Domstolenes forhold til Regler for god advokatskikk

Regler for god advokatskikk er vedtatt som forskrift i advokatforskriften kapittel 12, og gjør seg dermed gjeldende for alle advokater, også de som ikke er medlem av Advokatforeningen. Det er i dag liten grunn til å stille spørsmål ved om domstolene har prøvingsrett.

Innledning

Regler for god advokatskikk er historisk sett et foreningsrettslig regelverk vedtatt av Advokatforeningen. Gjennom tiden har spørsmålet om domstolenes prøving knyttet seg til om, og i hvilken grad, tvistelovens regler om rettslig interesse gir grunnlag for domstolsprøvelse. I Rt. 2000 s. 1948 understreket Høyesterett at reglene anses som yrkesetiske regler som ikke kan håndheves av domstolene. Reglene håndheves derimot av Disiplinærnemnden, og gyldigheten av avgjørelser fra nemnden kan, i den utstrekning de må anses å gjelde rettigheter eller rettsforhold, prøves av domstolene.

Domstolenes prøvingsadgang

Brudd på Regler for god advokatskikk behandles som utgangspunkt etter disiplinærsystemet hjemlet i domstolloven § 227 og advokatforskriften kapittel 5. Disiplinærnemnden behandler klager på advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk, herunder om salæret advokaten krever er rimelig og nødvendig. Regler for god advokatskikk gjelder for enhver som driver advokatvirksomhet, også de som ikke er medlem av Advokatforeningen.

For medlemmer av Advokatforeningen var foreningens regionale disiplinærutvalg frem til 1. januar 2023 førsteinstans for klager på advokater, jf. advokatforskriften § 5-3 tredje ledd. Som del av overgangsordningen til Advokatnemnda etter ny advokatlov besluttet imidlertid Advokatforeningen inntaksstopp i disiplinærutvalgene. Alle klager innkommet etter denne datoen behandles derfor av Disiplinærnemnden som eneste instans. Avgjørelser fra Disiplinærnemnden kan ikke påklages, men avgjørelsene kan bringes inn for domstolene etter domstolloven § 227 siste ledd.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke typer avgjørelser som kan overprøves av domstolene er det alminnelige prosessrettslige utgangspunktet at det må vurderes ut fra søksmålsbetingelsene i tvisteloven § 1-3. Alle sanksjonsformene kan i prinsippet bringes inn til domstolene for å overprøves.

Disiplinærnemnden er avskåret fra å behandle spørsmål som er brakt inn for domstolene. Det følger av advokatforskriften § 5-3 siste ledd. I denne forbindelse kan det vises til saken i HR-2019-1948-U, hvor et advokatfirma reiste sak for domstolene med krav om fastsettelsesdom for at det innbetalte salæret var rettmessig, og anførselen om at advokatfirmaet måtte avvente utfallet fra Disiplinærnemnden ikke førte frem. Høyesterett viste til at en slik prosessforutsetning i tilfelle måtte ha uttrykkelig lovhjemmel, og at dette ikke forelå.

Her kan du lese mer om domstolenes prøving av Disiplinærnemndens avgjørelser.

Regler for god advokatskikk i domstolene

Regler for god advokatskikk er handlingsnormer og trekker opp rammene for advokatens opptreden ved utøvelsen av advokatvirksomheten. Brudd på Regler for god advokatskikk kan føre til disiplinære konsekvenser for advokaten dersom forholdet blir innklaget til Disiplinærnemnden. Opptreden i strid med god advokatskikk kan også få rettslige konsekvenser ut over fellelse i nemnden. I rettspraksis har det over en periode utviklet seg praksis som har sitt utspring i, og bygger på, Regler for god advokatskikk.

For domstolene er det reist flere saker som knytter seg til oppdragsavtalen og utførelsen av advokatoppdraget, herunder salærfastsettelsen. I den forbindelse er det verdt å merke seg at det kun er Advokatforeningens medlemmer som er pålagt å gi skriftlig oppdragsbekreftelse.

Her kan du lese om domstolenes prøving av salærfastsettelsen.

Domstolene har også behandlet spørsmål om brudd på Regler for god advokatskikk kan få betydning for advokatens bevilling, og resultere i reaksjoner fra Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden.

Her kan du lese hvordan domstolene har vurdert vilkårene for tilbakekall av advokatbevilling.

På strafferettens område er advokatetiske problemstillinger aktuelle ved spørsmålet om oppnevning av forsvarer, herunder om retten til fritt forsvarervalg kan opprettholdes i alle tilfeller. Motstridsproblematikk er særlig aktuelt på dette området.

Her kan du lese om innskrenkninger i retten til fritt forsvarervalg.

Videre er Regler for god advokatskikk blitt vurdert i erstatningssaker ved spørsmål om advokatens opptreden, ettersom de utgjør normer for god advokatopptreden.

Her kan du lese om Regler for god advokatskikk i advokatansvarssaker.