinneandelen i landets hundre største advokatselskaper. Snart er hver fjerde partner kvinne i landets 25 største advokatfirmaer. Andelen kvinnelige partnere har økt med drøye ni prosentpoeng siden 2018. Kvinneandelen på jusstudiet har vært på over seksti prosent de siste femten årene. Advokatforeningens mangfoldsutvalg har hatt dialogmøter med landets 25 største firmaer, og arbeider med å utvikle verktøy som kan skape konkrete endringer.

Fortsatt økning på nett

Nettet er Advokatbladets nyhetsplattform. Temaene som ble skrevet hyppig om i 2025, var ferske avgjørelser fra Høyesterett og andre domstoler, partneropprykk, firmafusjoner og søkerlister til offentlige verv og embeter, trender i advokatbransjen, arbeidsvilkår og jobb-hjem balansen, studenter og jussutdanning, inntekter, omsetning og lønn, og høringer.

Nett-trafikken og antall brukere fortsatte å øke i 2025.

Hederlig omtale

Advokatbladet fikk prisen «hederlig omtale» i Fagpresseprisene for artikkelserien om barn i fengsel fra 2024.

Juryen uttalte: «For hva er egentlig virkeligheten bak en ofte støyende og overfladisk offentlig debatt? Det har redaksjonen villet finne ut. Men tall og statistikk, pågående intervjuer og såre samtaler har Advokatbladet satt søkelyset på en krevende side av rettsstaten, nemlig barn som dømmes til fengselsstraff, og problematiserer på en opplysende måte hvor krevende dette er for barna selv, for foreldrene, advokatene, domstolene og for de ansatte i fengslene.»

Annonsesalget

Totalt annonsesalg for Advokatbladets tre plattformer (papirutgaven, Advokatbladet.no og Advokatjobb.advokatbladet.no) var 3,39 millioner kroner, en liten nedgang fra året før.

Redaksjonsrådet

Rådet består av Emanuel Feinberg (leder), partner i Glittertind, Jens Johan Hjort, partner i Rekve Pleym, Rune Opdahl, partner i Wiersholm, Ida Andenæs, partner i Elden og Ida Brabrand, partner i Brækhus. Medlemmene i redaksjonsrådet fungerer som lytteposter for redaksjonen, og gir også tilbakemeldinger på Advokatbladets journalistikk og innspill til temaer og saker. Rådsmedlemmene er rådgivere for redaksjonen ved behov. Redaksjonsrådet holdes også orientert om journalistiske planer og utvikling, og om Advokatbladets budsjetter og lesertall. Rådet avholdt et møte i 2025.

8 Økonomi og drift

8.1 Konsolidert aktivitetsregnskap 2025

Advokatforeningens aktivitetsbaserte regnskap er inntatt i årsrapporten.

Konsolidert aktivitetsregnskap for 2024 har et aktivitetsresultat på kr 21,6 mill. kr. Det er i hovedsak netto finans overskudd på kr 18,3 mill. kr, som påvirker aktivitetsresultatet. Formålsprosenten for 2025 er på 81 prosent, dvs. at 81 prosent av alle kostnadene er fordelt ut på foreningens formål. Til sammenligning var formålsprosenten i 2024 på 82 prosent.

Sum inntekter er kr 90 mill. kr eksl. finansinntekter. Netto finansposter har et positivt resultat på 18,3 mill. kr. Kostnader til foreningens formål er 70,3 mill. kr og kostnader til administrasjon er 16,3 mill. kr. Fri formålskapital per 31. desember 2025 utgjør 159,6 mill. kr.

Advokatforeningen har etter hovedstyrets mening en solid og sunn økonomi som tilsier at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter hovedstyrets oppfatning gir det fremlagte resultatet og balansen med noter et rettvisende bilde av foreningens utvikling og drift. Ellers vises det til regnskap og balanse inntatt i årsberetningen.

8.2 Miljø og likestilling

Advokatforeningens virksomhet har vært drevet fra Universitetsgata 9. Foreningen har ingen fysisk produksjon og forurenser ikke det ytre miljøet. Advokatforeningen hadde per 31. desember 2025 48 medarbeidere i foreningen. Kvinneandelen er på 81 prosent. Sykefraværet i Advokatforeningen var i 2025 på 7 prosent mot 5,2 prosent i 2024. Det legemeldte sykefraværet var henholdsvis 8,6 prosent for kvinner og 0,9 prosent for menn. Det egenmeldte sykefraværet var på 0,9 prosent mot 0,7 prosent i 2024 for kvinner, og 0,7 prosent mot 0,7 prosent i 2024 for menn. Det ble ikke rapportert personskader i 2025. Advokatforeningen er tilsluttet bedriftshelseordning. I Advokatforeningens styre er det 8 kvinner (67 prosent) og 4 (33 prosent) menn, inklusive observatør fra yngre advokater.

8.3 Åpenhetsloven

Advokatforeningens virksomhet er omfattet av åpenhetsloven. Advokatforeningen gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med loven, og pålegger leverandører å etterleve internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og regler om anstendige arbeidsforhold.

9 Foreningsorganene

9.1 Hovedstyret

Advokatforeningens hovedstyre har avholdt 7 møter i 2025

Hovedstyret har i 2025 hatt følgende sammensetning:

  • Siri Teigum, leder (til 2026)
  • Kaare Andreas Shetelig, nestleder (til 2026)
  • Else-Marie Merckoll, medlem av arbeidsutvalget (til 2026)
  • Bjørn Dyrland (til 2026)
  • Karianne Tilseth Berg (til 2026)
  • Ruth Nying Frøland (til 2026)
  • Mette Yvonne Larsen (til 2028)
  • Audun Moen (til 2028),
  • Stian Trones Bråstein (til 2028)
  • Kristin Fagerheim Hammervik (til 2028)
  • Ingelin Morken Gundersen (til 2028)
  • Liv Silje Minde, observatør fra Yngre advokater (til 2025)
  • Astrid Rød ble valgt som Yngre advokaters observatør til hovedstyret på representantskapsmøtet 9. mai 2025.

Arbeidsutvalget i Advokatforeningen består av styrets leder, nestleder og hovedstyremedlem Else-Marie Merckoll.

9.2 Representantskapet 

Ordinært representantskapsmøte ble avholdt 8.-9. mai 2025. Møtet behandlet hovedstyrets beretning og foreningens regnskap for 2024.

Kretsledermøte ble avholdt 21. november 2025.

 

Tilbake til toppen