Advokatforeningens syv ønsker til den nye justisministeren

1. Rettshjelpssatsen og oppfølging av avtalen med Advokatforeningen

I juli 2024 inngikk regjeringen en avtale med Advokatforeningen om å regulere rettshjelpssatsen årlig i takt med prisveksten. Dette er avgjørende for å sikre at advokater tar del i lønnsveksten, slik at de fortsatt kan tilby kvalifisert rettshjelp til dem som trenger det mest. Vi forventer at Justisministeren følger opp avtalen om å få en ny forskrift på plass i løpet av mai.

2. Ferdigstillelse av ny rettshjelplov

I 2020 kom forslag til ny rettshjelpslov. Som følge av dette ble det i 2023 vedtatt nye regler  om økonomiske rammer i rettshjelpsloven, som vi håper snart trer i kraft.  Del 2 av lovforslaget som handler om virkeområder og stykkprisene gjenstår fortsatt. Det gjør også oppfølgingen av forslaget om å etablere en førstelinjetjeneste med advokathjelp, som ble utredet i 2023. Det er avgjørende at justisministeren prioriterer ferdigstillelsen av disse utredningene for å sikre en helhetlig og moderne rettshjelplov som sikrer befolkningen reell tilgang til advokatbistand.

3. Sikre Advokattilsynets uavhengighet

Ny advokatlov innebærer at Advokattilsynet har tatt over ansvaret for tilsynet med advokatene. For at Advokattilsynet skal kunne utføre sine oppgaver uavhengig og fritt, må det ikke kunne instrueres av departementet eller regjeringen. Justisministeren må derfor sikre at Advokattilsynet fjernes fra statsbudsjettet og sikres reell uavhengighet fra staten.

4. Sikre retten til å få dekket sakskostnader i forvaltningssaker

Dagens forvaltningslov gir mulighet for å få dekket kostnader når et vedtak blir omgjort, noe som sikrer at enkeltpersoner kan utfordre feilaktige avgjørelser. Utredningen om ny forvaltningslov foreslår å fjerne denne muligheten. Når regjeringen legger frem de varslede endringer i forvaltningsloven, må borgerne fortsatt sikres rett til å få dekket nødvendige utgifter for å sikre rettferdige avgjørelser.

5. Undertegne og ratifisere Europarådets advokatkonvensjon

Den varslede advokatkonvensjon fra Europarådet forventes å bli åpnet for signering under ministermøtet i Luxembourg 13.–14. mai 2025. Det ville vært fint om Norge var blant de første landene som signerer, gjerne sammen med de andre nordiske landene. Justisministeren bør aktivt forberede regjeringen på en rask ratifikasjon når konvensjonen er ferdigstilt. 

6. Styrke rettssikkerhet for barn i konflikt med loven

Barn i konflikt med loven utgjør en særlig sårbar gruppe som krever en egen og tilpasset prosess for å ivareta deres rettssikkerhet tilstrekkelig. Forskning viser at barn har begrenset forståelse av juridiske prosesser og er mer sårbare for press, eksempelvis i avhørssituasjoner. I dag mangler vi et helhetlig regelverk som sikrer mistenkte barns rettigheter i straffesaker. Blant annet finnes det ingen ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer for barn, og det er ingen juridiske garantier for at politiavhør eller rettsmøter gjennomføres på en måte som tar hensyn til barnets utviklingsnivå. Det er problematisk fordi det innebærer en vilkårlighet i om mistenkte barn blir møtt med riktig og nødvendig kompetanse. For å sikre en rettssikker prosess må det etableres særskilte straffeprosessuelle regler tilpasset barns behov. 

7. Domstolsprøving av forvaltningsvedtak

Domstolenes kontroll med myndighetene krever sterke og velfungerende domstoler. Uten domstolskontroll risikerer vi at feil i forvaltningen forblir urettet og borgernes rettssikkerhet svekkes. Mange enkeltpersoner og bedrifter i dag opplever at de står uten reell mulighet til å prøve forvaltningsvedtak for domstolene, fordi risikoen for å pådra seg sakskostnader er for høy.  Ved å heve terskelen for at den private part pålegges sakskostnader, kan vi få flere forvaltningssaker til domstolene, og sikre en bedre forvaltning.