Hva betyr advokatloven for organisasjonsadvokater?

Det er flere nyheter i advokatloven som angår organisasjonsadvokater. Blant annet utvides kretsen av personer det kan ytes advokatbistand til.

I dag bygges rollen som organisasjonsadvokat på et unntak fra de alminnelige reglene om at advokatvirksomhet bare kan drives gjennom advokatforetak, jf. domstolloven § 233 første ledd. Dersom advokaten er ansatt i en forening eller et lag, og advokaten i det vesentligste yter juridisk bistand til medlemmene av organisasjonen, gjelder ikke reglene om enkeltpersonforetak og advokatselskaper.

I advokatloven, som nå er vedtatt av Stortinget, har organisasjonsadvokatene fått en egen paragraf. Etter loven er det ikke lenger noe krav til at organisasjonen advokaten arbeider i er en forening eller et lag. Organisasjonen kan ha hvilken som helst form. Det oppstilles derimot et vilkår om at enheten med organisasjonsadvokater ikke kan ha noe økonomisk formål med advokatvirksomheten. Med dette menes at organisasjonen eller enheten ikke skal ha et profittmotiv for advokatvirksomheten eller som formål å få økonomisk overskudd fra denne.

Videre er det ingen begrensninger for hvem advokatbistanden kan ytes til. Kravet om at bistanden i det vesentligste ytes til medlemmene tas med andre ord bort.

Bestemmelsen stiller ikke krav om at enhetene som har organisasjonsadvokater må ha et bestemt formål eller virkeområde. Enheten kan være opprettet alene med det formål å yte rettslig bistand.

Det vil etter loven være et krav om at når advokaten opptrer utad, må det fremgå hvilken enhet advokaten er ansatt i.

Loven inneholder også regler om at det kan fastsettes rammer for advokatbistanden som ytes – også hvor slike rammer ikke er oppsatt på forhånd gjennom for eksempel en medlemsavtale eller vedtekter og lignende.

Det kommer også tydelige bestemmelser om at en oppdragsansvarlig organisasjonsadvokat ikke kan instrueres av sin arbeidsgiver i faglige spørsmål. Advokat kan likevel pålegges å avslutte et oppdrag når dette er nødvendig for ikke å komme i konflikt med de ideelle interessene arbeidsgiveren har som formål å virke for.

Nytt ved loven er det også at enheter med organisasjonsadvokater kan klages inn for Advokatnemnda for brudd på Regler for god advokatskikk eller dersom klager mener at organisasjonen har krevd for høyt salær. I dag må klagene rettes mot advokatene alene. Enheten vil også være ansvarlig for at advokatvirksomheten foregår i samsvar med reglene for virksomheten.  Enhetene med organisasjonsadvokater blir dermed underlagt tilsyn av Advokattilsynet.

Det er fortsatt uvisst når advokatloven vil tre i kraft. Før det kan skje må det fremmes en ikraftsettingslov som også skal inneholde overgangsbestemmelser.

Bestemmelsen om organisasjonsadvokater er inntatt i advokatloven § 25, og kan leses på lovdata.