Forbrukeres angrerett – og hvordan du bør forholde deg

Angrerettloven trådte i kraft i 2014. Siden den gang har det skjedd en stor digital utvikling. Særlig under og etter koronapandemien har bruken av fjernkommunikasjonsmidler økt, noe som i større grad har aktualisert spørsmålet om loven får anvendelse på salg av advokattjenester til forbrukere.

Advokatforeningen har fått innspill fra Advokatfirmaet Legalis, samt bistand fra Advokatfirmaet Hjort til å utrede spørsmålet om og i hvilken grad angrerettloven får anvendelse på salg av advokattjenester til forbrukere.

Angrerettloven gjelder for salg av varer og tjenester til forbrukere. Den gjør ikke unntak for individuelt tilpassede tjenester, som advokattjenester. Der advokaten avtaler et oppdrag for en forbruker, og dette gjøres slik at oppdraget omfattes av angrerettloven, er advokaten forpliktet til å gi forbruker en rekke opplysninger forut for avtaleinngåelsen, herunder om angreretten.

Dersom disse opplysningene ikke er gitt, og forbruker ikke uttrykkelig har bedt advokaten om å begynne levering av tjenesten før angrefristens utløp, har forbruker rett til å utøve angrerett – også for allerede utførte tjenester.

Angrerettloven får anvendelse dersom det er tale om salg «utenom faste forretningslokaler» eller om «fjernsalg», jf. lovens § 1. Salg av advokattjenester utenom faste forretningslokaler er formodentlig mindre praktisk, slik at spørsmålet gjerne blir hva som skal til for at avtaler om advokattjenester regnes som «fjernsalg» i angrerettlovens forstand.

Der avtalen er inngått over telefon, video, e-post eller lignende fjernkommunikasjonsmiddel, kan det være tale om «fjernsalg». Det avgjørende vil her være om avtalen i tillegg er inngått som ledd i en «organisert ordning», jf. § 5 bokstav b. Terskelen for når vilkåret om organisert ordning er oppfylt, er ment å være lav. Digitale avtaleinngåelses- og oppdragsbekreftelsessystemer som noen advokatfirmaer har etablert, der forbruker gjennom en digital nettløsning registrerer seg og inngår avtalen med advokatfirmaet, vil kunne anses som en fjernsalgstjeneste.

Forbruker kan i slike tilfeller som hovedregel utøve angrerett innen 14 dager. Angrefristen utvides til 12 måneder dersom forbruker ikke er informert om angreretten, jf. §§ 20 og 21. Dersom forbruker kan utøve angrerett, er konsekvensen at forbruker som utgangspunkt ikke plikter å betale for de tjenester det er utøvd angrerett for. 

Advokatvirksomheter som kan bli ansett for å drive fjernsalg bør passe på følgende:     

  • Oppfyllelse av plikten til å gi informasjon etter § 8, blant annet gjennom overlevering av standard angrerettskjema. I Advokatforeningens mal for oppdragsbekreftelse er det inntatt et tillegg for advokatoppdrag for forbruker hvor det gis informasjon om angreretten.
  • Tilpasning av advokatens prosesser for avtaleinngåelse slik at advokaten sørger for at forbruker uttrykkelig ber om at levering av advokatenes tjenester påbegynnes før angrefristen utløper og at dette skjer på en slik måte at advokaten kan dokumentere dette i etterkant. Dette vil gi advokaten anledning til å kreve betaling av honorar for det arbeid som er levert frem til forbruker gir melding om utøvelse av angrerett, jf. § 26 første ledd.
  • Det sistnevnte kan også kombineres med en tilpasning av avtaleinngåelsesprosessen slik at forbruker bes gi avkall på angrerett for ferdig utførte og avsluttede advokatoppdrag i medhold av § 22 bokstav c. Advokatens avtaleinngåelsesprosess må i så tilfelle være egnet til å kunne dokumentere både at levering av tjenesten har begynt med forbrukerens uttrykkelige forhåndssamtykke, og at forbrukeren har erkjent at angreretten vil gå tapt når advokaten har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen.

Her kan du lese hele utredningen.