Digitalisering må ikke svekke advokatrollen

Mange offentlige løsninger er naturlig nok bygget rundt den som opptrer på egne vegne, eller personer som handler på vegne av en virksomhet. Advokaten passer ikke inn i dette. Vi representerer klienten, men vi er ikke klienten. Og vi er heller ikke en del av klientens organisasjon.

Det er velkjent og lovregulert at advokaten opptrer som fullmektig for klienten og kommuniserer på klientens vegne. I vår stadig mer digitaliserte hverdag blir dette en utfordring. Innloggingsløsninger med BankID og lignende er ofte knyttet til klientens egen identitet. Advokaten kan derfor ikke uten videre bruke den fullmakten klienten allerede har gitt. I stedet må klienten foreta særskilte tekniske delegeringer, dersom løsningen i det hele tatt åpner for det. Det som rettslig er en enkel fullmektigrelasjon, kan dermed bli unødvendig komplisert digitalt.

Heldigvis finnes det eksempler på at dette kan løses. Skatteetaten har en løsning der profesjonelle aktører som advokater, revisorer og autoriserte regnskapsførere kan få digital tilgang til klienters skatteforhold. Løsningene er ikke perfekte, men viser at det er mulig å bygge digitale tjenester som tar høyde for retten til å la seg representere ved advokat.

Det er nettopp dette vi trenger: løsninger som identifiserer og anerkjenner advokatrollen, med mulighet til å kommunisere med forvaltningen på klientens vegne, og med tilgang til de opplysninger oppdraget krever, uten å måtte tre inn i klientens rolle.

Advokatforeningen har vært opptatt av dette lenge. Allerede i 2020 samarbeidet vi med Digitaliseringsdirektoratet og flere andre myndigheter om en modell for digital representasjon. Tanken var enkel: Advokaten identifiserer seg med egen eID, advokatstatusen kontrolleres, klienten identifiseres, og advokaten får tilgang til det oppdraget gjelder.

Siden den gang har Norge blitt enda mer digitalisert. Stadig mer av kontakten mellom myndigheter på den ene siden, og enkeltpersoner og virksomheter på den andre, skjer gjennom portaler og selvbetjeningsløsninger. Dette er derfor ikke bare et spørsmål om brukervennlighet. Det handler om muligheten til faktisk å bruke retten til å la seg representere. En rett til å la seg representere av advokat mister verdi dersom den blir umulig å utøve fordi kommunikasjonen har flyttet seg fra papir til portal.

Regjeringen har selv pekt på utfordringen. I den nasjonale digitaliseringsstrategien slås det fast at offentlig sektor trenger løsninger som gjør det mulig å bli representert digitalt av noen med fullmakt, og regjeringen varsler videre utvikling av løsninger for digital representasjon. Nå haster det med at dette blir en realitet.

Digitalisering skal gjøre offentlig sektor enklere. Da bør den også gjøre det enkelt å være representert av advokat, noe loven allerede gir deg rett til og som er selvfølgelig i en rettsstat som Norge.

Jeg vet at mange advokater møter disse problemene i praksis, og vi trenger erfaringene deres i det videre arbeidet. Hvilke digitale løsninger skaper problemer? Hva må en god løsning for digital representasjon kunne? Send gjerne konkrete eksempler og innspill til meg eller min kollega . Innspillene vil være viktige i vårt videre arbeide med dette.