Innlegg på markering av festskriftet "En fengslende historie - KROM 50 år"

Vi som er glade i rettsstaten, er opptatt av at all makt, må ha sin motmakt. Det må være en balanse mellom de verdier, hensyn og krefter som styrer samfunnsutviklingen. KROM er hevntankens, strenghetens og de enkle løsningenes motmakt i den norske strafferettsdebatten.  

Det er fristende å kalle dere den dehumaniserende strafferettspleiens motstandsbevegelse.

At dere har bidratt med innsikt og debattinnlegg om menneskeverdig kriminalpolitikk, om manglende rettigheter for fanger, om virkning av isolasjon – det har gjort en forskjell i den rettspolitiske debatten.  

En forskjell tror jeg det også har gjort at dere hele veien har gitt ansikter og stemmer til straffedømte og innsatte. Ikke minst har dette skjedd gjennom det årlige KROM-seminaret. Her har både nåværende og tidligere fanger fått en plass og en talerstol og deltatt i debatten.  

Vi ser, og forskning viser, at i den enkelte straffesak blir gjerne aktørene mildere stemt av å følge rettssaken, og av å få vite mer om den tiltalte. Jo tettere man følger hver enkelt sak, desto mer synes nyansene. Det er når man ser straffesaker på avstand, som gruppe og kategori, at man gjerne er streng og hard i klypa.

Slik dette gjelder i den enkelte sak, tror jeg det gjelder også på samfunnsnivå. KROMs evne til å inkludere, og gi ansikter til fanger har bidratt til å gjøre hele den norske strafferettsdebatten bedre. Og kanskje kan dette ha vel så stor virkning som å bringe frem forskning, innsikt og rasjonelle argumenter. Selv om man skulle ønske at det siste var nok – at den sunne fornuft var nok.

Dessverre tror jeg strafferettspleie er et særlig utfordrende område for rasjonell debatt. Problemet er at temaet vekker så mange sterke følelser – mens det finnes få effektive, intuitive politiske løsninger, som er lette å forstå. Dette bereder grunnen for symbolpolitikk, enda mer enn på de fleste andre områder. Politikk som føles riktig, men som ikke har effekt, eller som også har negativ effekt. 

På mange politiske områder er det relativt intuitivt hva som er god politikk. Økt foreldrepermisjon gir mer tid med barna, det skjønner alle. Flere kampfly styrker forsvaret. Mer penger til Vy gir mer tog. Mye av den politikken man intuitivt føler er riktig, er ganske enkelt riktig. Mange tror derfor at strengere straffer gir mindre kriminalitet. Sammenhengen føles intuitiv og riktig.  

Men som alle her vet; kriminalpolitikken og strafferettspleien preges av sammenhenger som er vanskelige å se, og som noen ganger kan være kontraintuitive. Det krever innsikt for å utforme god og effektiv politikk på dette området. Og det hjelper hvis man i tillegg har et humanistisk verdigrunnlag. For de verdier vi ønsker skal preger strafferettspleien, det er de samme verdier vi ønsker mest mulig av i samfunnet ellers – og som er den mest kriminalitetsforebyggende egenskapen noe samfunn kan by på.

Dessverre har jeg en følelse av at symbolpolitikk får stadig bedre kår – ikke minst på strafferettspleiens område. Det er krevende å få til en god strafferettspleie, og samtidig ønsker  politikerne rimeligere løsninger. Jeg er sikker på at befolkningen ønsker en kunnskapsbasert og human linje, men vi kjemper i motbakke. Populistiske politikere, enkle symboler, hevn, redsel, og en stadig strøm av delvis villedende nyheter og informasjon fra sosiale medier – gjør at KROMs motstandskamp blir stadig viktigere. Men kanskje også stadig vanskeligere.

Det er ikke lett å argumentere for en human strafferettspleie overfor mennesker som føler at forbrytelser skjer stadig oftere, at farer truer mange steder og at verden er utrygg. At det rent faktisk er motsatt, at kriminaliteten faller og har gjort det lenge, at livet blir stadig tryggere – det kan man kanskje høre om på Dagsrevyen. Men denne informasjonen setter seg ikke i følelseslivet på samme måte som de konkrete kriminalsakene – slik de skildres med stadig mer dramatiske virkemidler for å skape innlevelse med offerets situasjon – og med et etterlatt inntrykk av at offeret – det kunne ha vært meg eller en av mine.

Det jeg prøver å si er at jeg har en opplevelse av at KROM, som oss i Advokatforeningen, kjemper mot stadig sterkere krefter. Krefter som preger mye av vår tid. Men, med dere i kampen har dere kunnskapen, innsikten, engasjementet – og det humanistiske verdigrunnlaget. Og vårt håp er at det må bety noe, selv i våre dager.

«Irreversible, umettelige og inhumane fengsler bryter med grunnleggende verdier som integritet, menneskelige rettigheter og velferdsstatens normer» – skrev Thomas Mathiesen i sin liste over 10 grunner for å ikke sende folk i fengsel. Listen gir også 10 gode grunner til å engasjere seg i den rettspolitiske samfunnsdebatten, slik KROM har gjort i 50 år.

Tusen takk for KROMs bidrag til den rettspolitiske debatten – som er helt grunnleggende i en velfungerende rettstat.