Advokatforeningens rolle i advokatetikken – et historisk perspektiv

Ønsket om en disiplinærmyndighet

I 1893 ble det fremmet forslag om en ny fagforening av advokat August Bonnevie. Bakgrunnen for dette var et ønske om en sterk disiplinærmyndighet hvor det kunne stilles spørsmål om hvordan en i et gitt tilfelle skulle opptre overfor sin motpart. Gjennom diskusjon og normgivende uttalelser skulle foreningen bidra til å skape kontinuitet og fasthet i de uformelle kutymene og etiske reglene som regulerte yrkesutøvelsen. Foreningen skulle også kunne avsi voldgift i saker om salær, men kun etter partens ønske. Det ble foreslått at den fremste sanksjonsmyndigheten foreningen ville ha, var retten til å ekskludere et medlem.

Det ble i forbindelse med dette satt ned en komité på syv medlemmer som skulle forberede dannelsen av foreningen. Under et møte 12. mars 1894 ble Den norske Advokat- og Sakførerforening (DNAS) konstituert med Bonnevie som formann. Det ble holdt «landsmøte av sakførere», der blant annet forslag til ny sakførerlov ble diskutert sommeren 1898.

Høsten 1900 ble det holdt landsmøte. Landsmøtet bestod av 108 advokater, hvorav 83 var fra Oslo. Det ble bestemt at foreningen skulle deles inn i seks kretser, der det enkelte kretsstyret skulle forvalte disiplinærmyndigheten med et nasjonalt fellesstyre som ankeinstans.

Disiplinærbestemmelsene skulle følge bestemmelsene i den foreslåtte loven for embets- og bestillingsmenn, med den forskjell at de skulle håndheves av standens egne organer istedenfor Justisdepartementet. Størst motstand på landsmøte vakte kapitlet om disiplinærmyndigheten, som likevel ble vedtatt mot 15 stemmer. Forslaget gikk imidlertid ikke gjennom i Stortinget. Regjeringen fremmet et forslag om ny sakførerlov, uten punktene om disiplinærmyndigheten og tvungen organisering.

1908-1997: Advokatforeningens kretser, Hovedstyret, disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnda

I 1908 ble dagens Advokatforeningen, da med navnet «Den Norske Sakførerforening» opprettet. Foreningens formål kom frem av vedtektene:

«Å søke de sedvanemessige regler for advokatvirksomhet fremmet i et korrekt spor».

I de påfølgende årene kom det flere uttalelser fra både kretsstyrene og Hovedstyret. Uttalelsene som var av allmenn interesse ble publisert i Advokatbladet, slik at det var mulig å innrette seg etter disse. De første skrevne regler om god advokatskikk ble publisert i 1946. Reglene utarbeidet på bakgrunn av uttalelsene fra kretsstyrene og Hovedstyret. Reglene var kun bindende for Advokatforeningen sine medlemmer. 

Advokatforeningen sitt tidlige virke hadde flere fasetter. Hva gjelder advokatetikken, hadde Hovedstyret og kretsstyrene en sentral rolle. De uttalte seg om god «sakførerskikk» og behandlet et stort antall voldgiftssaker som gjaldt konflikter mellom enkeltmedlemmer, og mellom dem og deres parter – også om økonomiske oppgjør. 

Regelsettet undergikk en omfattende revisjon i 1967, og ble kalt «Regler for god advokatskikk og kollegiale forhold». Kretsstyrene og Hovedstyret kunne av eget tiltak ta opp spørsmål, samt vurdere, om et medlem har opptrådt i strid med god advokatskikk. Medlemmer av foreningen og medlemmenes part kunne kreve uttalelser om god advokatskikk, om kollegiale spørsmål og be om uttalelse ved tvist om et beregnet salær.

I 1972 fikk Advokatforeningens sekretariat i oppdrag å utarbeide budsjett for en disiplinærnemnd. På det tidspunktet ble det blant annet pekt på at nemnda kunne være en ankemulighet for Hovedstyrets uttalelser. De første uttalelsene fra Disiplinærnemnda ble gitt i 1975. Noen år senere, 13. september 1982, ble Advokatforeningens disiplinærutvalg opprettet.

I årene som gikk, drøftet Hovedstyret sin rolle i disiplinærsaker. På dette tidspunktet kunne Hovedstyret ta saker til kretsstyret, samt bringe kretsstyrenes avgjørelser inn for Disiplinærnemnda. Anken måtte imidlertid være begrunnet. Hovedstyret kunne opptre som partsrepresentant dersom det ble besluttet at saken skulle tas til kretsstyrene eller at kretsstyrets avgjørelse skulle bringes inn for Disiplinærnemnda.

En så etter hvert, rundt 1990, behovet for å ha et tydeligere skille mellom den utøvende og den dømmende makt i foreningen. Disiplinærnemnda påpekte da at det var på tide å gjennomføre skillet, og det ble foreslått en geografisk inndeling av kretsene. Kretsenes beslutninger kunne bli anket til Disiplinærnemnda.

På dette tidspunktet lå Regler for god advokatskikk utelukkende til Advokatforeningen, og var kun bindende for Advokatforeningens medlemmer. Reglene ble revidert flere ganger etter at de ble skriftlig nedtegnet, og ble i 1991 harmonisert med regler som Den europeiske advokatorganisasjonen (CCBE) vedtok i 1988.

1997-2023: Disiplinærnemnden og disiplinærutvalgene

Disiplinærsystemet gikk i et tosporet system ved at klager på advokater som var medlem av Advokatforeningen gikk til det regionale disiplinærutvalget som førsteinstans, med mulighet for å anke til Disiplinærnemnda. Medlemmene av disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnda ble utpekt av Advokatforeningens hovedstyre, blant foreningens medlemmer.

I 1996 ble advokatforskriften vedtatt, og forskriften trådte i kraft fra 1. januar 1997. Dette medførte at Regler for god advokatskikk ble gjort gjeldende for alle advokater, og ikke bare medlemmer av Advokatforeningen. Utarbeidelsen av nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk ble delegert til Advokatforeningen i domstolloven § 224.

Disiplinærnemnden ble opprettet ved endringen av domstolloven som trådte i kraft i 1997. Av hensyn til allmennhetens tillitt til nemnden, var ikke advokatene i flertall. Det ble innført to lekmedlemmer i tillegg til lederen, en dommer, og to advokatmedlemmer.

Ved etableringen av den offentlige Disiplinærnemnden ble det foreslått at de regionale disiplinærutvalgene skulle være førsteinstans ved disiplinærklager, og at nemnden skulle være en klageinstans. Michelsen-utvalget foreslo at de regionale utvalgene ikke skulle være tilknyttet Advokatforeningen, men Departementet ga ikke tilslutning til forslaget. Departementet innordnet Advokatforeningens disiplinærutvalg i det nye disiplinærsystemet, slik at Advokatforeningens medlemmer sine saker ble behandlet i to instanser. Saker mot advokater uten medlemskap i foreningen ble behandlet i en disiplinærinstans. Bakgrunnen for dette var blant annet at Departementet fant at ordningen ivaretok tilfredsstillende saksbehandling, i tillegg til at de ønsket å nyttiggjøre seg kompetansen som var opparbeidet i arbeidet hos Advokatforeningens disiplinærorganer.

2023- d.d.: Eninstansbehandling av disiplinærsaker og ny advokatlov

Advokatloven innebærer en reform og forenkling av tilsyns- og disiplinærordningen. Dagens organer Advokatforeningens disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet vil bli erstattet av to nye organer; Advokatnemnda og Advokattilsynet.

Som et ledd i å få en god og ryddig overgang til nytt disiplinærsystem som kommer med advokatloven, vedtok Advokatforeningens representantskap i mai 2022 å stoppe inntaket av nye klagesaker i disiplinærutvalget med virkning fra 1. januar 2023. Klager på advokat fremsatt etter årsskiftet behandles i Disiplinærnemnden som eneste instans, i en overgangsperiode frem til den nye Advokatnemnda blir etablert. Disiplinærutvalgene skal ferdigbehandle pågående saker, og deretter avvikle sin virksomhet. 

Advokatforeningen huser fortsatt Disiplinærnemndens sekretariat, og har dermed fortsatt en rolle i etterlevelsen av de etiske reglene. Forarbeidene til advokatloven legger også opp til at Advokatforeningen skal ha sekretariatsfunksjon for den nye Advokatnemnda.

Hva gjelder utarbeidelsen av Regler for god advokatskikk, viderefører advokatloven § 37 Advokatforeningens rolle. Etter bestemmelsen kan Advokatforeningen utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan godkjennes av departementet, og har i så fall virkning som forskrift.

Videre har Advokatforeningen et fast utvalg, utvalget for advokatetikk, som fortløpende oppdaterer kommentarutgaven til Regler for god advokatskikk på Advokatforeningen sin hjemmeside, slik at den blir et godt hjelpemiddel for advokatene. Utvalget gir også uttalelser om konkrete etiske problemstillinger.

Advokatforeningen har også en rådgivningstelefon, hvor medlemmene kan ringe inn for å få råd knyttet til etiske problemstillinger de møter på i sin arbeidshverdag.